Valgførebuing

Siden jeg kommer fra en annen kant av landet, så fikk jeg starte min karriere her i fy - fylke med blanke ark. Det er ingen som kjenner noen som kjenner mitt familietre.

Det har resultert i, at på alle de lister til valg jeg har satt navnet mitt på, så har det fått konsekvenser. Ikke forde jeg hadde så godt rykte, men det var ingen som visste noe negativt å fortelle heller. Første gangen skulle jeg være listefyll for arbeiderpartiet til kommunevalget.

Gjett hvem som kom inn. Etter fire år var det slutt, og klok av skade takket jeg nei når spørsmål om jeg kunne tenke meg å være listefyll kom opp., sånn hvert fjerde år.

Neste gang jeg takket ja, var da jeg fikk forespørsel om å stå på listen til soknerådsvalget på Pister. Jeg åkte inn med god margin. Da kom svigermor med en kommentar ; De kunne vel heller valgt en av sine egne.....

Etter det har jeg holdt tungen rett i munnen når spørsmål om styrejobb for velforening og idrettslag har kommet opp . Men nok en gang har jeg feilet. Etter partibytte ble jeg tilbudt styreverv i mitt nye parti, og i et øyeblikk i bevissløs tilstand, så takket jeg ja.

Og hva resulterer det i ? Jo o. Neste fredag skal jeg sitte fire timet på stand og fortelle folk hvorfor de skal stemme på mitt parti. Skrekk og gru. Jeg er jo enig med dem i to saker , men det er viktige saker, så da er det bare en ting å gjøre. På med lorgnettene og fram med programmet. Her må det pugges.

Alt for kunsten...

Planer er godt å ha. Jeg foreksempelvis, Jeg har god anledning til planarbeid.

Men om du bruker lang tid på å planlegge, trenger planen å være god for det? Nei.

På barneskolen var jeg flink i fire fag. Tegning, norsk , sang og svømming. Siden jeg

skriver både revytekster og mye annet møl, så datt en ny tanke inn i hodet mitt en dag jeg satt å la planer. Hva om jeg slo meg opp som kunstmaler? Etter å ha gått til innkjøp av en slitt gammel dokkevogge i N.M.S sin brukthandel (en må begynne i det små) i nabobyen, og anskaffelse av oljemaling av prima kvalitet, var det bare å sette igang.

Med tårer i øynene tenkte jeg på prinsesse- Vil ikke -. Når hun som ung kvinne,stolt viste frem en kunstferdig malt vogge som var plassert på hedersplassen i stuen. Med skjelvende stemme ville hun si; denne har min mormor malt.....

Nå sto det bare igjen å gjøre jobben! Instruksjonsbok hadde jeg kjøpt ,. jeg er da ikke helt dum heller, klart jeg måtte motta noen gode råd fra en som kunne. Mønsterark og kritt fulgte med. Jeg hadde ikke lest lenge før jeg forsto at dette var ikke måten å gjøre det på. Hvor vanskelig kunne det være ? Klart at jeg kunne tegne på frihånd. Å bruke mønster og kritt det var vel å jukse det. Første fase var å male grunnfargen. Bondeblå. Det gikk uten større problemer. Det var værre å finne motiv. Etter lengre tids studier av forslag fra instruksjonsboken satte jeg igang. Det satt en ridder høyt til hest på sin stolte ganger...

Selve prosessen frem til ferdig produkt skal jeg ikke komme inn på her, Men på ei blå vogge sitter det en ridder på noe som ser ut som en hest... og med fin rød skrift står det

Til Vilikke Jula 2006.

Denne opplevelsen hadde jeg rent glemt,- til jeg fant maling og mønster på lageret til Bromlemann. Siden jeg dagen før hadde gått til anskaffelse av ny piasavakost slo tanken ned i meg som et lyn, hva om jeg finner et motiv og maler på kosten? Jeg er ikke blitt stødigere på hånden , men ute på trappen står det en kost med mange fine farger på seg. Nonfigurativ.

Nå har jeg fått to jentebarnebarn til . Jeg har mere maling igjen på tubene så nå er det bare å finne vugger...Men det kunne kanskje vert en tanke å ta et kurs først?

Videreutdanning....

Jeg har arvet en gitar etter min mor. Det er en Hagstrøm med en spesiellt god klang.

Det er et aber med denne gitaren. Jeg har aldri tatt meg tid til å lære å spille. Men det skal jeg gjøre noe med. Full av overmot sendte jeg inn søknad til kulturskolen, på nett...

