Heksedans

Størst av alt er kjærligheten?

2011-10-28T13:53:00.004+02:00

Jeg kjøper aldri Se og hør, eller Sjå og høyr som det heter her jeg bor. Nei ,- det er ikke fordi jeg hever meg over den slags lektyre, jeg synes det er like kjekt med sladder jeg som de fleste andre. Men om jeg ikke kan motstå fristelsen pga en svræt fristende forside, så blir jeg alltid like skuffet når jeg leser saken.

Det blir lengre og lengre mellom hver blogg jeg skriver. Det er så vanskelig å finne noe å blogge om. Nå har jeg omsider forstått at jeg må ut av huset for å oppleve noe som jeg har en mening om.

Å reise til Metropolen og gå til frisør er en anledning til å fylle opp det tomme hullet oppi hodet mitt. Jeg styrer alltid inn døren til salongen en god halvtime før avtalen og synker ned i en myk sofa, og så er det bare å forsyne seg. Jeg skumleser Her og nå og Sjå og høyr og plutselig mener jeg noe. Jeg ser på alle de styrtrike halvgamle kvapsete gubbene med hestetenner a'la Thon og de flotte modellkonene deres, og så tenker jeg.... er det noen av disse kaksene som tror at de er elsket for sin egen del, eller sniker det seg av og til en ørliten tanke om at størrelsen på diamanten ble tatt i betraktning da de fikk ja hos skjønnheten ved sin side?
Kanskje kjøper de seg koner slik de investerer i vakre malerier. Eller er de bare narraktige? Hvor ble det av sannheten i sitatet der det står at;

Størst av alt er kjærligheten.....

Bedre lykke neste gang

2011-10-18T12:09:00.004+02:00

Siden jeg ikke er noe utpreget hagemenneske er jeg avhengig av at BlomsterFinn forteller meg når de forskjellige nødvendige operasjoner ute må gjøres. Som utplanting av løk for eksempel.
I år hastet jeg avgårde for å gjøre mine innkjøp første gangen han var på lufta. Jeg ventet meg annerkjennende blikk fra butikkens ansatte (her er en som kan sine saker) men stor var skuffelsen da damen sa : vi har ikke fått inn løk enda. Så så hun litt overbærende på meg og fortsatte: Det er nå litt tidlig enda.......

Hørte du det BlomsterFinn? Din kompetanse blir satt i tvil av en liten landsens ekspeditrise!

Så glemte jeg hele løken. Jeg glemte den helt til i går. Da var han frampå igjen BlomsterFinn. : Har du ikke fått løken i jorda enda så er dette siste sjangsen. I dag tidlig dro jeg de femten kilometrene til blomsterhandleren og skulle skaffe det jeg trengte.
Stor var skuffelsen da det viste seg å være utsolgt. Ja ikke helt, jeg fikk med meg restpartiet av perleblomster og krokkus.

Ja, ja. Så slapp jeg valgets kvaler. Bedre lykke neste gang.

Aldri så galt....

2011-10-17T11:12:00.004+02:00

Høsten er den beste årstiden. Så melankolsk og vakker. Jeg er et blått menneske.
Den siste uken har vert regnfattig, himmelen har vert høy og klar. Sammen med en venninde har jeg gått lange turer i skogen nede ved sjøen og oppe på fjellet. Her jeg bor er det mulig å få med seg alt dette bare på en tur.
Disse deilige turene ute i Guds frie natur har gjort oss godt, og vi har avtalt å gå tur to dager i uken heretter.

Men så kom den vonde fe herinn... Hun veivet met tryllestaven sin, slik at jeg som kom i fullt firsprang, trødde over og vrengte benet, havnet på magen og måtte bruke alle mine krefter for å komme meg opp på kne. Jeg presset trylleformelen min ut mellom sammenbitte tenner - fa**i******te, men det hjalp ingenting. Etter mye strev og møye greide jeg å komme meg hjem og på sofaen.

Nå har det gått tre dager og jeg er på bedringens veg. Jeg måtte avbestille time hos frisøren, men i skuffen ligger sølvtøyet ferdigpusset til Jul.

Er det nå det passer med "Aldri så galt at det ikke er godt for noe?"
Og i morgen er det tur igjen.

Er det noen som har glemt noe?

2011-09-13T12:05:00.003+02:00

Det sitter en grå liten pusekatt utenfor krambua der jeg handler.

Tolmodig sitter den der hver dag, og venter. Kanskje venter den på dem som reiste fra den når sommeren var over.

Den sitter slik plassert at den kan se alle som kommer med båt og de som kommer med bil.

Den blir tynnere og mere tufsete for hver dag som går. Kanskje forsvant den da dere pakket etter fine feriedager?

Dere ropte og ropte, og så måtte dere bare reise fra den. - Eller- tenkte dere kan hende at på landet finnes det så så mange

plasser å finne seg et sted å sove og så mange myser å spise, at det er helt trygt å "glemme " den igjen?

Vi håper at det finnes noen der ute som savner en myk liten kattepus og som kommer tilbake og henter den før vinteren

kommer

Heia Norge !

2011-09-06T19:58:00.004+02:00

I kveld Kan jeg kjenne et lite stikk av anger.
Jeg vet godt hvorfor jeg avbestillte Canal +, men at det skulle få slike følger! Om 15 minutter blåses landskampen mellom Danmark og Norge igang i Parken, og jeg skal høre den på radio.
Jeg liker å se på film, så da de andre kanalene var opptatt med reallity-tv, syntes filmkanalen å være et godt alternativ.

Helt til denne forfelige gruoppvekkende kvelden.

Jeg kan huske det som om det var i går. Det var fredagskveld. Bergliot var hjemme ,detektimen var over og hennes faderlige opphav sov i sofaen. Det var på tide å legge seg, men først måtte jeg se om det var noen fine filmer på Canal +

Jeg som før denne skrekkopplevelsen hadde viet livet mitt til å skåne familiens mannlige del fra all sedløyse, det være seg likt både når det gjaldt magasiner og film, fikk noe inn på skjermen som jeg straks så hva var.
Det samme gjorde Bergliot...hun så ut som om hun hadde vunnet milliongevinsten i lotto. Og det er klart, bare å se sin skinnhellige mor Sappe febrilsk for a hindre den store katastrofen, nemlig at noen andre skulle få et glimt av det hun helt ufrivillig hadde fått inn i stua, og så på kloss hold, var snadder for henne. Hun har til og med vært så frimodig å antyde at jeg sikkert satt å forlystet meg med slike filmer når jeg var alene.
Jeg skjelver enda når jeg tenker på denne grusomme tildragelsen.

Så nå må jeg finne meg i å høre landskamp på radio. Heia Norge.

Nattevåk.

2011-08-30T10:36:00.003+02:00

Jeg har forstått at det er visse regler å holde seg til for en blogger. I anstendighetens navn legger en ikke ut krenkende informasjon om venner og familie, heller ikke naboer eller andre bekjente, der vedkommende kan bli identifisert.....

I dag vil jeg bryte denne uskrevne loven og henger ut min aller beste venn.
Som så mange andre i dette liberale samfunnet vi lever i , har jeg samboer. Vi er til og med av samme kjønn, men der stopper likheten. Hun er en Sort og hvit border colli og lyder navnet Sprella. Egentlig heter hun Stella , men jeg vil ikke at hun skal forveksles med en annen ved samme navn..., og siden hun , Sprella altså ikke hører noen forskjellså går det greit.
Det er vel kanskje ikke helt uvanlig at samboere holder en våken om natten, men siden Sprella og jeg ble alene har jeg ikke fått en hel natts søvn. Hun kan ikke være alene. Om kveldene ligger hun i kurven sin og snorker så fornøyd. Det er forresten ikke det eneste hun gjør, men for ikke å virke ufin så sløyfer jeg den,..... men med en gang hun forstår at jeg har tenkt å legge meg spisser hun ørene og er anspent som en felestreng.
Etter en halvtimes søvn begynner spetakkelet. Hun skraper i golvet og piper, og er det riktig ille så har hun allerede tisset på kjøkkenet. Dette gjentar seg flere ganger, helt til jeg står opp. Da...sover hun sin uskyldigste søvn.

Jeg har forsøkt alle ting til og med hormonpreparater som jeg kjøpte på nettet, men nei. Det siste forsøket var å stenge henne inn i et stort bur av metall, men etter tre netter var det ramponert. Siden har jeg sovet på sofaen. Da er hun storfornøyd, men jeg som er raumatisk , savner den gode sengen min.

Klart jeg kunne tatt henne med på soverommet, men da hadde jeg hatt henne i senga, og der går grensen.
Jeg har en mistanke om at det er målet, men det skal aaaaldri skje!

Når fars sko ikke passer....

2011-08-14T12:38:00.006+02:00

I dag har Sprella og jeg vert på synfaring. De fire hyttetomtene som ligger i kommuneplan og er tiltenkt våre etterkommere -
ble tatt nøye i øyesyn. Nå er det snart gått ti måneder siden jeg ble alene. Før min mann døde søkte vi om å dele fra en liten bit av farsgården til hver av ungene, i tilfelle at ingen av dem vil flytte hjem for å bli bønder.
Nå er våre verste forutanelser om at slektsgården snart må legges ut for salg blitt en realitet. -Og det er jeg som må gjøre det. Helst ville jeg ha rømt fra alt sammen, men innser at det er en dårlig løsning.

Håpet er, at der ute går det noen som drømmer om en stor bondegård . Der arbeidsdagen aldri tar slutt men der en er sin egen herre .- Der det er så mange ressusjer at om en satser så er det ikke nødvendig å jobbe utenom bruket.

Den viktigste forutsettningen for å drive gård er at; en må ha lyst.
Min mann pleide å si at å være bonde er ingen jobb, det en annen måte å leve på. En lykke om du liker det, men en straff hvis ikke. Det ligges store forventninger på skulsrene til den som er utvalgt til å trå inn i sin fars sko.....

Og vips...så var den borte vekk

2011-05-13T21:34:00.005+02:00

Hvor ble det av den bloggen jeg skrev i går monn tro? Hadde det ikke vært for at jeg har fått kommentarer på mailen min, ja så hadde jeg sannelig trodd at jeg ikke har skrevet en blogg om Grand Prix.
Ja, for mac'en sier at jeg leter etter en blogg som ikke finnes.

Men det er noe som finnes. Det finnes i biltilsynets register. Der står det at jeg er eier av en STOR traktor, en Valmet Valtra, og hvis jeg ikke er snill og sender inn de data som trengs- ja så kommer de og tar meg, eller......ikke meg, men skiltene.
Det hjelper ikke at jeg sier at jeg aldri har eid en traktor. De tror meg ikke.

Nå vil jeg se om dette lille klageskriftet kommer på på skjermen, for jeg er helt sikker på at jeg har skrevet det.

Hovmod for fall?

2011-05-12T18:50:00.000+02:00

Godt plassert midt i sofaen med rødvin og sørlandschips, ble jeg vitne til at Stella vant den norske finalen i melodi Grand Prix.
Vinen hadde lavt syreinnhold, og godt var det. Etter å ha erklert høyt og tydelig hva jeg mente om melodi og framføring, affektert artist og falske tårer , ble jeg resolutt satt på plass av en nær slektning som er mere politisk korrekt enn meg. Det ble hevdet at mine betraktninger var rasistiske.

Siden har jeg ikke tilkjennegitt meninger om det norske bidraget med et ord. Når det i aviser og TV-program er blitt hevdet at hele europa sang "Haba haba" og at vi snart måtte starte en kronerulling, for neste år var det vi som måtte stå som arrangører av den stooore finalen. Selv da holdt jeg munn.

Vi måtte bare kvalifisere oss først, men det var jo bare en formalitet. Vi hadde vunnet, nesten.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Det ble ingen finaleplass... Det ble forsøkt bortforklart med at lyden var så redusert i sendingen som gikk i Spania...

Hvorfor er jeg da så indignert? Jeg burde vært henrykt over at jeg er normal. I det siste jeg har til og med grepet meg selv i å synge med når når sangen er blitt spilt ...........Haba haba....

Om å komme som en tyv i natten....

2011-04-26T08:48:00.005+02:00

De siste påskegjestene reiste i dag tidlig . Nå er det stille i huset. Jeg hører gjeterhunden snorke fra kurven. Den har et tilfreds uttrykk i fjeset, ...endelig skal det bli fred å få...
Gjennom vinduet kan jeg høre sauebjellene ringle. De overdøves av den fortvilte brekingen fra ei mor som mistet lammet sitt i natt . To netter på rad har reven vært å forsynt seg. Trodde de var trygge når beitet ble avgrenset helt inn til husveggen, men den gang ei. Kunne kanskje invitert noen av de ivrigste rovdyrforkjemperne til å komme å holde vakt. Ungfolket som knapt har hatt en blund på øynene hele påsken kunne hatt bruk for noen frivillige idealister. Det er en stor jobb å ha ansvaret når 207 lam er ventet til verden, og det attpåtil er første jordmorjobben.

Nå minker det for dagen. Jeg kjenner en stor beundring for arbeidet som er blitt utført så samvittighetsfullt.
Jeg håper , når de tenker tilbake ,at de ikke bare husker blodslitet, men også kjenner at det ga dem litt gleder -
denne første våren med ansvaret for så mange nye liv.

Og revefeller er på plass. Pass deg Mikkel !

Vegen videre..

2011-03-31T22:06:00.002+02:00

Det er fem måneder siden siste bloggen jeg skrev. Fem måneder siden verden gikk under. På min og Bromlemann sin 42-års bryllupsdag døde han fra meg. Livet blir aldri det samme . Nå må jeg gå vegen videre alene. Jeg skal ikke prøve å fortelle hvordan det kjennes, for det ordet som rommer smerten og savnet står ikke i noen ordbok eller leksikon. Det finnes ikke.
Det skal være lys i den andre siden av tunellen sies det. Kanskje er det så, men for meg synes det langt vekke - lyset.

Kaos

2010-10-22T15:07:00.003+02:00

Jeg elsker vann, men er ikke fisk. Jeg er skytte.

Når gode venner, som hvert år tilbringer ferien sin i båten sier ; I år har jeg ikke badet, så er det helt uforståelig for meg. Jeg trodde i min enfoldighet at det å bryte en speilblank vannflate, i et forfriskende morgenbad var det opptimale bildet på ekstatisk lykke, og var hovedårsaken til at noen velger båtferie.

Sånn er det ikke for alle. Men hvorfor må de da på død og liv feriere i båt?

Det er andre former for vann som jeg kan greie meg foruten. Det er det som drypper gjevnt og trutt , helg som uke, natt som dag uavbrutt bak oppvaskkummen Les; LEKASJE.

Det skjer i alle hus sier svogeren min,som er rørlegger. Men hjelper det meg? Nei!

Etter å ha lekt struts noen uker,....." Ne- hei, jeg kan ikke se at det missfargede feltet på parketten er blitt større." Og etter å ha hysjet på den påtrengende stemmen i øret som gjentok "Ædda bædda blåmann,"- Da, kommer stunden for erkjennelse.

Så må Bromlemann alarmeres, og overtales. Forsikkringselskapet Gjenstridige blir kontaktet og - neste dag, kommer en overordentlig hyggelig gutt fra et byggefirma og river skaper og parkett.

Nå er det gått seks uker. Tømmermann er sikret, nytt kjøkken er bestilt, og i lomma har jeg løfter om innflyttning i god tid før Jul.........

Men oppgjøret for skaden ble en vits, så nå Gjenstridige ,skifter vi selskap!

Snowflakes.....

2010-10-21T09:28:00.004+02:00

I dag kom den første snøen. De to morromennene i rogalandslokalen fortalte om såpeglatt føre i " bøyn", mens vi ,
Bromlemann og jeg, så ut på en skyfri asurblå himmel mens vi inntok frokosten med stort velbehag.

Bromlemann blåste i barten. Mang en gang har han jamret seg over kvaliteten på "lokalen", men nå gikk det over alle støvleskaft.

Men selv patriarker tar feil. Småfuglene forsto at noe var i gjerde. De pikket utolmodig på ruta og gjorde meg oppmerksom på at litt solsikkefrø ville vert godt nå når det ble så kaldt..

Siden jeg har vert husmorvikar hos Bergliot noen dager,( og det er ikke en jobb for hvem som helst, da hun er en veeeeeeldig utolmodig pasient,) - er både småfugler og villkatter blitt overlatt til seg selv.

Jeg hadde visst glemt hvor kald og våt og ekkel den aller første snøen kan være - Men,

Jeg tror kjøttmeisa kvitret takk- takk da jeg hutret meg inn.

Nisjejobb?

2010-09-14T10:29:00.003+02:00

Jeg har tenkt å legge ut en annonse der jeg tilbyr mine tjenester for spesiellt interesserte.

Siden minstemann ikke trengte meg lenger, har jeg vært på leit, Nå henger" minstepensjonistspøkelset"
på veggen, så det begynner å haste.

I mange år har jeg vært på utkikk, - og nå endelig - har det dukket opp jobber der akkurat min kompetanse etterspørres.

Siden Bromlemann, av forskjellige årsaker , har valgt å være hjemme og ta seg av farsgården, så er det tid for en innsats fra min side.

