Gjøk og sissik, trost og stær og Hymer. Sistnevnte er lite flyvedyktig men den ruller, eller
kanskje det er mere passende å si at den "ruler"
Hele sommerhalvåret er det bobiler som snegler seg framover. Midt i vegbanen ligger den, i førti km. i timen. Sjofører totalt fri for sidesyn, passerer den ene utkjørselen etter den andre, og bryr seg lite om sinnstilstanden til dem som ligger bak.
Det er de som avgjør om du rekker den begravelsen eller den flyavgangen.
Det er da jeg tar et desperat overblikk over panelet for å finne "tuta", Har jeg bromlebassen med meg, fatter han i brøkdelen av et sekund hva jeg har tenkt å gjøre, og ordren om retrett blir sagt i en tone som selv ikke jeg greier overhøre.
Hvorfor er det tuter i Norske biler når de ikke skal brukes? I nødtillfelle vet jeg ikke engang hvordan den lyder.
Mandag går ferden i bobil på vetlandske småveger, i ført, og om du skulle bli liggende bak,
så kan du jo tute.....