Under over alle under, jeg ble antatt. Ved skolestart fikk jeg et brev i posten. Tid og sted for oppstart , navn på læret og et ønske fra skolen om at jeg tok med en foresatt til første time.

Hvem er min foresatte? Det må vel være Bromlemann det kanskje. Nå er første timen forlengst over. Men da var farmor i ammetåka så hun var opptatt på annet hold. Neste time er tirsdag førstkommende.

Referat og opptak følger !

Oghvaharhendtiferienoversikt...

Så er det slutt på sommeren for denne gangen.

Klokken 8.10 presis passerte skolebussen i dag tidlig. Godt at det begynner å bli orden på ting.

Og hva har hendt av betydning, i sommer? Det aller største er at Bromlemann og jeg har blitt farmor og farfar til tvillinger. To herlige unger som lager gryntelyder som en kan høre inne i hodet lenge etter at en er kommet hjem. Nei, jeg har ikke begynt å høre stemmer, så ille er det ikke med meg enda, heldigvis. Det er lenge siden vi ble mormor og morfar. Kostas er allerede blitt skolegutt. Prinsesse vil ikke og Ingalille har startet i ny barnehage i ny hjemkommune .

Hele familien på fem har flyttet inn i nytt hus. Heldiggriser!

I Okka by bor barnebarn nr. fire, lille Fillifjonka, snart et år. Med mor og far og med farmor og farfar i nabolaget. Vi har jammen min santen mye å være takknemlige for.

De minste guttene jobber og jobber både helg og ukedager. Det er sikkert verre ting de kunne ha funnet på. Og hva har vi bedrevet i ferien? Vi har badet og hatt gjester i båthuset. Vi har vært på hytta to ganger med venner. Ellers har vi feriert på Voss og jubilert på Ås. Helgen som kommer er det 200 års jubileum i Det Kongelige selskap for Norges vel, men Bromlemann som nettopp kom hjem fra Alta har bestemt at det har han ikke tid til. Så er det sauesamling og valg. Det er Frukt og laksefestival og mere til, så vi trapper forsiktig ned.

Lullilulli har sovnet inn for godt, mett av dage, og Byasskatten har reist hjem etter tre mnd. på landet. Snart er alt som før. Snart er det nye spennende blogger å lese, fra Paaskeharen , Bergliot og Frk.Frekkesen. Jeg kan nesten ikke vente!

Alibi.

Bromlemann er en tusan på ferieplanlegging. Det betyr,; å få mest mulig ut av ingen kroner, og samtidig gjøre noe som er nyttig for ham selv.Vi har nettopp kommet hjem fra en firedagers fagtur til Voss. Jeg som lider av en snev sosial angst må forholde meg til yrkesbrødre og ikke for å snakke om, ,yrkessøstre som konverserer lett og ledig om viktige og uviktige saker. Å - SÅ - så nyskjerrige som de er....Det begynner omtrent som så ; jobba du i helsevesenet? nei. Å. Jobba du i skulen da ? Nei. Men du jobba i kommunen? Nei. Neste spørsmål ; Jobba du? Hadde de ikke visst hvem Bromlemann er, så ville jeg svart; Jeg går på sosialen. Men siden Bromlemann er litt av en kjendis i disse kretsene så er det uaktuellt. Det fungerer bedre når jeg tar styringen . Siden det alltid er et minefelt å snakke om familien, så gjør jeg det. Da har jeg overtaket. Da legger jeg ut om barn og barnebarn. Jeg skryter uhemmet av sjøeiendom og hytte, av rockemusikere og overingeniører og sønner på over to meter som jobber i reddningstjenesten, og for å mykne det litt, om barnevern som jeg har god greie på, siden en datter har vært sjef i uteseksjonen i Stavanger, og som om ikke det er nok... minstemann går på universitetet. Etter det spør de ikke mer. Og enda har jeg ikke nevnt at jeg har en svigerdatter som har sunget i Grand prix, og at hun skal ha tvillinger.... Bromlemann er en reser på loggistikk. Siden han skal på tjenestereise med jobben til hjemstedet mitt, ja så kunne han ta noen ekstra dager ...så kunne jeg være med. Snakker om å slå to fluer i et smekk. Ved å spare der det er mulig kan vi ha gravemaskin / med mann, til den nette sum av 5000 kroner dagen, og noe skal jo feriepengene brukes til... Var det noen som nevnte alibi?