Det er to muligheter. Etter et laaangt liv med samme mann og fem unger,har jeg tilegnet meg egen evne til å se hva andre tenker.
Altså..Yrkestittel ; Tankeleser. Hvor anvendelig ville ikke jeg være for eksempel i politikken, eller kanskje i politiet eller....
Jeg kunne si ; Se meg inn i øynene. -Og med en gang kunne jeg, med hundre prosents sikkerhet si om vedkommende løy.

Den andre jobben må vel sies å være en kremjobb. Siden jeg har vært såkallt hjemmearbeidende, har jeg garantert - ingen bindinger hverken til politikk eller næringsliv. Når jeg dresser meg opp er jeg gaaaaanske stilig og ville være det perfekte valg for en hvær skipsreder som trenger gudmor.

Annonse er allerede utarbeidet og klar for publisering. P.S Kan ta imot gaver ; Høy verdi - ingen hindring.....

Når nettene blir lange -

2010-09-09T13:31:00.003+02:00

Jeg har vært husmorvikar hos Bergliot. Jeg har fått tegninger av apekatter og små perlekunstverk. Jeg har vært på fotballtrening og sett åtteåringen drible som selveste Maradona, og jeg har fått myke klemmer og forsikringer om at jeg er den beste mormoren i verden.

Under slike forhold gror bestemorsbevistheten, og jeg blir fylt av et ønske om å gjøre store og viktige bestemorting! Og gi litt tilbake for den lykken jeg får ta del i.

Den første forberedelsen jeg gjorde var å kjøpe garn. Nå stunder det mot vinter og en hver bestemor med respekt for seg selv
har et strikketøy mellom hendene .

Store planer er lagt. Innen påske skal alle ha en håndstrikket Mariusgenser levert fra mormor sin hånd.

Størrelsen kan være et problem. Tvillingene på et år må vel ha størrelse to år, ja, for fire er da for stort......
Fillifjonka på to, hun må vel ha str. fire selv om hun er lita for alderen,- og Kostas på åtte, han må vel ha str. ti, og Vil ikke ,som er fem, men like lang som broren hun må kanskje ha str. åtte, og Pingu Vil heller ikke hun er jo tre, men en kraftig dame, så fire blir for lite, hun må ha str.seks år da. Uff... hvordan skal dette gå?

Jeg får gjøre som bromleoldemor når hun deler ut sokker! Tømme dem på gulvet og så får de velge det som passer!

Sex opp og sex i mente

2010-09-04T14:58:00.004+02:00

Blir det aldri nok opplysning om sex? Ja jeg bare spyr altså. Klart at det er et viktig tema, men er det sååååå viktig?

Vi lever i et sexifisert samfunn, det er opplest og vedtatt. Fra de heftigste dusjorgasmer som du får når du bruker riktig såpe, ifølge fjernsynsreklamen, til den hese ,erotisk stønnende stemmen som reklamerer for den siste bilmodellen.

Alle mediene er med på " dansen om den ultimate orgasmen" På P3, som er en kanal for de noe yngre enn meg, gikk det et såkalt lavterskelprogram ,der de helt unge kunne sende inn spørsmål om sex og kropp. Dette kom jeg til å høre litt av.
Jeg er egentlig ikke så veeeeldig snerpete, men dette tok kaka. Uvisst av hvilken grunn,- kom jeg til å nevne dette for min eldste sønn, han som har hestehale og lang skinnfrakk, og som synger goth- rock på store konserter over hele verden, og - som har bilde av Mao på brystet.

Jeg angret med det samme det glapp ut av meg, jeg trodde han ville få seg en god latter. Stooor var forundringen da han uttalte, : Jeg må innrømme at jeg rødmer som ei ungjente, selv om jeg sitter helt alene, når jeg hører hva de kan få seg til å si forran en mikrofon.

I siste nr. av Vi over 60 var det kjekke tips om elskovskunst i støvets år. Men den aldersgruppen har da så lang øvelse at de er bortimot for proffe å regne.

Nå skal NRK p1 , altså statskanalen, lære oss resten. Sammen med hele resten av landet venter jeg i spenning...........

Fritt for kart!

2010-09-03T14:28:00.003+02:00

Det er blitt skrevet og filosofert over julebakst som snart står for døren.

Selv har jeg nå fått det aller viktigste i boks. Multer til desserten. Multer fra Trøndelag nemlig.

Før - var det min mor som hadde med de edle bærene når hun kom på julebesøk. Så - plutselig, var ikke min mor mere.
første Jula etterpå vanket det riskrem og stort savn.

Jeg hadde smått om senn avfunnet meg med at skulle det diskes opp med multekrem, så måtte jeg kjøpe dem i spann på
Helgøs matvarer.

Men - Skjæbnen står den kjekke bi - . Under et besøk på hytta, senhaustes et år - sto Bromlemann i nøken skrud under ei fjellbjørk og dusjet . (Han hadde fått en sånn plastposedusj av svogeren sin til Jul)

Plutselig, fikk han øye på noe gult. Bromlemann som er blitt noe alderslangsynt med årene, famlet etter brillene, og der -
rett forran ham var det et multebær. Og ikke nok med det! det var maaange. Det var så mange at julekvellen var reddet det året.

Da trodde vi at vi hadde funnet plassen. Men nei vi har aldri funnet et bær siden.

I år har vi plukket dem i Flatanger. Stooore modne multebær. Nammenam.

Du kan ingen ting ta med deg dit du går!

2010-09-01T16:23:00.003+02:00

I morgen skal jeg til tannlegen.
Når en har blitt så " moden " som meg, så er det ikke mange nye hull som dannes, det er mere vedlikehold.

Siden perleraden ikke er like blennende hvit som før så har jeg fått støpt en blekeskinne, med innstruksjon for bruk.

En liiiten dæsj blekemiddel for hver tann. Dytte på plass . gjenta prosessen en halv time morgen og kveld, i tolv dager.

Første dagen gikk greit. Andre dagen fikk jeg litt ising, men tredje dagen fikk jeg vondt i hodet.

Hellig overbevist om at det kanskje bare var et snev av influensa, hoppet jeg over en dag for så å prøve igjen!

Skrekk og gru. Jeg fikk vondt i hele kraniet. Nesebenet verket og tennene iste så jeg måtte holde munnen lukket.

Kanskje har blekestoffet smøget seg ned langs tannhalsen og ned i rota, for så å gå til angtep på hele benstrukturen?

Jeg har verdens flinkeste tannlege. Jeg ville ikke byttet ham for noen. Ikke forde han er flott å se på....eller - forde han synger på jobben, eller kanskje for at han setter bedøvelsen uten at jeg kjenner det, eller at han har slik en suggererende stemme.

I morgen skal han forskjønne smilet mitt. Hvem bryr seg vel om hva det koster?

Du får ingen ting ta med deg dit du går synger Cornelius.

Jo Ho. For det får jeg det så ! Tennene følger med.

5 års garanti ...oppdatering.

2010-08-29T14:17:00.002+02:00

For dere , som har vist meg medynk ,varme og sympati i denne vanskelige tiden da oppvaskemaskinen har vert ute av fungsjon.

Torsdag ringte sjefen på forettningen. Han var ydmyk og hadde masse forståelse for min u-utholdelige situasjon.
Jeg var høyrøstet og urimelig, som det hør seg i slike tilfeller. Jeg slengte ut påstander og viftet med 21-dagers retten.

Kunne jeg ikke være så snill å ta imot reparatøren som kommer i morgen? Dersom- hvis- såfremt- ifall maskinen ikke var i orden etter dette besøket ja da skulle det vanke ny maskin. Heeeelt sikkert.

Jo o. Så fikk han bare komme da.

Tidlig fredag morgen ringte han igjen. Jeg måtte sjekke om vannkranen var oppe !!!!

Ja vel? Jeg ga fullt trykk, og,- tror dere ikke den forbaskede maskinen ga fra seg et stønn og begynte vaskeprosessen?
Flause - flause - flause. Dette var for dumt! Jeg er en kløpper i å be om unnskyldning for ufin framtreden, og i hodet var unnaluringsmanøvertalen allerede klar.

Men av og til er løkka bedre enn forstanden. 20 minutter før full vaskeprosess og med blinkende røde varsellamper stoppet trollet igjen. Repparatør nr. fire skrudde den fra hverandre, og kunne fortelle at pumpa var overopphetet og tok ikke inn vann. Han skulle bestille ny del og komme tilbake om en uke..........

Da sa jeg ifra. Rolig og med stø stemme! "Nei, jeg skal ha ny maskin"
Svaret jeg fikk var foruroligende. "Ja tror du du greier det så".....

Så nå står det bare igjen å vente og se!

Med 5 års garanti? Phø!

2010-08-25T11:10:00.003+02:00

Oppvaskmaskina mi har gått til streik. Den er helt ny (to år er nytt hos oss.) Vi henvendte oss i butikken der den var kjøpt og fikk et mobilnummer vi skulle ringe. Dette var tidlig i juni. Omsider, etter mange forsøk, fikk vi kontakr med en reparatør. Han fikk nr. og navn på maskinen . Han beklaget så mye ,men de kunne ikke sende noen før om 14 dager.

Jo jo,- to uker kunne vi jo saktens vente.( Når en bor slik ute i huttaheiti får en finne seg i litt venting)

Da tiden var inne kom det en servisemann. Han rotet og skruvde, og omsider sa han at han trodde han visste hva som var galt.
Han skulle komme tilbake om en uke med den delen som var deffekt, men det ble ikke han som kom altså, for han skulle på ferie.

Lettere irritert godtok jeg dette. for hvor skal du vel hen?

Som det var lovet sto en ny mann på døra fredagen etter. Han hadde med seg ny del, men akk og ve. Da maskinen skulle testes var den fortsatt i streik. Rød i toppen begynte den unge mannen å lete etter flere feil. Å tenk,- der var det enda en del som ikke virket. Han beklaget at den delen hadde han ikke,men det skulle komme en ny mann neste uke. -Ja for selv skulle han på ferie.

Det gikk en uke og det gikk to. Da var tolmodigheten slutt! Jeg fikk fyrt opp Bromlemann, og han var ikke nådig da han tok fatt i den stakkaren i andre enden av tråden. Han beklaget men de visste ikke at maskinen vår ikke var i orden. Siden det var ferie så hadde de ingen å sende inn før tirsdag om en uke. ; Det passer ikke, for da reiser vi på ferie sa gemalen med streng mine.Mannen i telefonen holdt på sitt, og enden på visa ble at vi avtalte å legge ut nøkkel slik at Reodor den tredje kunne gjøre jobben ferdig.

Stoooor var skuffelsen og frustrasjonen da jeg vel hjemme fra ferie , skulle sette på en full oppvaskmaskin. Den sto å burte som før.

Denne gangen trengte jeg ikke å bruke tennveske! Bromlemann tok fyr helt av seg selv og ringte forrettningen. Vi har da litt peiling på kjøpsloven og vet at om feil ikke kan fikses etter tre forsøk, så har en rett på ny maskin.

Så kom det en ny oppringing fra verkstedet ; Det var bare oppført to besøk av elektriker hos oss , den tredje skulle de ikke ha noe for, så derfor hadde vi ikke rett på ny maskin, men de kunne sende en mann fredag om 14 dager.

Og slik står saken, Oppvaskbørsten er snart helt utslitt,- mon tro om jeg kan få en ny på garantien?

Ferieminner 2010

2010-08-24T13:30:00.003+02:00

Så er en kort og hektisk sommerferie over, og madammen er tilbake på nett.

I år hadde jeg satt meg mål for alt jeg ville få gjort på en uke.

1. Jeg ville ta min tante med meg på kirkegården, slik at hun fikk besøke sin manns grav. Min tante er sterkt bevegelses-
hemmet og har ikke hatt mulighet til å komme seg dit på 12 år.

2. Jeg ville gå på Krona og se sola gå ned i havet som en rød ildkule, for så å komme opp igjen etter en stund. Klart at jeg vet
at det var alt for sent på året,til å få med seg soloppgangen, men aligavel...

3. Så skulle jeg oppsøke to kusiner som jeg ikke har hatt kontakt med siden vi alle var pur unge.

4. Jeg ville møte min barndoms aller beste venninde, og vi skulle bli som barn igjen. Vi skulle le og gråte og oppfriske
gamle minner. Vi skulle fortelle hverandre små hemmeligheter og drikke minst en flaske rødvin hver.

5. Og sist men ikke minst - jeg skulle besøke mine foreldres gravsted. Jeg ville stå på kne og la jorda renne mellom fingrene
mine, lenge. Så ville jeg plante lyng, som et tegn på at snart er det høst.

Alt fikk jeg gjennomført. Trøndelag tok imot oss med åpne armer og deilig vær. Klart at alle klaget på den dårlige sommeren de hadde hatt, men i dagbladet sto det å lese at Midt Norge hadde hatt det beste været denne sommeren.

Så da så !

Nostalgi

2010-08-09T14:28:00.003+02:00

Jeg hører til dem som går inn under begrepet ; verdens første teenåringer. Regner meg som en 68'er.

Da de åletrange Lee-buksene kom ute i den store verden, skapte det et stooooort behov hos oss fjortisene i den lille gruvebyen hvor jeg bodde. Men , etter som slike bukser ikke var å få kjøpt fikk kreativiteten overta. Store fornuftige arbeidsbukser ble omhyggelig klippet og sydd inn. Selv er jeg ikke noen syerske, og den gangen var jeg ganske, for ikke å si veldig klønete.

Men ønsker en noe sterkt nok så skal ikke ti tommeltotter stoppe en. Min mor, som aldri hadde vært teenåring, syntes det var noe tull og ville ikke stille hjelp til rådighet, så jeg satte meg forran sveivemaskina .

Resultatet ble både godt og gale. Buksebeina ble så trange at sømmene måtte forsterkes om de ikke skulle revne, men rundt bakenden var det god plass. Jeg sydde bare på innsiden må vite, med mine skredderferdigheter var det heeeelt utenkelig å sprette opp i linningen.Vi kamuflerte buksebaken ved å strikke store lange gensere, og jeg syntes jeg var SÅ fin.

Min far, som var en meget sindig mann fikk jobben med å dra olabuksa av hvær kveld. Jeg lå på golvet mens han satt i gyngestolen sin , og han dro til han ble helt rød i fjeset og hvær kveld sa han det samme "Næi nå så toillåt skoil ein aldri ha sjett".

Det var med stor forundring, at jeg , ved et besøk hos Kapal i oljehovedstaden, fikk øye på et stativ med jeans, som fikk hjertet mitt til å hoppe over flere slag. Der hang de, akkurat som jeg husket dem, med trange bein og romslig bakende!

Jeg bare måtte ha en.
Etter hvert som årene har lagt seg rundt magen så må jeg si at buksen var svært behagelig på. Om den var fin? Nei!
Nå må jeg bare finne en sid genser så skal du få se fin dame.....

Gult kort Hummelvold!

2010-08-09T10:57:00.004+02:00

Jeg satt så bedagelig og slumret i yndlingsstolen min her en kveld i sommer.

På fjernsynet durte sommeråpent med Hilde Hummelvold. Jeg husker at jeg tenkte ; dette er du ikke så go' til. Hun var myyye bedre dama som jeg ikke husker navnet på, hun med trønderdialekten.

Det var som om hun kunne lese tankene mine Humlå. Et kort øyeblikk kunne jeg nesten banne på at jeg så spissen av ei hoggtann da hun dro leppene til side.

Beviset kom før jeg hadde tenkt tanken ferdig. Da sier hun med et ondskapsfullt flir..."Hva kan det ha seg at alle HATAR furu"?
Hallo!! Hvor har hun det fra? Jeg foreksempelsvis, jeg hater ikke furu, jeg elsker det. Ja, i alle fall før. Jeg har en hel stue kledd i rundtømmerpanel, jeg har furutak og furukjøkken og jeg har hytte med furukledning. Jeg kjenner hjertemuskelen klemme seg sammen i avmakt og sinne.

Men det blir verre. Som sannhetsvitner har hun hanket inn noen "gamle høner" (på min alder).
Illojalt - kakler de om alle furumøblene de har hivd ut av huset, for å få plass til mere tidsriktige saker. ; Fyt for de pig, som svogeren min sier. Judasser sier nå jeg.

Så sitter jeg her da, ved furudatabordet mitt og slikker sårene mine. Aldri i livet om noen interiørpredikanter skal få taket på
meg. Snart er "stilen" til madammen in igjen. Det er bare å vente.

Nybil .

2010-08-04T14:25:00.006+02:00

Vi har byttet bil, eller rettere sagt - Jeg har fått ny bil.
Den snertne peugoten med den store motoren har flyttet. Den er ikke reist til den store parkeringsplassen i himmelen, såååå gammel er den tross alt ikke. Den ble solgt . Det var ikke noen hvemsomhelst som kjøpte den heller, det var en ekte jurist.
Det stakk i hjertet da den dro. Jeg fulgte ikke den nye eieren ut etter handelen, og jeg vinket ikke.

Det har ikke vært lett. To ganger har vi reist til byen på synfaring.Til slutt sto valget mellom to modeller.
en Peugot og en Outlander. Det var vanskelig å bestemme seg. Og hva gjør en i slike situasjoner? Jo- o. En søker råd
hos den i familien som virkelig KAN bil.
Mange lange og alvorlige samtaler ble ført på telefonen. Yngste sønn som kjører redningsbil hos Viking anbefalte ikke den jeg ville ha. Det var så mye elektronikk,og de nye dislene stoppet når det ble kaldt. Han hadde tauet maaaange han i vinter.

Bromlemann var fornøyd, jeg så det på minen. Det er viktig med storbilfølelsen. Jeg bøyde meg for overmakta.

Jeg hadde avfunnet meg med tingenes tilstand helt til husets yngste datter og yngste sønn, i en vennlig passiar i sofakroken, bringer temaet på bane. SAMTALE;

Datter : Har du bestemt hvilken bil du skal ha ?

Mor :Ja. Vi har bestilt en Outlander. Yngste datter himler med øynene - :En Outlander? Er det ikke du som skal kjøre den?

Da er det selveste rådgiveren bryter inn ;
Sønn : Du får den aldri inn i garasjen.

Datter : Jeg trodde du skulle ha en liten lekker bil. Så dumt. Tenk å kjøpe en så stor bil , åsså på disse smale vegene!

Sønn : Du må nok lære deg å rygge etter speil. De er ikke god sikt bak i slike biler!

Datter: (tyter på sitt) Men far har jo så stor bil..

Jeg har sett doningen for meg i søvne. En enorm bil som ikke kan rygges. Jeg sitter bak rattet og kommer ikke av flekken,
og det er glatt, og laaaaang kø. Kanskje blir jeg sittende hjemme resten av livet.Helt avskremt, og i løa står det en bil som jeg aldri greier å manuvrere?

I morgen skal vi hente nyanskaffelsen. - Og jeg skal kjøre den hjem. Så det så!

Birri - Birri..

2010-08-03T08:02:00.004+02:00

Tittelen på dagens blogg kan vel få noen og hvær til å stusse. Nei. Det er ikke en avart av; Indian lovecall ,og ikke er det første linjen i teksten til fugledansen heller. Derimot er det et lokkerop. slik lokker altså du dine" bortkomne får" til kraftforbøtta.

Bromlemann er reist til heis for å føre tilsyn. Der oppe i himlaleite går flere tusen dyr og mye kan skje. De er i fare for både jerv og bjørneangrep, men det de bedriver oftest, er en form for risikosport.
"Utpå alpens isbelagte tinde" sang Lapplisa i ønskekonserten da jeg var liten, og nettopp som i sangen klatrer sauene opp de bratteste fjellsider og ut på de farligste opsene for å få tak i akkurat DEN grastusten. Og så uansvarlige er de , at de tar lammene sine med på denne farefulle ekspedisjonen.

Når den irrgrønne dotten er spist opp, oppstår det et problem . Det er tomt for mat , men nå våger de ikke gå tilbake, de tørr ikke hoppe fra den lille fjellhylla og i sikkerhet. Så står de der til de sulter i hjel - om da ikke Bromlemann og vennene hans, med livet som innsats, kommer å berger dem. Dumme sauer.

Men det er ikke bare gemalen som svever i livsfare, der -høyt oppe i fjellmassivet. Hjemme på ranchen går en" forskremd skjoraveng" og skal utføre de pliktene som følger med dette privilegiet å være "garakjærring"

I utgangspunktet er oppgaven enkel. Hvor vanskelig kan det være å fordele to bøtter sauegodt i to foringsautomater til femogtjue kopplam?
Bøttene er tunge, og grinda uhåndterlig. Jeg bestemmer meg for å sette maten utenfor , samtidig som jeg "smyger meg inn blandt de sultne skapningene. De trenger seg på og jeg sitter i klemma, like fast som da jeg tok metroen i Moskva i rush-tida. De klemmer pusten ut av meg, og med sølete kvasse kløver, tråkker de oppover beina mine. HJELP!

Jeg vet ikke hvor jeg tok kreftene fra, men som ved et mirakel fikk jeg lenset bøttene over grinda. Med nød og neppe berget jeg det meste av innholdet og greide å bakse meg fram til foringsplassen, hvorpå jeg fikk fordelt pelletsen.

I yr glede over å ha utført oppdraget til egen tilfredstillelse, og i et liiiiite øyeblikks uoppmerksomhet, datt jeg pladask på
magen i et "gytjebad"av gjørme og sauadrit....Fy..f
Godt at det var tidlig på morgenen, med lite trafikk. Tror jeg kom meg i hus - usett.

Sånn går no dagan...

2010-07-26T13:43:00.004+02:00

Stakkars Bromlemann. Etter flere uker med "stuttorv" i en ensom kamp mot tistlene, som har forsøkt å overta herredømme på farmen , i dag fikk han litt variasjon i arbeidet. I en hel uke framover skal det hentes stein.
Jeg har tilbudt meg å hjelpe, men heldigvis sa han "steinhenting er ingen jobb for fine fruer" , og piskade tror jeg han mente det.

Fra fredag kveld til søndag koste vi oss ved sjøen. Spiste reker og krabbe med øl og hvitvin ,og sov på naustlemmen.
Det eneste minuset var at store brennmaneter ødela badegleden. "De har ferie de også" sa Bromlemann, som er formann i vannskrekklubbenog ikke skammer seg over det.

Snart reiser vi på den årlige turen til Trøndelag, om det har sluttet å regne....

Nappe - Nappe..,.

2010-07-19T16:11:00.005+02:00

Jeg er" naturlig blond". Etter hvert som årene går er jeg bare blitt blondere. I morgen skal jeg til frisøren og friske opp fargen,
men jeg skal ikke klippe, nei langt ifra, det ordner jeg selv. Først vasker jeg manken, så kammer jeg håret glatt tilbake og lager en stram hestehale, hvorpå jeg klipper den rett av i en jafs. Jeg har fortalt frisøren om denne strålende fremgangsmåten. Frisøren min, som sogar er norgesmester i klipp, sier at " Det kan du godt gjøre ,som har et slikt hår"
Monn tro hva han mener med det?

Siden jeg er naturlig blond, som nevnt - så er det andre hårbelagte områder som jeg trenger å fiffe opp. Og siden jeg skal til byen i morgen så nyttet jeg anledningen å ringte hudpleiesalongen, for å bestille farging og voksing av vipper og bryn.
Men der kunne jeg ikke få tid. Det var stappfullt flere uker fremover.....Klart det, hvor hadde jeg tankene mine?...klart at de har andre saker å bruke voksen sin til . Pistrene som har en tendens til å stikke fram fra bikinien (den blir jo bare mindre og mindre) de Skal jo også vokses vekk. Når en setter kursen mot Søren,da må all uønsket buskvekst bort.

I Lykkeland hvor jeg bor har vi et flott SPA hotell. Når jeg har bestemt meg , så må ting gjøres promte, så jeg ringte for å bestille time. Jo- o ,de hadde tid. Men det kunne ikke bli noen voksing. Hvorfor det? spurte jeg; forde teraputten har ikke lært det ,var svaret. Men jeg trengte ikke bekymre meg , for de napper på gamlemåten med pinsett.

Ja ja. Nå er det gjort. Det ble ikke så aller verst, men vondt var det.

Håper i alle fall at kunder som skal fjerne kroppshårene - blir vokset....Pinsett er IKKE å anbefale!

Madammen gjør rent-;som en "hvit tornado"

2010-07-16T09:26:00.003+02:00

Eglingten, som Frk Frekkesen sa da hun var lita, - Egentlig skulle jeg blogge om 6 positive ting om meg selv i dag, men det får vente til jeg kommer så nogen lunde til sans og forsamling. Likevel vil jeg benytte anledningen til å takke deg Shy Bitch forde du tror at det er så mye positivt å hente hos meg!

Her på Paradisøya hvor jeg bor har vi opp til flere hus hver. Siden de står så nær hverandre så er det umulig å kalle det ene et sommerhus . Jeg kan liksom ikke pakke pysjen i en plastpose for så å trippe ned bakken og sove i nabohuset.
Løsningen sier seg selv, det blir å leie ut. Det følger skriftlig kontrakt med som leietaker får til signering. Der står det blandt annet at de skal gjøre rent etter seg når de flytter ut.

Men akk og ve ! De er så dårlige til å lese. Eller er lista for hygiene lagt såååååå lavt? Det kan naturligvis også ha en annen forklaring. De gir BLANKE BLAFFEN. Det samme skjer hver gang.

Madammen holder et laaangt og saftig kosseri for Bromlemannen sin. Han tier klokelig og venter til utbruddet er over. Han har hørt leksa før. Så finner hun fram bøtte og kluter ,klorin og grønnsåpe og går,- eller stapper med sinte sktitt ut av heimen.

Å vaske etter seg selv er ikke så lystelig, men å ta andres dritt , det er f..n meg det .jæ....ste som finnes.
Huset er et stoooort Fyfylkehus, med fem soverom store kott og mange skap. Vi pusser opp og prøver å holde en så nogenlunde standard , men bygningen er over 150 år så det kreves kontinuerlig innsats.

Så - de siste dagene har jeg skrubbet og vasket, støvsuget tusenvis av" daue flåger", ålt meg meg rundt i trange kott og "slopset" med klorin, pusset vinduer med små ruter og ført er språk som ikke høver seg en Lady.

Nå er jeg ferdig, Halleluja. Men det tar nok en tid før jeg er mitt gode gamle jeg igjen - med 6 positive sider?

Gledelig?

2010-07-14T10:06:00.003+02:00

Mellom gla'meldinger og agurkstoff dukker det opp nyheter av det mere alvorlige slaget.
På vår lokalradio pressenterer de i dag en sak som har rullet og gått hele morgenen.

En repressentant for barnevernet gjør rede for de vanskelige forholdene som mange barn lever under nå i sommerferien .
Bekymringsmeldinger kommer fra politi og skole, og naboer som klager over husbråk. Det er mange flere tilfeller i år enn i fjor.

Det GLEDELIGE er at nå har barnehagene og' blitt flinkere til å melde fra . Klart at jeg forstår hva han mener. Det har vært vanskelig å få barnehagepersonell til å melde fra om barn som ikke blir godt nok ivaretatt. Dette gir barnevernet mulighet til å gripe inn mye tidligere. Men å bruke ordet gledelig i en sånn sammenheng er helt absurd .

Uff. Nå ble jeg visst sur kjærring igjen....Det må være været..

Kjære H.kjærring...når du leser dette...

2010-06-30T16:53:00.004+02:00

Stakkars stakkars H.jærring. Du lever på havets dyp, og når jeg sier dyp, så mener jeg viiiiirkelig dyp. Der nede er det stille og kaldt. Ja , så kaldt er det, at du nesten ikke formerer deg. Jeg tror at mannen din heter H.brann. Du kan bli over hundre år, og mere enn tusen kilo.

Du er ikke "noe for øye" siden du kalles hai. Du er grønnbrun og du er dekket av skjell og tare.
Du har små øyne som sitter langt fra hverandre, og synet er veeeeldig dårlig. Det at det sitter en parasitt inne i øyet ditt gjør nok ikke synet bedre . Du skal vite at i dag felte jeg tårer for deg.

Det hadde seg slik.... jeg sto ved kjøkkenbenken og hørte på lokal'en , og der fikk jeg høre den triste historien.
Et dansk" fiskerteam" var i Boknafjorden . Det eneste de hadde for øye var å fange deg eller en av vennene dine. De måtte sette rekord.

Hva galt hadde du gjort dem ? Du bare svømte rundt i dypet i det kalde vannet og ante fred og ingen fare. Det hadde du gjort i over 100 år.

Det er ikke matauk de var ute etter som andre fangstmenn, disse svina, for kjøttet ditt er giftig. Da han som hanket deg inn ble intervjuet,hadde han problemer med å beskrive denne følelsen av lykke og uovervinnelighet han kjendte da han halte deg opp. Ja det var ikke akkurat det han sa , men det var det han mente! De brydde seg ikke om at du og vennene dine var "nesten" FREDET heller.

Senk dem i Kattegat. Det mener nå jeg.

Snusmumriken

2010-06-25T10:22:00.005+02:00

Jeg er verdens heldigste. Omsider ble jeg mormor, og sannelig, sannelig sier jeg eder....... nå er jeg blitt farmor til to.
Å skryte av "sine egne " er en vederstyggelighet . Det lærte vi tidlig vi som vokste opp på 50 - og 60 tallet.
Kanskje henger det litt igjen, for når jeg ble sprekkeferdig av stolthet over noe en av mine utrolig smarte unger hadde
oppnådd, dro jeg dobbeldyna over hodet på Bromlemann og skrøt uhemmet. Ingen måtte få høre hvordan jeg øste ut superlativer, og temperaturen var sikkert oppi 60 + før jeg slapp ham ut så han fikk puste.

Ingen liker disse kjærringene som ikke kan holde igjen.

Jeg fikk ikke mye skryt. Jeg velger å tro at det var fordi min mor kunne oppføre seg!
Den andre muligheten, at det var lite å skryte av blir, for grusom å ta inn over seg.

Å fortelle små historier om barnebarna er en stooor glede ,og nå vil jeg dele en en med dere.
Lille Fillifjonka er så flink til å snakke. Hun fyller ikke to år før sent utpå høsten, men har allerede et stort ordforåd.
Hun kaller Bromlemann for pappan til snorkfrøken, og det er passer jo godt på flere måter ...
Men noen ord er både lange og vanskelige , og da må hun ta en snarveg.
Snusmumriken var vrien, men hun tok utfordringen. Nå lyder han navnet Supikken......

Majestetsfornermelse..

2010-06-24T18:51:00.004+02:00

Jeg satt lett henslengt i "soffan" med kaffekoppen og så TV2. nyhetene. Helt uforberedt på hvilket kjempesjokk jeg skulle
utsettes for før sendingen var over. Innslaget handlet om turisme, og temaet var, at utlendinger som besøker Norge i år holder lommeboka tettere til brystet. Ja vel? Noen repressentanter for arten ble inervjuet og alle sa det samme; Oh, the fjells and the fjords are gorgeous. Så kom uttalelsen som rystet meg langt inn i sjela. Det var et par fra nederland som ytret seg.
Klart at jeg skulle vært på vakt da fruen fortalte at de hadde vin med seg hjemmefra , men da hun helt uoppfordret og uten blygsel så rett inn i kamera, og med fynd og klem hevdet at trønderne var sure, ja bent ut sinte , da satte jeg kaffen i halsen.

Det tok laaang tid før jeg fikk pusten igjen. Utsagn som "Hva ville du vært om du ikke var trønder? .........Skamfull naturligvis.
Eller Om du tok trøndelag ut av historiebøkene var bare permene igjen . En helgelending kan si at han er "nesten" trønder, men du hører aldri en trønder si at han er "nesten" nordlending.

Ja vel da. Kanskje er vi litt "fulle av oss selv" men en slik mangel på respekt må vel nermest kalles en majestetsfornermelse.

Kunne få misstanke om at reisekassen var tom, og at hollenderne var blitt bestukket av en missunnelig reporter....

St.Hansfeiring i egen strandsone!

2010-06-23T16:25:00.005+02:00

Er akkurat ferdig med å pakke i kjølebag og picknik kurv. Jeg tror jeg har husket alt. Hurra- England har skåret!
Som dere forstår, TV'en surrer i bakgrunnen....I år har det kommet et nytt punkt på huskelista.
Bromlemann fikk en jernpanne til å lage varme i på bursdagen sin, og den skal vi innvie i kveld. Derfor har jeg pakket ved og opptenningsbrikker i en sekk. Bromlemann bærer alt inn i bilen,og så går ferdenr over hump og haug ned til sjøen.
Tre grinder skal passeres, og det er jeg som er grindgutt. Ryddet litt i strandkanten i går. Flyttet stooore steiner slik at Kostas, prinsesse Vilikke og Pingu Vilhellerikke har god plass til å fange krabbe og finne skjell, når de kommer på fredag.
Kanskje, om det blir deilig vær, kan vi sove i naustet.Det er kjempekjekt.
Menyen i kveld er enkel. Pølser i pølsebrød,Heineken på boks, en litenconjac, og nysyekte boller ti kaffen, Blir visst bare Bromlemann og jeg, men det er duket for innteressekonflikt. Jeg vil være på brygga og kanskje bade. Bromlemann vil ut med båten og kanskje treffe noen kjekke mennesker
Det er ikke godt å si hvordan kvelden ender.
Ha en finSt.Hansaften alle sammen!

Gode ønsker

2010-06-22T10:25:00.001+02:00

Jeg har fått en Award. Den er fra Bergliot derfor betyr den masse. Etter som jeg er hektet på serier om demoner og lysengler, så har jeg forsøkt å orbe den fine plaketten inn på bloggen min. Så er det bare å vente å se om den dukker opp når innlegget skal publiseres. Bergliot har innstruert meg etter beste evne. Jeg skal skrive syv ønsker.
Egentlig har jeg alt og mere til. Det hadde vært lettere å finne syv ting jeg er takknemelig for, men jeg skal forsøke.

Jeg ønsker at alle jeg er glad i skal få være friske og lykkelige.

Jeg ønsker at jeg ikke flytter ut av hodet mitt og blir en byrde for mine nærmeste.

Jeg ønsker å ha evnen til å finne glede i de små tingene

Jeg ønsker at , ved bare å knipse med fingrene, skulle alle barn bli beskyttet fra sult og sykdom , redsler og savn.

I alle år har det vært kjent at mor ønsker seg en hagepolakk til Jul.- Et år var han visst ferdig innpakket, men så skulle han visst et annet sted.

Jeg ønsker at alle mennesker , om de er fattig eller rik, ung eller gammel sort eller hvit skal behandles med respekt, som likeverdige.

Og fred , naturligvis.

Uff. Dette ble alvorlig, men en kan vel ikke tøyse med ønsker. Tenk om de går i oppfyllelse....

Men aligavel..

2010-06-21T15:48:00.004+02:00

Snart er det tid for sandvolleyball i regionhovedstaden vår.
Da samles unge manner i alle aldre for å se stor idrett. Damer også naturligvis, selv om de ikke kan regne med å få like mye valuta for pengene. Shortsen er så myyy sidere og toppen dekker hele brystkassen på Maaseide og co. Det er for så vidt ikke noe nytt, at damene lar seg avspise med mere embalasje rundt lakrisen - enn sin mannlige motpart. De er så blyge , gutta.
Tenk bare på sladden på disse ekle filmene som sendes på canal+i helgene....
Dette er " skapnudistenes" store øyeblikk, - og familiefedres sårt tiltrengte kvalitetstid . Halvliteren med dogg på, sammen med damer i køttsmå habitter, det er noe annet enn sure kjærringer som gneldrer og maser fra morgen til kveld. En må da kunne unne far litt gøy, han som sliter og strever hele året. Men er det familievennlig?

Når søppelet er fjernet og sanden kjørt hvor enn den nå skal - står ett nytt kulturinnslag for døra.

Gla-Matfestivalen. Gudene skal vite vi har mye å glede oss til. Det er så myyye finere å være " godt i kakken" på et kulturarrangement, enn den flatfylla som ungdommen bedriver på ungkarsfestival.
Nei og nei, dette ble da en skikkelig sutregrineblogg . Dette skulle du holde deg for go' til Madam Mim,

Men- aligavel.....

Innkontinent jeg? nææææi

2010-06-18T07:24:00.005+02:00

Denne uka har jeg bistått som meddommer i tingretten . Hadde egentlig tenkt å melde forfall for jeg har hatt en sånn en ekkel hakkende hoste en tid. Dere vet, en sånn en som kommer når den absolutt ikke skal eller må komme.

Etter å ha konsultert Bromlemann tok jeg like vel sjangsen .

Presis kl. 8.45 tirstag morgen var jeg på plass . Vanligvis foregår rettsaken i en liten sal, med bare aktor, tiltalt og tiltaltes forsvarer, samt et dommerpanel på tre, ja og så diverse vitner naturligvis. Denne dagen, however, skulle selveste Julating sin store sal benyttes, og ikke nok med det, det skulle være maaaange tilhørere.

Jeg kunne tydelig se at den unge kvinnelige politiadvokaten ble litt stresset av denne nye settingen, og dommeren var ikke uberørt han heller. Det kriblet faretruende i halsen.....

Da retten var åpnet, og tiltalte med svak stemme startet forklaringen sin, fikk jeg den første hosteria. Det var bare helt umulig å stanse. Desperasjon, er vel det ordet som best beskriver hvordan jeg følte det. Forran meg på bordet sto det en mugge med vann. Det ble reddningen. Etter å ha konnsumert alt innholdet stoppet hosten.

Men alt har sin pris. Etter tre timer uten pause var saken over. Deretter fulgte forhandlinger om straffeutmåling på dommerens kontor og etterpå geleidet han oss ut . Da vi passerte toalettene hadde jeg et overhendig behov for et besøk, men jeg fikk meg ikke til å gå inn. Bare tanken på at dommeren skule vente utforbi dodøra var helt absurd.

Vel ute på gata ble det et kappløp mot "naturhreftene". Jeg tok peiling på det nærmeste kjøpesenteret. Vel inne brøytet jeg meg fram i rulletrappa, uten å be om unnskyldning- i fullt firsprang mot dodøra - som ikke var der. Begrunnet ombygging,
jeg hadde ikke tid til å lese mere. Ingen kafeer i sikte. Men der, i det fjerne kunne jeg skimte kulturhuset, og minnene om dets flotte dofasiliteter, under tidligere besøk,ga meg nytt mot.

Jeg hadde for lengst gitt opp å tenke på stilen, det var bare en eneste ting som betydde noe. Å rekke frem i tide.
Oppover gata, rett gjennom ungdomsgjengen som satt å koste seg i go'været, skrevende over ransler og handleposer, inn døra og ned trappa. Reddet tenkte jeg. Men hvor lenge var Adam i paradis? Kr. 5, sto det på døra.
Jeg satte meg pa en benk. Takk og lov at det var noe å sitte på. Etter å ha gravd i pengepungen etter en femmer, funnet den og puttet den i myntinnkastet, trodde jeg at jeg var i mål. Mynten passet ikke .
Når nøden er størst er hjelpen nermest heter det visst,- for inn fra sidelinjen kom en turist som var like desperat som jeg. Hun hadde hadde fått med seg at det måtte en oblat til , og sim sala bim, døren åpnet seg. Vi var reddet.

Takk ov lov for at jeg ikke fikk ei ny hosteri på vegen.

Hjemmelaget majones

2010-06-11T13:16:00.003+02:00

I dag hadde jeg tenkt å bogge om å lage majones.
Deilig , blank, passe krydret majones, uten det minste smak av olje. Jammi jammi!

Majonesen ble slik jeg ville den skulle bli, og mens jeg sto der ved kjøkkenbenken, såre fornøyd med meg selv,
lyttet jeg med et halvt øre på på radio P1 og programmet ; Rett på. I dag var det barneoppdragelse som sto på menyen.

Trenger foreldrene et kurs i barneoppdragelse?

Først må jeg få sittere Bromlemann ( han får helst hyn stakkar, men denne gangen viser jeg at han kan være ganske glup.
"Livet består av mange valg. Det aller vanskeligste er å velge seg foreldre"!

Når jeg ser på mine, hm. jeg mener våre, så kan jeg være enig med Bromlemann i at " lykka er bedre enn forstanden".
Vi startet familie tidligere før. Selvfølgelig skulle vi hatt et kurs. Det er underlig, at den aller viktigste oppgaven vi er satt til å utføre i livet, skal gå på gefylen, så og si. Naturlig vis er det FRP som kjemper imot. Det er en privatsak hvordan unger skal oppdras. Sexualundervisning og prevansjon er obligatorisk på ungdomstrinnet i skolen. La det komme et avsnitt om barnestell og oppdragelse også, med et videregående oppfølgingskurs når det kan komme til praktisk annvendelse.

Grensesetting var vanskelig før, og det er ikke lettere nå...

Er det noen som har lyst til å lære å lage majones?

Sånn er det!

2010-06-10T08:17:00.004+02:00

Lillemann har meldt sin annkomst. Kanskje. Lillemann er blitt 100 kg og måler 1,95 på strømplesten.
Han kommer på en stoooor motorsykkel og har kjæresten med seg. Om han kommer så kommer han etter jobben,
en gang mellom 19,00 og 24,00. Vi må ikke vente på ham,har han sagt, for det er jo ikke helt sikkert. -
Ja ? at han får det til, mener jeg. I den anledning , av Lillemanns komme så har jeg skiftet på senger etter Bergliot's
besøk . Jeg la meg ned på alle fire for å se om det lå noe under. Det gjorde det, men hva er det?
Det er nok Pingu sitt. Det har en psykadelisk grønnfarge med mørkere grønne flekker. Krokkodille tenkte jeg.
Men den er så søt, og den smiler så blidt... Den har rosa hår og horn og jeg skjønner at det er ei ku.

Det er ikke NRF og ingen telemarksku. Ikke jersy heller. Oi den mangler jo det aller viktigste! Den har ikke jur.
Det må være ei UFO-ku. Ikke rart at det er vanskelig for småtassene å forstå hvor melka kommer fra....

Flisespikkeri flisespikkera.....

2010-06-09T09:49:00.007+02:00

Ta godt vare på det du har, så har du det lenge, pleide min mor å si, eller...var det min bestemor?
Jeg har fulgt den filosofien hele livet, og nå angrer jeg bitterlig. Ta for eksepel huset. Det er ingen ting som er i stykker på orn'tlig. Baderomsmøblene er helt hele , - men de er så stygge. Tapetet med alle de fine fiskene på ,har løsnet litt i skjøten men det er vel ikke annet å vente etter 30 år. Vi er begunstiget med mange venner og bekjente. Alle har nyrenoverte baderom , med fliser på både gulv og vegger. Jeg kjenner det helt inn i hjerterota hver gang jeg kommer hjem etter å vert på visitt.

Jeg ble bitter og djupt krenket da lensmannen i Drømmeland sto fram i Dagbladet og uttalte at om misunnelsen hadde vært dødelig så hadde det ikke vært ei eneste levende sjel igjen i kommunen vår...

Tenk om jeg hadde dødd av misunnelse forde alle hadde finere bad enn meg, Uff og atter uff.

I dag kom det en snekker på innspeksjon. Han kunne love meg nytt baderomsvindu. Ja ,ja. Det får være bedre enn ingenting.

O Hoi besta, hvor er du?

2010-06-02T15:26:00.003+02:00

Etter å ha klikket og lest hundrevis av blogger holder jeg på å gi opp.
Hva jeg leter etter ? Det må da være klart som blekk ! Jeg leter etter modne bestemødre som jeg kan ha et "bloggerforhold"
til. Noen som har nogenlunde samme alder og innteresser som meg selv. Jeg kan se hvor begrensende dette ønsket er Men hei
et par tre stykker må da kunne framtvinges? Du kan gjerne både strikke, hekle og sy, men det er ikke noe krav. Fint om du liker å lese både både for deg selv og for andre. Jeg selv har lest både for barnehagebarn og på eldresentere, i kirker og - på revysenen.
Vi kunne for eksempel skryte av barn og barnebarn og henge ut gemalen, om en er så heldig" å ha han kvar"

Og - skulle det nå dukke opp en bestefar, så vil han bli godt mottatt ! Og så er det bare å smøre seg med tolmodighet...

Rosenborg og tilhørende herligheter

2010-05-31T21:40:00.000+02:00

Dårlig hukommelse hvem ?

2010-05-31T21:39:00.003+02:00

Som årene tusler avsted er det klart at hukommelsen blir så som så. Vi har fortalt vitser om emnet i flere tiår.
Nå er alle gamle gags borte vekk. Jeg vil ikke gå i detalj , men det er jo litt urovekkende.

Jeg har ikke sagt noe til Bromlemann, han hadde sikkert sendt meg på hjem. Så skjedde det noe. Her en dag kom
han inn på kjøkkenet til meg og samtalen lød som så;
" Hva er det han heter nå igjen, han jeg har solgt veden til"

Svar "Jeg vet ikke ,men heter han ikke H...land til etternavn?"

"Jo, jeg vet det, men hva heter han til fornavn?"

"Du får se i telefonkatalogen" Han leter febrilsk i katalogen og utbryter;

"Han står ikke her. Jeg finner både broren og mora, men ikke han...

Jeg ble så glad. Det er ikke bare meg. Hurra . Felles skjebne felles trøst! - men stakkars Bromlemann som har en sånn en viktig en jobb.....

Strek og krusseduller.

2010-05-31T12:38:00.003+02:00

Jeg har hatt besøk i helgen, og alltid når jeg har besøk, forsøker å få hjelp til å lære noe nytt på Mac'en min.

Den, om noen, som har sveipet innom - heksedans - i løpet av søndagen skjønner nok hva jeg har ervervet av ny kunnskap.

Men å forsøke å presse inn mere enn det er plass til på en gang, det er ikke smart. En må forsåke å la det sige litt.

Jeg har med megen møye og stort besvær lært meg å flytte materiale fra you tube til bloggen min.

Men i går kveld fikk jeg den nye kampsangen til Rosenborg på mail, og da ville jeg naturligvis transportere den til facebook .

Etter mange forsøk har jeg gitt opp, det blir bare krøller og krusseuller.

Jeg kunne naturligvis spørre Bergliot, men det er så forbasket flaut , når jeg ikke skjønner hva jeg skal spørre om....

Timebestilling hos Skrotnissen.

2010-05-30T16:38:00.004+02:00

Jeg har vært uten bil en hel uke! Når en bor laaangt ute i provinsen så er det problematisk.

Jeg kunne stille diagnosen selv. Nedslitte bremseklosser. Siden det ikke er første gangen jeg har hørt denne gnisselyden.

Først trodde jeg naturligvis at det hadde kommet en liten stein inn i skivebremsen ( det har også skjedd før) , siden det er lite fast vegdekke på paradisøya. Men nei. " Du får ikke kjøre en meter lenger med denne bilen" sa verkstedmannen strengt. Så pekte han på et st sted på julet " her er det metallspon ".

Ja vel da. Jeg skulle visst bedre , siden det ikke er første gangen. Men jeg trodde da ikke at det hastet såååå .
Dessuten sier Bromlemann at jeg aldti bremser. "Brems brems, e' du galen- du spinn'e igjønå svingen her i 60. Tenk omdu treffe ein bymann , som e' for sein'e te ferjå ?" Han holder seg krampaktig fast i setet , og er redd i øynene. "Ja, eg vett at statistikken e' go'e, men den dagen det sme'dle ja, då smedle det skikkelig't "

En kan si så mye rart når en er redd. Jeg tier klokelig, og nevner ikke alle de gangene han har sovet ved rattet og jeg har klypt'an i låret . Han sovner ikke igjen når han er sint! I Bromlemann's øyne må jeg være værdens mest håpløse sjofør, for han tror med hånden på hjertet at han kjører bedre i søvne, enn jeg gjør når jeg er våken.

Jeg naubad verkstedmannen om å få kjøre hjem, og fikk tilladelse, - under tvil. Aldri har det skrapet og skurret og hakket så mye noen gang. Tror Bromlemann få kjøre den på verkstedet, så kan jeg komme bak med børstraktoren.
Av to onder..............

En lise for sjelen

2010-05-30T10:30:00.001+02:00

Enda mere testing

Gorgeous George

2010-05-30T10:21:00.001+02:00

Enda en favoritt.

Testing testing

2010-05-30T10:16:00.002+02:00

Skjønne Chris på vei til helvete. God helg!

Dobbeldyne.

2010-05-28T07:56:00.003+02:00

For lenge lenge siden fikk vi en dobbel dundyne,av min mor, i julegave.
Min mor var ganske direkte, men denne gaven hadde en skjult budskap. Begeistringen var ikke stor fra min side.
Det fulgte dynetrekk og putevar med, så det fantes ingen grunn til å utsette prøveperioden. Jeg må innrømme at jeg så på hele greia som et forsøk. Stor var min forbauselse da jeg oppdaget hvor godt den fungerte. Jeg kunne, og jeg kan fortsatt stikke kalde føtter inn til Bromlemann, uten at han avvisende pakker seg inn i egen dyne og nekter meg innpass (hvor skal han vel hen?)
Han er lett å få tak i , å kype, når kan lager brommelyder om natta, og sist men ikke minst...dyna er brei nok til å holde avstand og være god og fornærmet når det er påkrevet.

Jeg har snakket meg varm om dynas fortreffelighet i jenteklubben jeg er med i , uten at noen av damene har latt seg friste til å forsøke. Så begeistret er jeg, at jeg kjøpte en ny til Bromlemann i fødselsdagspresang.
Den skulle yngste datter kjøpe i sin svigermors eksklusive sengetøyforretning . Jeg har ikke fått den i hende enda. Hun er så utolig glemsk.

Hører du det, Frk. Frekkesen? Den må avleveres før du drar på ferie!

2010-05-27T14:16:00.003+02:00

I dag har jeg vasket vegger og tak på soverommet.
Om det er noen som leser bloggene mine, så vet jeg at jeg slår meg selv på munnen. For jeg har sagt ,med fynd og klem, at i år blir det ingen vårrengjøring! Men hva skal en stakkars husbestemor gjøre når arbeidslysten forsvinner?

"Kom arbeidslyst å tving deg inn, her skal du motstand finne" , sier Bromlemann . Det kan han gjerne si, for Bromlemann arbeider sent og tidlig. Attpåtil er han utstyrt med en stor posjon arbeidsglede.

Jeg derimot, har lett både høyt og lavt etter litt pågangsmot. Jeg har til og med henvendt meg til høyere makter for å få hjelp . Jeg tror jeg ble bønnhørt, for i dag "fekk eg ånnå" som de sier på disse kanter.
Nå håper jeg bare at det vil vare.

Men kanskje det ikke er arbeidslysten som er kommet tilbake.
Bromlemann er hjemme i dag, og jeg vil for alt i verden ikke at han skal se hvor lite jeg får gjort.

Besøkshjem, Kanskje?

2010-05-26T18:14:00.004+02:00

Jeg har et annet ståsted i livet enn mine unge medsøstre hviss blogger jeg leser. Kanskje leser de min også, av og til.
Jeg er vel heller en bestemorsblogger, og burde finne meg venner blandt oldisene på nettet.
Det er ikke det at jeg ikke vil, men jeg finner dem søren meg ikke.

Når jeg leser om barneoppdragelse , foreldremøter og krangeler om husvask ,så nikker jeg gjenkjennende og koser meg.
Been there done that.
Mine unger er alle fløyet ut av redet. Til min store glede greier de seg godt i livet alle fem, og jeg er så uendelig stolt av dem.
Noe bra må vi da ha gjort Bromlemann og jeg.
Barnebarna våre legger seg trygge og mette hver kveld, - trygge på både mat og kjærlighet.

Ikke alle barn er like heldige. Både aviser og etermedier flyter over av vonde historier om vanskjøtsel av unger.
Vi prøver å stenge det vi hører og ser ute, men greier det bare sånn passe.

Det er nå, jeg gjerne skulle hatt noen bestemorslesere! Å vurdere å ta et fosterbarn er kanskje ikke å anbefale i vår alder,
men å åpne hjemmet sitt en helg i måneden for et barn er overkommelig . Det koster så lite, og betyr så mye for den som trenger det. Hei alle sammen... Der det er hjerterom er det husrom, det hette det før!
Det gjelder vel ennå?

Slanger i Paradis.

2010-05-25T08:18:00.004+02:00

Så snatr våren banker på døra popper det opp i avisene!. Flottplagen, Farlige UV stråler ved soling og , alle - nabokranglene. Reelle eller oppkonstruerte.
Den som har vært offer for tabloidavisenes forvrengning av sannheten, vet hvor frustrerende det er å lese historier om seg selv, der en blir framstilt som bygdetulling, og latterliggjort.
Fra Finnmark i øst til Mandal i sør sitter Ola normann å leser de mest vanvittige historier . De rister på hodet og tar en stor kaffeslurk , mens de takker sin skaper for at de kom seg vekk fra landet før bygdadyret tok dem.
Her på Paradisøya lever vi sånn nogenlunde i fred og fordragelighet. Likevel hender det at gammelt nag kan ligge og ulme under overflaten, - for så å bryte ut ved en givende anledning. Og det sier seg selv, da har det med nabogrenser å gjøre.

Som samfunnsutviklingen går, er den som eier strandlinje, forvalter av store verdier.
I alle tider , like visst som løvsprett i mai ,har grunneiere vært uenige om gjerdeplikt og sameksistens .

Så lenge uenigheten var mellom naboer, blåste den over av seg selv. Nå har det meldt seg nye aktører på banen, som meler sin egen kake. De hevder de har rettigheter. Fri ferdsel. De uttaler seg om en beitekvalitet , som er så dårlig at sauene våre ikke må beite i strandsonen. De nører opp under gamle konflikter, og springer til tabloidene med tips. De mener vel at det er helt uansvarlig at slike bygdetullinger skal sitte å forvalte slike verdier.

Beskyldninger og løgner i avisene er det vanskelig å beskytte seg mot. og - Til syvende og sist.......Who cares?

2. pinsedag og fotball på Stadion

2010-05-24T15:55:00.006+02:00

Nå har vi hatt to fine dager på hytta. Svært velfortjent.
Bare Bromlemann og jeg. I går kveld innviet vi det nye baderommet. Pumpedusjen virket som den skulle, men det er nok smart å såpe inn hele lægemet før en trør på pedalen ellers kan en bli stående igjen med såpe i ørene.
Pakket og reiste i dagtidlig, for å slippe å måtte stå i kø på timesvis. Bromlemann er invitert til årets toppkamp på Viking Stadion, med fin middag og utsyn fra vip - tribunen. Rosenborg - Viking.
Som ihuga Rosenborgfan håper jeg så indelig at seieren går til Trøndelag. Gemalen er helhjerta Viking, og tipper på 0 -0.
Selv foretrekker jeg å se kampen på T.V. Kanskje får jeg se både Storeulv og pappan hans på skjermen.
Storeulv,- eldste sønn er Liverpool tilhenger. Han har hatt mange tunge stunder de senere årene.Egentlig er han altetende,når det gjelder fotball, så nå gleder han seg uhemmet til V.M. Samboeren derimot, sier at hun dør litt hver gang hun MÅ se en fotballkamp. Det er ikke greit.
For gemalen min, er det nok triveligst å komme hjem med tap, - Da kan det vanke både kos og trøst.

Kommer han derimot i seiersrus, og synger : Det er Viking, det er Viking som kommer nå,- så kan det ta lang tid før trivselen igjen senker seg over heimen ..........

Identitetsskifte.

2010-05-21T21:50:00.004+02:00

Huset skal være vasket, m/ vegger og tak - skuffer og skap, og hagen skal være beplantet og fri for ugress til pinse, sa Bromlemor, og sendte meg et megetsigende blikk da jeg kom hit til Paradis som svigerdatter, for lenge lenge siden.
I mange år fulgte jeg påbudet. De senere årene er det blitt slurvet litt, men i år.....aldri har det vært så ille som i år.
Men noe er nytt. Jeg har, med hjelp fra Bergliot, fått ny hedding på bloggen min. Og ikke nok med det, den har fått ny tittel - og jeg har fått ny identitet. Det stilles ikke så strenge krav til heksedansen som til fugleperspektiv sa Bergliot. Med det mener hun at en kanskje burde være mere reflektert når en ser ting ovenfra.

Heldig vis sifter jeg bare navn,- ikke kjønn.....

Å besøke byen.

2010-05-16T17:26:00.004+02:00

For oss som holder til i provinsen, er det en opplevelse å reise til byen.

Allerede kvelden før, blir kleskap endevent for å finne antrekk en kan vise seg i blandt den mere urbane storbybefolkningen. Liksom byfolk får slite ut gamle filler på landet, får vi lufte finstasen når vi tar en bytur.

Lørdagsformiddagen salet jeg opp peugoten og stæsjet meg opp for en herlig dag i byen.

Dagen startet ikke bra. Overtroisk som jeg er, var det på nære nippet at jeg kanselerte hele greia, da jeg i farten knuste et speil. Alt som kunne gå galt for gjennom hodet mitt. Jeg hadde hørt en ulyd da jeg måtte bråbremse for en Volvo(den hadde jeg altså vikeplikt for) her om dagen. Og ikke nok med det , bursdagsfeiringen kvellen før var blitt livligere enn forventet, - kanskje var det tilrådelig å vente et par timer, sånn for sikkerhets skyld? Nei pytt sann.

Jeg tok avskjed med Bromlemann. Han veivet tilbake, helt uvitende om både speilet og alt som kunne skje.

Turen gikk uten problemer. Ble litt urolig da jeg møtte UP i Grådal, men de så ikke til siden da de passerte. Jeg hadde valgt sko med høye heler og følte meg faktisk ganske vel der jeg klapret rundt i butikkene. Sannelig var det ikke kommet en ny Cafe'mote' i Glubbgaten.

Utstyrt med en stor cafe latte og en skillingsbolle, fant jeg er bord med utsikt mot det pulserende livet. Den svake nordavinden gjorde at jeg hutret litt, men det lå pledd i stolen så dette skulle nok gå fint. Det er jo mai....Og jeg skal ikke sitte lenge.

Eldste sønn skulle komme å hente meg, før vi alle skulle dra på fest. Vilikke fylte 5 på fredag.

"Jeg sitter å ser på livet" sang Jan Teigen for lenge siden. Og det var nettopp det jeg gjorde denne lørdagen i mai. Og mens jeg så på livet, oppdaget jeg noen som satt å betraktet meg. en eldre ,halvfet mann , med et pløsete ansikt og sydlandske farger. Han studerte meg med utilslørt interesse. Jeg kunne godt ha vært denne opplevelsen foruten. Hadde det enda vært -.

en smukkas......... Nå skjønner jeg hvorfor noen synes det er befriende med hijab.

Kanskje jeg skal skaffe meg en?

Hunder forbudt!

2010-05-12T08:57:00.004+02:00

Her på Paradisøya hvor jeg bor har vi en liten landhandel.

Innehaveren strever med å holde lønnsomheten oppe. Reddningen er alle turistene som besøker Drømmeland i feriene. Hyttefolket legger ikke igjen så mye, de kan handle så mye billigere i byen.

Båtfolket derimot, svinger gjerne innom for å bytte ølkasser, og vaske klær.

Det er også mulig å få tatt en dusj på vårt lille handelssted. Folk som ferierer i båt er ikke så nøye med hygienen . Ikke med påkledningen heller forresten. Hvem bryr seg vel om disse fastboende tusseladdene som bor utenfor allfarveg? Det er langt mellom lekkerbisknene.

Sjusker - er vel en betegnelse som passer bedre. Når sommersola steiker, og det nermer seg

50 grader+ i det lille butikklokalet, som attpåtil er overfyllt med "sopihop" av en kakklende armada , da er det fristende for en innfødt å bare snu i døra.

Når en endelig har presset seg frem mellom halvnakne ukjente mennesker, og står for tur til å få betele, og en kjenner at det drypper på ryggen , når en da snur på hodet å ser at det renner en bekk av svette nedover brystkassen på en skinnmager mann og strømmen fordeler seg i en såte av glissent pjuskete grått hår, som kommer ut igjen som dråper, ........og det er der det drypper fra.......Det er da du får lyst til å skrike! Men du greier ikke trekke pusten, for den sure eimen av gammelt øl er blitt ganske påtrengende, og kan få deg til å spy. Du svelger og kommer deg ut i frisk luft.

På veggen utenfor vår lille landhandel henger det en plakat. Det er forbudt å ta med hunder inn i butikken! Burde det ikke heller ha stått; Ta på deg en skjorte før du går inn for å handle?

2010-05-11T08:02:00.003+02:00

Snart er det 17.mai. Nedtellingen har begynt. Jeg skal rope høyt "Hurra" sammen med Fam. Frekkesen. Gleder meg til byfeiring med korpsmusikk. Bromlemann skal ikke være med.

Bromlemann har så skrekkelig mye å gjøre.

Jeg har begynt å informere ham, sånn i det små, om hva som skal skje. At jeg reiser allerede dagen før, og at jeg skal videre til Bergliot for å passe Kostas, Vilikke og Vilhellerikke.

Bromlemann liker ikke at jeg reiser fra ham. Når slikt kommer på tale får han et sårt drag over øynene. Blikket blir anklagende, liksom forskende.

Han leter etter et ørlite tegn på dårlig samvittighet hos livsledsgeren. Men dengang ei...

Jeg har ikke bestemt hvor lenge jeg skal være vekke, og han har ikke spurt. Jeg har såkalt

"åpen retur"

Får jeg bunaden på meg monn tro? Utsetter å prøve den . Har nasjonaldagen 09 friskt i minne.Med et nødrop greide jeg å klemme meg inn i lundebydrakten. Det var ikke mye plass til å puste, og mat, ja nei det var det ikke snakk om. Det gikk greit å stå, når den først var på. Problemet var når jeg skulle sette meg. Jeg trekker pusten dypt inn og bøyer knærne. Så åler jeg bakenden forsiktig inn i stolen og slipper meg ned. Da skjer det. Tre "knepp" etter hverandre. Det lyder som mittraljøseskudd , men når jeg ser meg rundt, virker det som om ingen andre har hørt det.

De tre trykk-knappene som skal markere hvor midjen er , har gått opp!

Nå går jeg rett opp å prøver festplagget. Det skal ikke skje igjen at jeg hverken kan puste, spise eller sitte på nasjonaldagen! Jeg har da andre klær.........

Når en snakker om været...

2010-05-10T08:15:00.003+02:00

På lørdag var det konfirmasjon her i vår lille grend. To konvolutter og kort - og varme ønsker samt 200 kroner, var vår lille skjerv til det jubilantene enn måtte ønske seg.

Det var en aldeles strålende dag med sol på skyfri himmel. Opprømt og opptimistisk la jeg planer om å riktig få rusket opp i kvist og kvast i hagen på mandagen.

De som skulle slumpet til å ha lest blogger jeg har skrevet før , vet om mitt dårlige forhold til hagearbeid , og i dag er det mandag. Mandag 11. mai, og snøen laver ned.

Er det en liten demon fra det hinsidige som har tatt makten over været? Slapp den ut fra fangenskapet da vulkanene på Island begynner å spy ut glødende lava....Eller er det den globale oppvarmingen som gjør at jeg fikk "naglabet" ?

Det kan da vel aldri være meg som har manet den fram, snøen?

Tut og kjør

2010-04-22T14:26:00.003+02:00

Har hatt det travelt i dag. Nedtelling til klubbaften.

Skulle bare en tur til Sentrum for å handle ,etter at huset var vasket. Vel inne i garasjen oppdager jeg at det lyser et rødt lys inne i bilen min.

Jeg pleier da aldri å glemme å slå av tenningen? Hva skal dette bety?

Å ja, nå husker jeg det! Bromlemann fikk låne bilen i går, siden han skulle ha passasjerer. Bromlemann kjører en slags børstraktor med bare to seter i, Den er så skitten inni at en trenger overtrekksdress for ikke grise til klærne.

Utvendig er den fin, Det finnes vaskeautomat i Drømmeland.

Jeg vrir på nøkkelen. Paugotten hoster to ganger . Jeg gogler meg opp som en kalkun og setter kursen mot låvebrua der Bromlemann har en av sine viktige telefonsamtaler. Før jeg får fram en lyd, løfter han hånden. Som en konstabel som dirigerer trafikken ,forbyr han meg å si et ord.

Samtalen drar ut. Bromlemor tilbyr meg raust å ta hennes bil, men så lett slipper han ikke unna. Jeg rygger børstraktoren ut av garasjen og er uhyggelig nær hushjørnet, på min ferd ut av gårdsplassen. Vel nede på hovedveien gir jeg godt meg gass så grusen står som en sky bak meg. Jeg ser Bromlemann i speilet . Han glemmer å snakke, og håret står rett opp som en kost.

Jeg bruker lang tid på butikken. Hevnen er søt!

Kakebakedag-

2010-04-20T20:36:00.003+02:00

Det er ikke så ofte jeg baker kaker lenger.

To ganger i året blir det min tur til å ha klubb, og etter som førstkommende torsdag er klubbdag, så må jeg bake .

Først tenkte jeg, la meg lage noe enkelt. Sukkerbrød med vaniljekrem og melisglasur.

Jeg bruker å fortelle alle, at mine bløtkakebunner ALDRI faller sammen. De blir høye og luftige hver gang. Litt for kjepphøy kanskje? , for i dag kolapset "kunstverket".

Det fulgte mange F- ord da jeg skrapet kaka i bossbøtta.

Men, hvorfor gjøre det enkelt ,når det kan gjøres vanskelig? Jeg baker en kake med mange ingredienser tenkte jeg. En riktig utfordting. Kakebunnen ble et syn, men jeg var ikke i mål.

Det skulle lages både fyll og glassur. Om det var mye arbeid med bunnen, så var det ikke

mindre med finish'en. Lady golden glov. Yndlingskaken min ble fylt og pyntet etter beste evne.

Ikke så aller verst , tenkte jeg, og stakk pekefingeren ned i bollen,for å smake. Det manglet definitivt noe. På kjøkkenbenken sto en skål med en stivpisket eggehvite og en med raspet appelsinskall, ingredienser som riktig skulle gjøre susen....

For sent . . Gjort er gjort og spist er spist som han sa, reven i Hakkebakkeskogen.

Men jeg baker ikke ny kake. Ikke F....

Farmorprivilegier

2010-04-17T10:24:00.004+02:00

For en tid tilbake fikk jeg et "kremoppdrag".

Eldste sønn - som er tvillingpappa - hadde fått time på Universitetssykehuset for kontroll av Lillesnuppa.

Lillesnuppa skulle både i røntgen og til ortoped, og da sier det seg selv,at noen måtte passe Snuppeluppen.

Snuppeluppen har et noe frynsete rykte hva tolmodighet angår. Han er ualminnelig sosial og blid, og trives absolutt best med liv og røre omkring seg.

Så snart pappan og Lillesnuppa forsvant inn på Lab 10 - startet farmor og snuppeluppens vandring. Rundt omkring, i alle sykehusets koridorer, satt pasienter og pårørende å ventet på tur.

Det er noe magnetisk med en tvillingvogn, den liksom trekker alles blikk til seg.

Og når Snuppeluppen, i tillegg lener seg forover i vogna og betrakter alle han møtermed et våkent og intenst blikk, samtidig som han smiler sitt største tannløse smil - ja, da er ingen upåvirket.

Det samme skjer på hele ruta. Forbi gynokalogisk poliklinikk - gastronomisk - kardiologi -

og urolog - . Gamle og unge. Ansatte som pasienter. Grå og nervøse, i rullestol og tilkoblet slanger og drypp, - De smiler tilbake ti Snuppeluppen og noen er mistenkelig blanke i øynene.

Jeg ble varm i hele meg.

Takk for at jeg fikk vere med og dele denne fine opplevelsen.

Å tro på det ene eller det andre.

2010-04-14T11:25:00.004+02:00

Her om dagen lanserte jeg en ny teori for Bromlemann.

Teorien har jeg sugd ut av eget bryst! Den lyder som så ; ungdomstiden er den tiden da en må gjøre valg. Voksentiden (25 - 50) er tiden da en må leve med de valgene en tok.

Siste delen av livet, skal en angre på valgene som ble tatt.

Bromlemann syntes det var en morsom påstand.

Jeg prøvde teorien på Bromlemor (min 86 år gamle svigermor)

Hun nikket med det kloke hodet sitt ,og da, som så ofte ellers, var vi helt på linje.

For lenge lenge siden, slukte jeg bøker med masse kjærlighet i, og gråt så snørr og tårer strøymden når jeg så filmer a'la Lovestory på TV og på kino.

Nå liker jeg å sitte i sofakroken å se på serier om demoner , hekser og vampyrer når Bromlemann er ute på en eller annen turne.

Det handler om det samme. Å ha god tro.

Forfengelighet. En dyd og en last.

2010-04-13T17:28:00.003+02:00

Jeg og hele min slekt er ualmindelig lyse i huden. Derfor er drømmen om en dyp gyllen sommerbrun farge utopi.

Utallige ganger oppgjennom barndom, ungdom og middelalder har jeg rigget meg til i en lun krok for å trosse naturens uomtvistelige sannhet. Resultatet var alltid det samme. En hissig rødfarge som forsvant etter noen dager, og skurver på en solbrent nese.

Etter å ha feriert på et båtdekk i flere uker hver sommer, har mine to svigerinner opparbeidet seg den fargen som jeg alltid har ønsket meg.

Grønn av misunnelse har jeg sett hvordan tennene deres har blinket Colgatehvitt i de solbrune fjesene.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe! De har fått mange hundre skrukker på halsen. Det er faaaaaarlig med for mye sol!

Etter å ha brukt selvbruningskrem noen somre, har jeg endelig sett lyset. Etter noen timer i

sola, kan jeg nå, når jeg ser meg i speilet, se en svak etterlengtet bruntone.

Vekk med krukker og tuber med dyre kremer og fram med den gode gamle spenolen

HURRA det virker!!!

Kjekt og gale.

2010-04-11T18:28:00.004+02:00

I dag har Bromlemann og jeg tatt første turen på motorsykkelen denne sesongen.

Det ble ikke lange turen, men det var herlig lell. Det gir en helt spesiell følelse av frihet å suse avgårde på en stor sykkel. Og best av alt , ingen kan se hvem vi er . De sitter der i bilene sine og ser rett på oss, og kanskje tror de at vi er ungdommer?

Vel hjemme igjen oppdager vi at Sprella, gjeterhunden har ramponert to dører og revet en list av veggen på stua. Hun har løpetid og har store adferdsproblemer når hormonene raser i skrotten.

Først måtte mye flis kostes opp, og ettrpå var det langkost og vaskefille.

Vi sa ikke et ord, hverken Bromlemann eller jeg , den fine turen satt enda i kroppen.

Men to dører må skiftes ut, derom hersker ingen tvil.

Faunakriminalitet

2010-04-10T14:41:00.004+02:00

Jeg må legge føljetongen min til side for mere pressende saker.

Etter at vårsola har bestemt seg for å sette fart i voksteren til både løvetann og andre tenner,så hadde jeg min første økt i hagen i dag. Eikeløvet fikk jeg fjernet før jul og hundebæsjen før

påske , så det var greiner og kongler som sto på agendaen.

Hagearbeid er ikke favoritthobbyen min, så - mens jeg raket med lange seige tak, hadde jeg satt all tankevirksomhet på vent. Jeg setter ikke store krav til fjellhage bed og plen ,men jeg blir fysisk og psykisk helt forstyrret når moder jord tar til å brøyte seg opp gjennom singelen.

Bromlemann, som har 200 mål å stelle, bryr seg heller ikke om hagen. Og i motsettning til meg kjenner han ingen skam når bjørnebærris og løvetann innvaderer uteplassen.

Etter å ha gravd og hakket ugress til ryggen har verket og knokene blødd,

i mange år , mens jeg har tryglet om et lass med singel der den begynner å forsvinne,

fikk jeg er godt råd fra en nabo .

Grovsalt! Å Gud så glad jeg ble. Salt i 15 kilos sekker ble kjøpt inn. Jeg fylte bøtte etter bøtte. Da jeg var ferdig så det ut som det hadde kommet haggelbøyer midt i mai.

Og et virket! Men i fjor hendte det noe. Like nedenfor huset , og over vegen, ligger det tjern. Hver vår kravler og kryper hundrevis av padder ned ,fra gud vet hvor, for å parre seg i vannet.

I fjor ble det store tap i paddebestanden. Alle som ville vagge seg over vegen vår, de ble der, kan du si.

Jeg plukket pinnstive amfibier i dagevis etterpå, og følte meg som en morder.

Nå - er gode råd dyre ! Hva gjør jeg ?

Å feie i krokene.

2010-04-09T12:48:00.002+02:00

Noen emner er alt for store til å få inn i en blogg.

Derfor har jeg tenkt på om jeg skal lage en føljetong , og her kommer første avsnitt.

Fem unger er for lengst fløyet ut av redet. Her hjemme har de etterlatt minner om en fordums barne og-ungdomstid. Og- hadde det bare vert minner. Det er skuffer og skap fulle av bevis.

Bilder fra barnehage og barneskole, Aleksander Kjellands romaner om Skipper Worse, som det står, Drømmeland ungdomsskole på ,russekort og Rosenborgeffekter, tyske glosebøker , kjærlighetsbrev og dagbøker. Mange dagbøker. Og ufattelige mengder klær.

Er det noen som som vet hvem sitt rom jeg er på? Jeg vet dere leser bloggen min, og jeg tror ikke jeg trenger legge ut flere spor.

Nå skal de bli glade på FreTeks. Utvaskede bommulsgensere i ubestemmelige grå nyanser semsket skinnjakke med flekker som ikke går bort, truser der strikken er marnet av elde og teskjorte med autografen til yndlingsfotball- laget på ryggen . Men hva skuer mitt øye ?

Tøfler med deilig lammeskinn inni ? Dem må vi ta vare på .

Så er det meste sortert. Dagbøkene ligger her forran meg. Monn tro om jeg skal ta en titt?

Nei. De er nok ikke ment for mine øyne.

Det er best du kommer hjem å henter alle hemmelighetene dine, unge dame, ellers.........

fortsettelse følger;

På legekontoret --

2010-04-08T15:36:00.003+02:00

Det høres ut som en sketsj. Jeg har sett maaange "på legekontorsketsjer" ,

etter at fem barn på rekke og rad er gått ut av barne og ungdomsskole. Når en ser vekk fra replikker som ikke satt og noe slapp regi, så var de alikevell artigere enn de fra the real life.

Etter som jeg bare var sjofør denne gangen, hadde jeg god tid til å studere pasientene på venterommet. De fleste var svært tilårskommne og kjente øyensynlig hverandre fra før,

og om det bød på problemer så hadde de ikke glemt konversasjonens kunst.

Det kan oppstå mange rare situasjoner når hørselen er dårlig. Det finnes plager det kan være pinelig om folk fikk vite om, så da er det best å hviske.

Det gjorde disse damene på godt over åtti. Hun som hørte minst glemte helt

at hun hadde mannen med seg, så da de var inne i de mest intime detaljer la han seg framover og rettet på høreaparatet for å få med alt.

Disse to hadde vært gift i 60 år, så han kjente kroppsspråket hennes godt. Da hun grymm i hu satte øynene i ham var han ikke sen om å rette seg opp, - og i forflippelsen stotret han ut

"eg trur du har fått skjegg"....

Spørreundersøkelser

2010-04-07T17:50:00.003+02:00

I går kveld , da jeg tok en liten strekk på sofaen, og for å være helt ærlig, var nærmest bevissløs , ringte tellefonen.

"Hallo , vi gjennomfører en liten spørreundersøkelse for Drømmeland forettningsbank. Er det

fru"...hvoretter han på syngende nordlandsmål radbrekker navnet mitt.

Jeg, som blir ekstra skeptisk når navnet mitt uttales slurvete svarer kort "Nei, hun er ikke hjemme" mens jeg tenker så det knaker, hva er det banken min vil ha greie på?

pengene mine har de jo fått før.

" Når er hun hjemme"? "nei...", ja er hun hjemme i morgen ? - etter kl. halv fem?

Det var da søren så pågående han er da. " Ja det er hun sikkert"

Jeg har allerede bestemt meg. I dag er jeg ikke hjemme når han ringer.

Senere har jeg angret. Kanskje de ville tilby meg ekstra goder og høyere rente , eller.....

Jentetur...

2010-04-07T12:23:00.003+02:00

Ei venninde vil ha meg med på jentetur. Til Tyrkia. Jeg fikk kort frist, det var få biletter igjen. Egentlig er jeg en reser i å ta ting på sparket, bare jeg får tenkt meg om noen uker.

Er Tyrkia noe for meg? Det er visst grævlig varmt der nede. Og hvordan vil det da gå med meg da, som ikke tåler sol? Mannfolka skal vere så helt forferdelig klåfingra. Det trenger jeg kanskje ikke bekymre meg for.....Det var før det.

Det er lenge siden jeg bestemte meg for å slutte å reise med fly. Nei da, jeg har ikke flyskrekk.

Jeg har vel heller flyplass- skrekk. Jeg liker ikke å veie bagasjen min selv, å trykke på knapper, eller å bli befølt av fremmede tollermenner og damer!

Og sist- men ikke minst, jeg eier ikke stedsans. Det bruker å gå bra, men denne gangen stoler jeg ikke helt reisefølget mitt. Så har jeg noe valg? Egentlig

Denstoreryddeoppdagen..

2010-04-06T10:55:00.003+02:00

Så er påsken over for denne gangen. De siste gjestene reiste i går, men jeg kan fortsatt høre babycallingen ringle i ørene.

Det har vært en påske av alle sorter. Fred og hvile med Bromlemann på hytta i Grukkedalen, der jeg fikk snøscooterskyss både fram og tilbake, og familiepåske med barn og barnebarn hjemme.

Det er vanskelig for Bromlemann å skjønne hvorfor ingen vil være med opp i fjellheimen, men kan hende synes de at oppholdet på sin barndoms øy er passe avsides. De er nå såååå urbane.

Det ble ikke mye jeg fikk gjort i går. Jeg puttet duken med syltetøyflekkene, eggerestene og tydelige spor av babygrøt inn i vaskemaskinen og plukket opp rundt omkring.

Til slutt vred jeg alle tomme vinkartongposer til det ble et helt glass, la meg på sofaen.

På TV'en rullet tipperunden, men jeg gadd ikke skifte kanal!

Påskelilje

2010-04-05T18:10:00.002+02:00

I dag har jeg lært å hente bilder ti bloggen min...

Sportssøndag.

2010-03-21T14:06:00.000+01:00

Jeg elsker vintersport. Jeg elsker å se det på TV. Nå går det mot slutten så det er om å gjøre å få med seg innspurten. Jeg har gjort plass til både Falun og skiskyting i Holmenkollen, vinterveko med ekstremkjøring fra Voss og handicap OL fra Canada. Da er det ikke plass til så mange andre aktiviteter på timeplanen min. Bromlemann skjønner ikke denne voldsomme interessen for sport , siden jeg ikke er serlig kapabel hverken så ski eller skøyter. Derfor blir han svært overrasket når han skjønner at femti kg.fisk som skal klargjøres for salting og fryseboks midt i fellesstarten er uakseptabelt. Heldigvis har vi ikke grovt salt i huset så han slipper unna det første utbruddet.

Han må til naboen å låne. Mens han er borte, går jeg går til angrep på ei lange som er minst like stor som meg selv, og mye sleipere. Jeg oppdager fort at brødkniven ikke er egnet redskap.

Siden jeg kommer fra en slekt der det er mange dugande fiskere står det klart for meg at en tollekniv må vere tingen. Hvor kan det vere en tollekniv mon tro? Før jeg begynner å lete så er Bromlemann tilbake. Ufølsom som han er for mine humørsvingninger får jeg en overhøvling om hvordan jeg behandler husets kniver. Det som redder ham er radioreporteren som forkynner at vi fikk sølv i laghopp. Jeg kjenner meg meg litt roligere.

Nå er arbeidet gjort, og roen senker seg over hjemmet. Og - Jeg tror ikke det er mye om å gjøre, at vi har fisk resten av våre levedager.

Oss hamstere imellom..

2010-03-18T15:12:00.000+01:00

Jeg har store problemer med å kaste ting, eller rettere sagt, jeg kaster ingen ting som kan brukes. Det hører vel til min generasjon. Vi er oppdratt til å ha noe i bakhånd for trangere tider..... Altså; jeg er ingen gjennomsnittlig blogger heller. Kanskje jeg kan kalle meg en bestemorblogger. Da jeg var ung mamma med lite penger ble jeg så glad når min mor ga meg forskjellige ting til unger og hjem. Nå er alt snudd på hodet på en måte. Jeg får fortsatt ting til hus og hytte. Nei, ikke fra Bromlemann, men fra døtrene mine, som begge er småbarnsmødre. Begge har flyttet inn i nye funkishjem i 09- . Det første jeg arvet var av storesøster. Hun hadde kjøpt" induksjonskomfyr" og kunne ikke bruke de fine grytene sine. Det fulgte med en klausul. Jeg måtte kaste de gode høyanggrytene som jeg arvet etter min mor. De var både stygge og helt sikkert helsefarlige.

Jeg lovet, men dyttet dem lengst inn i skapet for påkommende tilfeller. Lillesøster koker på gass og dermed ble det flere blanke fine gryter i skapet. Kasserollene fra Høyang måtte vike plassen for mere tidsriktig utstyr. Nå har jeg pusset de gamle grytene med stålull, og skal ha dem med på hytte så snart veiene blir åpnet. Jeg vet de ler av meg og rister på hodet.

Jeg skulle vel ha lært da yngstesønnen la ut sengetøyet mitt på nettet under tittelen 70talls... Ja ja, de får bare flire. Jeg orker ikke å bli fornermet. Når alt kommer til alt er det vel gjort av kjærlighet......... Men hva skal jeg nå koke lørdagsgrauten i?

Vårfornemmelser.

2010-03-17T14:02:00.001+01:00

Det er en lengt i lufta! Fra de gamle tuppelurene som sitter på gamlehjemmet og bare ser ut, til unge mødre med barnevogn . Fotballidioter som venter på å få se de første gesstustene titte opp over snøen og bonden som har det travelt med å få poteter i jorda. Kommer den ikke snart våren? Jeg føler meg så uendelig alene og anneledes. La det snø ber jeg i mitt stille sinn, det er jo bare midt i mars! I år er jeg blitt bønnhørt. Det har vært sammenhengende vinter siden 19.desember, så jeg burde vært takknemmelig. Og forstå meg rett, jeg er det. I dag kom vegen opp til huset vårt til syne, samt en del av veigrøftene. " Det e myttji som kjæm fram når snøen forsvinn " sang Gluntan for lenge siden. Det gjelder fortsatt. Plastflasker og embalsje som vinterstormen så gavmildt strødde rundt seg, til det aller ekligste. Hundebæsj. Med bøyd rygg og rompa i været har jeg saumfart grøfter og singelganger etter store lurker som gjeterhunden har lagt fra seg. Det er en drittjobb. Vel har jeg og Bromlemann felleseie, men hundebæsjen er en av de tingene jeg får ha helt for meg selv. Stakkars Bromlemann . Han ser bare det som er langt vekke. Andre bikkjer som jeg kjenner, går som oftest på do i naboens hage. Men ikke Sprella, " Nei du va da go"hun passer på å få plassert etterladenskapene sine innenfor nabogrensa. Det er vel bare å avfinne seg med det. Hundebæsjplukking vil alltid være det første vårtegnet her i hagen.

Fullrenovering, eller kanskje bare litt?

2010-03-09T11:30:00.000+01:00

Jeg liker ikke å se opp-pussings programmer på TV. Årsaken er lett å gjennomskue for dem som har vert her på besøk. Interiørekspertise som klapper hendene sammen og oier seg og sier

"Her er det ikke gjort noe på 20 år", akkurat som om det er noen kunst! Her hos oss er det knapt gjort et tak på 30 år. Eller - det er ikke helt sant, litt flikking er det blitt.

Likevel...nå skriker bad , kjøkken og nedslitte parkettgulv om kapp for å bli sett.

Men Bromlemann, han hverken hører eller ser. Når jeg en skjelden gang har litt ekstra energi (nei da jeg er ikke syk) og tar opp forskjellige mangler både ute og inne, så får jeg aldri den responsen som jeg hadde håpet på. Kanskje, har jeg tenkt, kanskje bruker jeg feil strategi.

Ta en ting om gangen ! Før, for lenge siden var vi alltid enige i hva vi måtte gjøre. Nå er han uenig i det meste. Han vil ha ny parkett, mens jeg vil ha steingulv. Jeg vil bygge kjøkkenet til et allrom. Det er bare å flytte en vegg, så får vi spisestuen inn i kjøkkenet. Han argumenterer imot. Han har så mange argumenter, men det er især et jeg ikke forstår, og det er når han hevder at kjøkkenet blir ikke større av det ? Hæ...Bromlemann har hørt at det går ann å skifte skapdører, det avslører at han ikke har kikket inni skapene på lang tid. Når jeg så starter med selve hjertesaken min, badet, er det ikke mye velvilje å spore. "Er du klar over hva det koster"? Jeg prøver meg med: det blir ikke så dyrt,badet er jo så lite.....Det blir stille en lang stund. Jeg tror det er den innebygde kalkulatoren han har i hodet som er i sving. Jeg kaster et blikk på ham der han sitter. Hodet har falt framover og han sover .

Ja ja, tenker jeg. Da blir det ikke opp pussing i år heller. Jeg trekker et lettelsens sukk. Det følger nå så mye rot og med denne opp pussingen.....

Lesestund.

2010-03-03T15:36:00.000+01:00

Jeg er så heldig å være en av de utvalgte som får lese for barnehageunger på biblioteket.

Det er den eneste form for risikosport jeg driver. En livat gjeng fra tre til fem år. Det vanskeligste er å finne lesestoff som kan fengsle, noe som blir forstått av alle.

Når klokka et ti myldrer de inn. De ler og knuffer hverandre mens de prøver å finne den beste plassen . Noen stuper kråke i sakosekken, noen finner seg puter og skal sitte på gulvet , men de fleste sitter å ser forventningsfullt på meg. Denne korte stunden mens jeg sitter der, før jeg begynner å lese strømmer mange tanker gjennom hodet mitt. Har jeg valgt bøker de vil like? Vil de forstå det jeg leser for dem? Hvor lenge vil de høre etter før de får "maur i rompa"? Så begynner jeg. Jeg lager stemmer og vifler med armene for å vise hvordan teskjekjærringa flyr gjennom lufta mens hun henger i en ballong. Og hele tiden sitter de der ganske stille.

Etter tre bøker og ca en halv time med intens konsentrasjon er jeg ferdig. Hallelluja!

unger og voksne er fornøyd, det vanker godord og takk.

Og jeg - gleder meg allerede til neste gang. Monn tro hva jeg skal finne å lese da.....

Om anneledes tenkende og sånn...

2010-02-19T13:28:00.000+01:00

Mine barn kaller meg rasist når jeg benevner alle utlendinger for hottentotter. De forstår ikke at det er en spøk. Kanskje er det ikke det minste morsomt. Det er vel ikke bedre når en jeg kjenner, kaller kommunens etter hvert mange innvandrere for tordivler? Kjært barn har som alle vet , mange navn. Eglinkten, som minstejenta i familien pleide si; Jeg mener at alle mennesker er like mye verdt ,hvilken farge de enn måtte ha. Likevel,

jeg kjenner meg overhendig provosert når en liten gnom inntullet i et ullteppe, truer mine barn og barnebarns sikkerhet . Hvor kommer denne uhyrlige tanken fra monn tro, den som jeg greier å svelge før den"nesten" ramler ut av munnen min?

SEND HAM DIT HAN HØRER TIL!

Verdens beste bestemor. Ja vel?

2010-01-10T18:57:00.000+01:00

Jeg elsker barnebarna våre. Ser dem så alt for skjelden. De bor ikke så veldig langt vekke, men det er ikke bare å stikke innom når lengselen blir for stor.

Alle seks har gode og omsorgsfulle foreldre med god økonomi ,så de mangler ingen ting.

Besteforeldre vil gjerne ha med seg "noe" når de kommer på besøk, noe de trenger.

Det er ikke så lett å finne. De har alt , både av klær og leker.

Foreldrene viser ansvar. De er restriktive med søtsakene. Der finner vi en nisje vi kan fylle . Stor glede oppstår i heimen når mormor og morfar kommer og har godsaker i veska. Mor er striks. De får litt, men resten blir lagt på et trygt sted, uten at de håpefulle protesterer. Det skal gjemmes til lørdag.

Jeg tror at mamma'n koser seg med sjokolader og bon bon når ungene har sovnet, og slik nyter vi alle godt av ordningen.

Besteforeldrene har dette privilegiet, å skjemme bort barnebarna sine.La det aldri stilles spørsmål om den saken. Pronto.

Rekna dom lyckliga stunderna blott.

2010-01-06T14:38:00.000+01:00

Jeg tror ikke på nyttårsforsetter. Det vi hadde i fjor (jeg sier vi, fordi

det ikke var mitt forsett men bromlemann sitt) Vi skulle gå på tur. Hver eneste helg skulle vi pakke niste og gå opp gamle stier. Jeg kan bare huske en tur. Da vi gikk hjem fra naboen etter festen siste natta på fjor- året. Eller er det den første? I dag tok jeg med meg Sprella, border Collien vår på en liten trim. Vi har denne gode kjemien oss imellom, jeg og Sprella. Vi kan ti'e sammen. Da kommer tankene. Jeg fikk en kort og kyndig innføring i face book av våre barn i Jula. Først lærte jeg å blogge. Senere ble det twitter og så fjesboka. Etter å ha prøvd litt på alle

nettstedene, så er det bloggen som trigger meg mest. Det å skrive noe for noen som forhåpentligvis ikke vet hvem du er, eller kanskje det er ingen.

Hvordan skal en blogg være? Morsom ? I dag skal jeg være være alvorlig.

I går opplevde jeg at bromlemann sa det fineste han noen gang har sagt til meg. Han vet det ikke selv. Ord kan brukes til så mye. De harde, kan kjennes som en svøpe som lager et dypt kutt der den treffer, uvilkårlig.

Hva var det han sa som gjorde slikt inntrykk? Han sa; Jeg er så glad og takknemlig fordi, du er her når jeg kommer hjem. Klart det kan være uttalt av ren egoisme. Han har jo næringsvett. Middagen på bordet og rene klær i skapet.

Jeg velger å ta det som en kjærlighetsærklæring. Orene skal jeg gjemme , men jeg skal ta dem fram, ofte. Og om det blir kaldt, og så skal de varme meg.

Klubbmesterskap på ski...

2010-01-04T10:26:00.000+01:00

Så er både Jule- og nyttårsfeiringen over.Strevsomt og kjekt.Og selve toppen på kransekaka, all julesnøen som vi fikk i år. Men det er ikke det jeg skal fortelle om, jeg synes bare ikke at jeg kan forbigå slike merkedager i stillhet.

I går, 3.januar 2010, ble det arrangert skirenn her på gården.

Planleggingen foregikk under særdeles skjerpende omstendigheter,langt ut på nyttårskvellen, og en hel famn ned i naboens akkevittbeholdning. Det er nok grunnen til at det ikke ble lagt inn protester fra undertegnede.

Da gemalen utpå dagen første i første ,begynte å mulle om nevnte idtettsaktivitet og forarbeidet som skulle gjøres, hadde jeg ingen erindring om slike planer, men at ordet kakao hadde dukket opp i den noe reduserte tankevirksomheten min opptil flere ganger denne morgenen.

Etter hvert forsto jeg at kakaoen var en link til skirennet, og at svoger Smell og jeg hadde lovet kjøkkentjeneste. Bromlemann laget løype. Han kjørte en runde med traktoren. Det gikk over hump og haug. Jeg, som nesten er nabo med Nordtug'en, må si at slike løyper kan du ikke by en trønder! Men, et løfte er et løfte. Jeg bakte kringle og kokte kakao, svoger Smell hadde lagt seg i dvale denne dagen. Han sultestreiket, så alle plikter falt på meg.

Selve rennet skal jeg ikke si mere om enn at forholdene var forjævlige. Løypeprepareringen var under en hver kritikk. Jeg ble sistemann sammen med gartnerfruen, enda hun gikk uten ski. Det er bare å innrømme det ,en gang for alle. Om det finnes et ski-gen, .så er det totalt fraværende hos meg.

Orakelsvar..

2009-12-02T07:50:00.000+01:00

Det gikk lang tid før jeg endelig ble bestemor. Da var begrepet ; ufrivillig barnebarnløs, godt kjendt i vår krets. Da det endelig skjedde var jeg godt forberedt. Jeg hadde så mye jeg skulle lære bort. At jeg skulle lære noe hadde jeg ikke skjenket en tanke. Hva skulle vel det være?

Etter et kort og hektisk besøk av eldste dattersønn, og da tid for avreise nærmet seg , kom jeg med en typisk dum mormoruttalelse. "Hvem skal varme opp sengen til mormor når du reiser fra meg?" Treåringen så alvorlig og litt uforstående på meg og svarte; Ja men mormor, du har jo morfar. Tungnem som en er når en tror at en kan det meste, skulle det gå en tid før jeg forsto dybden i det det lille orakelet sa. Da det endelig gikk opp for meg SÅ jeg Bromlemann. For første gang på lenge lenge. Og Bromlemann merket det og likte det. Nå ser jeg ham hver dag.

Det hender en ikke oppdager det som er rett forran nesen på en! Da er det godt å ha en klarsynt treåring til å vise veg. Takk Kostas

Julerengjøring

2009-11-27T14:10:00.000+01:00

Jeg er oppdratt i den rette forsakelse og tro. Julerengjøringen hjemme er vel verdt en blogg.

Første tegnet på at høytiden nermet seg, foruten snøen , og isen som lå i tykke lag på innsiden av soveromsvinduet mitt, der jeg kunne skrape med pekefingerneglene og lage de undeligste

figurer...var når det var fyrt opp i ovnene i 2.etasje. Alle kleskap ble ryddet og vasket. Tak og vegger fikk en skikkelig omgang, og dyner og ulltepper ble behørig luftet.

Det var mamma som laget Julen. Hverken pappa eller jeg likte oss. Ikke katten heller.

Dører og vinduer sto på nid vegg . Stua ble et ishus, som alle holdt seg unna. Det skulle ikke legges i kaminen før lille juleaften. På kjøkkenet sto en grønn stråleovn på fullt, den lyste som en ildkule men den greide bare så vidt å holde vinteren ute. Adventstiden var så laaaaang.

Det ble brygget og baket og gnikket, strikket og sydd. Til slutt, det aller siste som skulle gjøres det var å lakke kjøkkengulvet. Det skjedde lille juleaften sent på kvellen, etter at vi hadde badet i baljen og pyntet treet. Ruset på gulvlakk og alkoholfritt juleøl satt vi å så oss rundt i huset. Og aldri var det vakrere, og ingen i hele værden hadde det så vidundelig som vi. Kobber og messing glødet i det myke lyset , og duften av fårerullen som kokte på komfyren smøg seg inn inn til oss og ga oss vann i munnen. " Den tid kommer aldri tilbake igjen" synger Jens Book Jensen i en av slagerene sine fra den tiden. Nei desverre. Jeg skulle gitt hva som helst for å kunne gå tilbake , bare en gang . Men en får vel nøye seg med å ta minnene frem og blåse støvet av dem hvetrt år, når det nærmer seg Jul . Og det er kanskje like bra.

Fortsettelse...

2009-11-15T11:52:00.000+01:00

Nederlaget er totalt. Det ble en treretters !

Barnepasserhelg!

2009-11-14T10:20:00.000+01:00

Det har stått i avisen. Norske besteforeldre stiller opp for ungene sine når det trengs.

Klart det. Når mor og far har full jobb pluss tre deilige unger fra to til seks, så sier det seg selv at det kan være nødvendig. Men, det er lenge siden mormor hadde småunger. Evnen til å forhandle for eksempel, den er helt vekke. Egentlig tror jeg ikke den ble brukt mye i barneoppdragelsen for lenge siden. Det var ikke gitt rom for diskusjoner når en ordre var gitt. Ingen stilte spørsmål om vedtak, tatt på aller høyeste hold var formålstjenelig.

Heldig vis - om evnen til å lære er noe redusert, så glimter en til. Det er foreksempel dumt å gi flere alternativer til middagsmenu. Da velger de hver sitt. Å forhandle seg ut av en sånn situasjon kan være uhyre vanskelig. Bestikkelser er en måte å kunne komme seg unna på, men om det ikke er mere is igjen ? om det ikke finnes mere snåb i skapet? da er gode råd dyre. Da hjelper det ikke å falle tilbake til fordums metoder! Har du prøvd det,så gjør du det ikke en gang til. Når jeg har funnet en måte å takle middagsmenuen på, uten at en tåre blir fellt, ja da lover jeg å gi tilbakemelling.

T V slave, jeg nei.....

2009-11-07T16:58:00.001+01:00

Jeg ser en del på TV . For det meste blir det NRK, men TV2 kan jeg svippe innom.

Siden jeg hater reallity og oppussingsprogrammer blir det lite å velge mellom. Helst skulle det jo være en hemmelighet, og det vil det vel fortsette å være, siden ingen leser bloggen min, må jeg inrømme at jeg er helt hekta på TVNorges fireretters. Og siden det er både reallity og en kanal jeg IKKE ser på , er jeg temmelig inkonsekvent.

Å se avdankede kjendisene styre på kjøkkenet fryder meg. Hvordan disse umake parene settes sammen er meg en gåte. Ta forsempelsesvis, som svogeren min sier - disse siste fire , Kari Simonsen og Sesamstasjonsdama, en tynnhåret standuper fra Oslo og sist men ikke minst ; han som ble borte på sjyen i den populære serien nordfra.

Jeg ber om forståekse for at jeg er kommet i en alder, da det å huske navn er blitt et problem. Hva hjelper det å ha sine egne tenner når de blir så alt for store? å så så lange....

Damer i 80 årsalderen , så magre at du kan se kraniet ,ribbena og hofteskåler under den alt for store pergamentaktige huden som de har utenpå seg. klart at det ikke gjør noe om aldersforskjellen er den gale vegen, men når gutta er midt i trettiåra , og når de aldrende divaene bruker en sjargong som nyttes av jenter i puberteten, ja da blir det hele noe patetisk.

Det er nesten slik at jeg fikk forståelse for den lett stressede standuperen, som i glede over den vellukkede maten han tok ut av ovnen, utbrøt "Nei nå går det godt, nå tror jeg jeg må gå å ha sex med meg selv..." Og når han hiver ut katta, og danderer kamsjell på tallerknene, uten å vaske fingrene , ja da blir opplevelsen fullkommen. Jeg vil oppfordre alle som uforvarende skulle komme til å lese bloggen min om å sette av tid til å se dette fantastige programmet!

T V slave, jeg nei.....

2009-11-07T16:58:00.000+01:00

Pandemi!

2009-10-27T13:20:00.000+01:00

I dag har jeg vært på legesenteret og fått vaksine mot svineinnfluensa og all annen styggedom. Det gikk helt greit. Egentlig tror jeg at jeg imun, jeg hadde både den i - 57 og den i 69. Men så vil jeg ikke smitte noen, i sær ikke barnebarna mine. Det er herlig å bo i en liten velstående kommune. Her trenger ingen å krangle til seg disse dyre dråpene og det er ingen kø å forsere. Det var over på null komma null. Da hører du ikke et pip fra disse kommunesammenslåingsprofetene som vil ha oss til å tro at vi ikke får alle våre behov oppfylt vi som bor i så små kommuner. Denne dagen og resten av uka vil jeg bruke tiden til å lese aviser og se på nyhatsinnslag på T V, om alle disse stakkarne i urbane strøk som ikke er prioritert.

Grublerier...

2009-10-03T08:54:00.000+02:00

På en regntung lørdagsmorgen sitter jeg å spekulerer på hvor "husholdningspengene " har tatt vegen. Som vanlig har jeg klandret Bromlemann for tingenes tilstand.

Det er med bange anelser jeg logger meg inn for å sjekke nettbanken. Før - da var alt så meget bedre , da kunne jeg holde på mitt stirre motdebattanten inn i øynene og standhaftig holde på mitt . Etter å ha studert alle tallene inn, men mest ut , kan en se konturene av en forklaring. Kanskje skulle jeg ha stusset litt da jeg i hyrten og styrten kjøpte meg en skinnjakke på salg. Røverkjøp. 300 kroner. Klart at det skulle ringt en varselklokke da ekspeditrisen sa;

Jasså du skal snope deg...Men det var langt på dag og jeg var trøtt, desuten så lå brillene mine på bunnen av vesken. Trenger jeg si mere? Skal jeg fortelle ham at han har rett? at jeg faktisk har brukt så mye? Eller skal jeg holde på mitt. Ærlig som jeg er, blir det nok det første, men han er så forbaska kjepphøy....Etter at nederlaget er et faktum vil jeg gjøre noe kjekt. Noe som muntren meg opp, det har jeg fortjent. Ikke kan jeg gå i skapet heller, for jeg slanker meg. Så hva er vel bedre enn å lese bloggene til mine små ? Skuffelsen er til å ta å føle på da jeg kan konstatere at ingen er oppdatert!

Godt at jeg får barnebarn på besøk i kveld. Jippi det er ikke lenge til !

Valgførebuing

2009-08-29T09:24:00.000+02:00

Siden jeg kommer fra en annen kant av landet, så fikk jeg starte min karriere her i fy - fylke med blanke ark. Det er ingen som kjenner noen som kjenner mitt familietre.

Det har resultert i, at på alle de lister til valg jeg har satt navnet mitt på, så har det fått konsekvenser. Ikke forde jeg hadde så godt rykte, men det var ingen som visste noe negativt å fortelle heller. Første gangen skulle jeg være listefyll for arbeiderpartiet til kommunevalget.

Gjett hvem som kom inn. Etter fire år var det slutt, og klok av skade takket jeg nei når spørsmål om jeg kunne tenke meg å være listefyll kom opp., sånn hvert fjerde år.

Neste gang jeg takket ja, var da jeg fikk forespørsel om å stå på listen til soknerådsvalget på Pister. Jeg åkte inn med god margin. Da kom svigermor med en kommentar ; De kunne vel heller valgt en av sine egne.....

Etter det har jeg holdt tungen rett i munnen når spørsmål om styrejobb for velforening og idrettslag har kommet opp . Men nok en gang har jeg feilet. Etter partibytte ble jeg tilbudt styreverv i mitt nye parti, og i et øyeblikk i bevissløs tilstand, så takket jeg ja.

Og hva resulterer det i ? Jo o. Neste fredag skal jeg sitte fire timet på stand og fortelle folk hvorfor de skal stemme på mitt parti. Skrekk og gru. Jeg er jo enig med dem i to saker , men det er viktige saker, så da er det bare en ting å gjøre. På med lorgnettene og fram med programmet. Her må det pugges.

Alt for kunsten...

2009-08-28T11:20:00.000+02:00

Planer er godt å ha. Jeg foreksempelvis, Jeg har god anledning til planarbeid.

Men om du bruker lang tid på å planlegge, trenger planen å være god for det? Nei.

På barneskolen var jeg flink i fire fag. Tegning, norsk , sang og svømming. Siden jeg

skriver både revytekster og mye annet møl, så datt en ny tanke inn i hodet mitt en dag jeg satt å la planer. Hva om jeg slo meg opp som kunstmaler? Etter å ha gått til innkjøp av en slitt gammel dokkevogge i N.M.S sin brukthandel (en må begynne i det små) i nabobyen, og anskaffelse av oljemaling av prima kvalitet, var det bare å sette igang.

Med tårer i øynene tenkte jeg på prinsesse- Vil ikke -. Når hun som ung kvinne,stolt viste frem en kunstferdig malt vogge som var plassert på hedersplassen i stuen. Med skjelvende stemme ville hun si; denne har min mormor malt.....

Nå sto det bare igjen å gjøre jobben! Instruksjonsbok hadde jeg kjøpt ,. jeg er da ikke helt dum heller, klart jeg måtte motta noen gode råd fra en som kunne. Mønsterark og kritt fulgte med. Jeg hadde ikke lest lenge før jeg forsto at dette var ikke måten å gjøre det på. Hvor vanskelig kunne det være ? Klart at jeg kunne tegne på frihånd. Å bruke mønster og kritt det var vel å jukse det. Første fase var å male grunnfargen. Bondeblå. Det gikk uten større problemer. Det var værre å finne motiv. Etter lengre tids studier av forslag fra instruksjonsboken satte jeg igang. Det satt en ridder høyt til hest på sin stolte ganger...

Selve prosessen frem til ferdig produkt skal jeg ikke komme inn på her, Men på ei blå vogge sitter det en ridder på noe som ser ut som en hest... og med fin rød skrift står det

Til Vilikke Jula 2006.

Denne opplevelsen hadde jeg rent glemt,- til jeg fant maling og mønster på lageret til Bromlemann. Siden jeg dagen før hadde gått til anskaffelse av ny piasavakost slo tanken ned i meg som et lyn, hva om jeg finner et motiv og maler på kosten? Jeg er ikke blitt stødigere på hånden , men ute på trappen står det en kost med mange fine farger på seg. Nonfigurativ.

Nå har jeg fått to jentebarnebarn til . Jeg har mere maling igjen på tubene så nå er det bare å finne vugger...Men det kunne kanskje vert en tanke å ta et kurs først?

Videreutdanning....

2009-08-26T18:17:00.000+02:00

Jeg har arvet en gitar etter min mor. Det er en Hagstrøm med en spesiellt god klang.

Det er et aber med denne gitaren. Jeg har aldri tatt meg tid til å lære å spille. Men det skal jeg gjøre noe med. Full av overmot sendte jeg inn søknad til kulturskolen, på nett...

Under over alle under, jeg ble antatt. Ved skolestart fikk jeg et brev i posten. Tid og sted for oppstart , navn på læret og et ønske fra skolen om at jeg tok med en foresatt til første time.

Hvem er min foresatte? Det må vel være Bromlemann det kanskje. Nå er første timen forlengst over. Men da var farmor i ammetåka så hun var opptatt på annet hold. Neste time er tirsdag førstkommende.

Referat og opptak følger !

Oghvaharhendtiferienoversikt...

2009-08-24T09:50:00.000+02:00

Så er det slutt på sommeren for denne gangen.

Klokken 8.10 presis passerte skolebussen i dag tidlig. Godt at det begynner å bli orden på ting.

Og hva har hendt av betydning, i sommer? Det aller største er at Bromlemann og jeg har blitt farmor og farfar til tvillinger. To herlige unger som lager gryntelyder som en kan høre inne i hodet lenge etter at en er kommet hjem. Nei, jeg har ikke begynt å høre stemmer, så ille er det ikke med meg enda, heldigvis. Det er lenge siden vi ble mormor og morfar. Kostas er allerede blitt skolegutt. Prinsesse vil ikke og Ingalille har startet i ny barnehage i ny hjemkommune .

Hele familien på fem har flyttet inn i nytt hus. Heldiggriser!

I Okka by bor barnebarn nr. fire, lille Fillifjonka, snart et år. Med mor og far og med farmor og farfar i nabolaget. Vi har jammen min santen mye å være takknemlige for.

De minste guttene jobber og jobber både helg og ukedager. Det er sikkert verre ting de kunne ha funnet på. Og hva har vi bedrevet i ferien? Vi har badet og hatt gjester i båthuset. Vi har vært på hytta to ganger med venner. Ellers har vi feriert på Voss og jubilert på Ås. Helgen som kommer er det 200 års jubileum i Det Kongelige selskap for Norges vel, men Bromlemann som nettopp kom hjem fra Alta har bestemt at det har han ikke tid til. Så er det sauesamling og valg. Det er Frukt og laksefestival og mere til, så vi trapper forsiktig ned.

Lullilulli har sovnet inn for godt, mett av dage, og Byasskatten har reist hjem etter tre mnd. på landet. Snart er alt som før. Snart er det nye spennende blogger å lese, fra Paaskeharen , Bergliot og Frk.Frekkesen. Jeg kan nesten ikke vente!

Alibi.

2009-08-03T10:11:00.000+02:00

Bromlemann er en tusan på ferieplanlegging. Det betyr,; å få mest mulig ut av ingen kroner, og samtidig gjøre noe som er nyttig for ham selv.Vi har nettopp kommet hjem fra en firedagers fagtur til Voss. Jeg som lider av en snev sosial angst må forholde meg til yrkesbrødre og ikke for å snakke om, ,yrkessøstre som konverserer lett og ledig om viktige og uviktige saker. Å - SÅ - så nyskjerrige som de er....Det begynner omtrent som så ; jobba du i helsevesenet? nei. Å. Jobba du i skulen da ? Nei. Men du jobba i kommunen? Nei. Neste spørsmål ; Jobba du? Hadde de ikke visst hvem Bromlemann er, så ville jeg svart; Jeg går på sosialen. Men siden Bromlemann er litt av en kjendis i disse kretsene så er det uaktuellt. Det fungerer bedre når jeg tar styringen . Siden det alltid er et minefelt å snakke om familien, så gjør jeg det. Da har jeg overtaket. Da legger jeg ut om barn og barnebarn. Jeg skryter uhemmet av sjøeiendom og hytte, av rockemusikere og overingeniører og sønner på over to meter som jobber i reddningstjenesten, og for å mykne det litt, om barnevern som jeg har god greie på, siden en datter har vært sjef i uteseksjonen i Stavanger, og som om ikke det er nok... minstemann går på universitetet. Etter det spør de ikke mer. Og enda har jeg ikke nevnt at jeg har en svigerdatter som har sunget i Grand prix, og at hun skal ha tvillinger.... Bromlemann er en reser på loggistikk. Siden han skal på tjenestereise med jobben til hjemstedet mitt, ja så kunne han ta noen ekstra dager ...så kunne jeg være med. Snakker om å slå to fluer i et smekk. Ved å spare der det er mulig kan vi ha gravemaskin / med mann, til den nette sum av 5000 kroner dagen, og noe skal jo feriepengene brukes til... Var det noen som nevnte alibi?

2009-07-29T17:28:00.000+02:00

Jeg og Bromlemann har kommet hjem fra hytta i Gauda. Etter å ha konstatert at kattene, bade egen , villkatter og bykatt er i levende live, så er det frem med flågesprayen å bombe hele huset. Jeg skjønner ikke hvordan de kommer seg inn. Jeg gjemmer desserten til slutt. Om jeg vil ha greie på ungenes gjøren og laden mens jeg har vert vekke, så er det bare tull å ringe. Jeg setter meg vad Mac'en , og er jeg heldig så er det kommet opptil flere blogger. Det hender at jeg har klaget over språkbruken, men da har jeg fått til svar at det er ikke skrevet for meg . Kanskje er det derfor det er så innmari kjekt å lese. Det er vel best jeg ligger lavt i terrenget, ellers jekker de meg sikkert ut, da er jeg ikke deres venn lenger, og det vil jeg ikke risikere. Det er kjekt å blogge. Aller kjekkest er det når en får respons på det en har skrevet, men det skjer ikke så ofte. Men så trøster jeg meg med at det hender avkommet også blogger ut i løse luften.

Felles skjebne, felles trøst , ja ,det tenker jeg da

Spikersuppe

2009-07-17T09:34:00.000+02:00

Hele året, eller aller mest om sommeren, og da aller mest om sommeren før et valg ,er det det samme budskapet. Små kommuner har for lite medarbeidere med kompetent utdannelse på de aller fleste felt! Det hadde vært så myyye bedre med større enheter. Det være seg barneværn, helse og skole. Ja vel? Det er godt at innbyggere i småkommuner, som går rundt og tror at de har det bra blir gjort oppmerksom på dette. Etter å ha lest det i aviser og hørt det ofte nok på radio, så er det noen som begynner å tro . Men det er da ikke så lenge siden vi leste en rapport fra et eller annet annerkjent forskningsorgan ,som fremhevet akkurat vår lille kommune , som eksempel for andre når det gjaldt bruk av ekstramiddler for barn med lærevansker....eller?

Hele pressegimikken har et formål. Det skal ikke bo folk i distriktene. Det er politikk. Åsså så dyrt. Når myndigheter med statens maktapparat tvangsflytter folk ute i et eller annet uggabuggaland blir det kalt etnisk rensing. Hos oss er politikken en annen ; Få mange nok til å tro på proppagandaen om hvor elendig det står til, det vil ta noe lengre tid, men omsider så flytter folk selv.

Inntil det skjer, vil pensjonister fra urbane strøk selge husene sine og flytte inn i landlige omgovelser .Her vil de nyte godt av en fantastisk og velutdannet legestand, og familien vil vite at når den tid kommer, står det et rom å venter på sykehjemmet. Og etter at vi ble kvitt denne vederstyggelige bo-plikten, så venter det et nydelig landsted på barn og barnebarn.

Det er en vinn - vinn situasjon.

Men hvor var det nå jeg ville med dette. Det må være varmen.

Kattepensjonat.

2009-07-08T09:12:00.000+02:00

Her vi bor på denne idylliske øya inne i fyfylke, er vi et yndet feriested for byass-katter.

Eller - de er ikke født i byen. Den eldste ble født inne i sokkeskapet til minstejenta, og det på selveste 25 årsdagen til storegutt. Det vil si at krydderkatten fyllte 14 år den 6. juli.

Den andre kom til verden oppe på hemsen i en eske ,våren 2000. Han er her nå.

Det fikk jeg synelig bevis for i dag tidlig. Stoooore, og da maner jeg skikkelig store, poteavtrykk i vinduskarmen på soverommet. Denne gangen hadde jeg nesten gitt opp håpet om å få se ham igjen. Eller- se ham , det gjør jeg ikke. Jeg fikk et lite glimt av ham da han kom, sammen med matmor for tre uker siden. Han er så forbasket sky. Det er fast prosedyre. Han kommer inn soveromsvinduet når han er sikker på at husets folk sover. Spiser dyrt spesialfor og drikker vann fra eget oppkomme før han stikker. Bare gudene vet hvor han oppholder seg. Så er det å gå her å engste seg for at reven eller gaupa kanskje har fått kloa i ham. Noe av samme følelsen som da jeg hadde tenåringer i huset griper fatt i meg. Og når han endelig kommer inn....... Takk og lov.

Så er det bare å grunne på hvordan vi skal få fanget ham når høsten kommer. I fjor hadde vi en snor i vinduslukkeren. Bromlemann hadde snoren rundt hånda si, og jeg lå våken for å høre om han kom inn. Og, under over alle under. Det gikk . Litt Texas ble det da matmor skulle fange ham under sofaen, men hva gjør vel det. Håper det går like greit neste gang så vi slipper å legge en ny strategiplan. Krydderkatten skal visst være hjemme i år....

Omsorg i himen..

2009-07-05T10:28:00.000+02:00

I dag er det søndag. Fra å være et utpreget B - menneske er jeg senere i livet blitt forvandlet til et A, og det, uten å gjøre noe for det.I dag våknet jeg kl. 9.00.

Du skal holde hviledagen hellig. Den tanken fløy gjennom hodet mitt da jeg hørte traktoren starte. Tro om han undersøkte om jeg var i koma før han tok på seg kjeledressen? Eller i værste fall, om jeg var død? . Jeg tok mobilen og ringte. Jeg vet ingen som er så glad i telefonen sin som Bromlemann. Ingen respons. Jeg kikket bak gardinet, Jeg kunne se ham på låvebrua, der han putlet med noe,jeg vet ikke hva. Jeg lot det ringe. Han måtte da ,for i svarte ,kjenne at det bibret i lomma, men nei. Kanskje han ikke kan kjenne det kribler, eller kanskje det er forde kjeledressen er blitt for stor etter alle kiloene som ble borte i lamminga. Alternativet er jo helt utenkelig. At han ikke VIL snakke med meg......Eller

GODVILJE !

2009-06-28T11:11:00.000+02:00

Etter mange års press og bønner har vi fått bygget oss et naust . Det er reneste idyllen.

Som det meste vi har ,så er det ikke helt ferdig, men godt brukende. Der bader og griller vi og de siste to nettene har jeg og førstebarnebarnet sovet der. Bromlemann har vært sterkt imot prosjektet fra første stund. Han har forsøkt å sabotere på alle tenkelige måter. Det var ikke hjelp å få da jeg ville ha to utrangerte madrasser fraktet ned til "kongeriket". Det er "holt ulovligt" var argumentet, og siden han har så viktig stilling i samfunnet så ville det bli reakjoner fra omgivelsene. og når han så sier ,med autoritær stemme ; jeg vil rett og slett ikke ha det, Da må det reageres! Vi lurte ham. Den gamle sofaen som han dro dit ned, forde den var alt for god til å kaste, den hadde plass til både meg og Kostas. Litt trangt blir det jo, men når vi legger go'viljen til så er det riktig så komfortabelt. Det er det som mangler. Det skulle vært mye mere GODVILJE.

Things will always change!

2009-06-24T10:37:00.000+02:00

Eller på godt norsk ; alt forandrer seg. Forandring skal være til det bedre, men har en tendens til å gå fra den ene grøfta til den andre. I dag vil jeg ta for meg den gammeldagse servisen, eller mangelen på sådan. For lenge lenge siden da jeg var mindre enn jeg er nå, var det å gå inn i en manefakturforettning (klesbutikk) ikke så greit. Om ekspeditrisen så deg så ble du veid og vurdert helt åpenlyst. Men som oftest så hun deg ikke , og da måtte du kremte lenge før hun verdiget deg et blikk. Så du litt pjusk ut, da ble du henvist til det stativet de billigste og minst moderne klesplaggene hang. Sto hun derimot i telefonen, ja da var det best å legge kleshandelen til en annen dag....

Nå er det ikke slik lenger. Det er helt ok og la det dårlige humøret gå ut over de butikkansatte, klage på utvalg og pris, og levere tilbake klær med ord som: " da jeg kom hjem ,da så jeg at det var noe galt med foret, så jeg vil ha pengene tilbake". Om alle kan se med et halvt øye at kåpen er blitt godt brukt i mellomtiden. Men hva gjør man ikke for sine kunder.

Det er god kapitalisme i praksis. Det er pengene som rår. Ingen vil ha den gamle tiden tilbake, men jeg vet ikke om den nye er så mye bedre.

Gud som har oss småbarn kjær...

2009-06-17T13:29:00.000+02:00

Det er ikke kjekt å bli anklaget for noe man ikke har gjort. Det være seg i store som små ting.

I trøndelag er det en mann, som i likhet med mange andre menn, er uskyldig anklaget for insest.

Han tar pikk og pakk og flykter til Fillipinene. Der har han en fillipina ,og sammen lever de i stor

fattigdom. Til mannens døtre tilstår at det var bare tull, det var ikke sant ar han hadde forbrutt seg. Da kommer mannen hjem. Klart han er glad. Det må være deilig å frikjennes for en av de mest nederdrektige forbrytelser som finnes.

Og dobbel er gleden når en stor millionerstattning venter. Men, - Hvor lenge var Adam i paradis? Staten anker. Bitter og vonbroten sitter mannen tilbake. - Det aller viktigste var vel å bli frikjent ? Tankene går til alle barna som blir utsatt for overgrep . Hva kan de vente seg ?

En ødelagt barndom, og om de blir trodd, en minsteerstattning? Hva er galt med rettsvesnet?

Er det værre å bli dømt for noe du ikke har gjort , enn å få varige sår på kropp og sjel, for farene som samfunnet ikke kunne beskytte de små imot?

Dryppe drypp.

2009-06-16T08:20:00.000+02:00

Det sier det i kranen når Bromlemann har tappet på siloen. Han vet det kanskje ikke selv, men akkurat da, så henger livet hans i en tynn tråd! Hadde han hatt en anelse om faren som truet, ja da ville han vært mer forsiktig. Kanskje han hadde litt dårlig samvittighet - og at det er derfor han tok motorsykkelen på jobb i dag? (han vet at jeg går rundt med hjertet i halsen når han kjører sykkel). Han håper på et under. Når han kommer hjem, så er jeg lykkelig og takknemlig forde han ikke har kjørt av vegen, - Og vannet er kommet tilbake,sånn helt av seg selv........

Det tror jeg jaffall!