Tut og kjør

Har hatt det travelt i dag. Nedtelling til klubbaften.

Skulle bare en tur til Sentrum for å handle ,etter at huset var vasket. Vel inne i garasjen oppdager jeg at det lyser et rødt lys inne i bilen min.

Jeg pleier da aldri å glemme å slå av tenningen? Hva skal dette bety?

Å ja, nå husker jeg det! Bromlemann fikk låne bilen i går, siden han skulle ha passasjerer. Bromlemann kjører en slags børstraktor med bare to seter i, Den er så skitten inni at en trenger overtrekksdress for ikke grise til klærne.

Utvendig er den fin, Det finnes vaskeautomat i Drømmeland.

Jeg vrir på nøkkelen. Paugotten hoster to ganger . Jeg gogler meg opp som en kalkun og setter kursen mot låvebrua der Bromlemann har en av sine viktige telefonsamtaler. Før jeg får fram en lyd, løfter han hånden. Som en konstabel som dirigerer trafikken ,forbyr han meg å si et ord.

Samtalen drar ut. Bromlemor tilbyr meg raust å ta hennes bil, men så lett slipper han ikke unna. Jeg rygger børstraktoren ut av garasjen og er uhyggelig nær hushjørnet, på min ferd ut av gårdsplassen. Vel nede på hovedveien gir jeg godt meg gass så grusen står som en sky bak meg. Jeg ser Bromlemann i speilet . Han glemmer å snakke, og håret står rett opp som en kost.

Jeg bruker lang tid på butikken. Hevnen er søt!

Kakebakedag-

Det er ikke så ofte jeg baker kaker lenger.

To ganger i året blir det min tur til å ha klubb, og etter som førstkommende torsdag er klubbdag, så må jeg bake .

Først tenkte jeg, la meg lage noe enkelt. Sukkerbrød med vaniljekrem og melisglasur.

Jeg bruker å fortelle alle, at mine bløtkakebunner ALDRI faller sammen. De blir høye og luftige hver gang. Litt for kjepphøy kanskje? , for i dag kolapset "kunstverket".

Det fulgte mange F- ord da jeg skrapet kaka i bossbøtta.

Men, hvorfor gjøre det enkelt ,når det kan gjøres vanskelig? Jeg baker en kake med mange ingredienser tenkte jeg. En riktig utfordting. Kakebunnen ble et syn, men jeg var ikke i mål.

Det skulle lages både fyll og glassur. Om det var mye arbeid med bunnen, så var det ikke

mindre med finish'en. Lady golden glov. Yndlingskaken min ble fylt og pyntet etter beste evne.

Ikke så aller verst , tenkte jeg, og stakk pekefingeren ned i bollen,for å smake. Det manglet definitivt noe. På kjøkkenbenken sto en skål med en stivpisket eggehvite og en med raspet appelsinskall, ingredienser som riktig skulle gjøre susen....

For sent . . Gjort er gjort og spist er spist som han sa, reven i Hakkebakkeskogen.

Men jeg baker ikke ny kake. Ikke F....

Farmorprivilegier

For en tid tilbake fikk jeg et "kremoppdrag".

Eldste sønn - som er tvillingpappa - hadde fått time på Universitetssykehuset for kontroll av Lillesnuppa.

Lillesnuppa skulle både i røntgen og til ortoped, og da sier det seg selv,at noen måtte passe Snuppeluppen.

Snuppeluppen har et noe frynsete rykte hva tolmodighet angår. Han er ualminnelig sosial og blid, og trives absolutt best med liv og røre omkring seg.

Så snart pappan og Lillesnuppa forsvant inn på Lab 10 - startet farmor og snuppeluppens vandring. Rundt omkring, i alle sykehusets koridorer, satt pasienter og pårørende å ventet på tur.

Det er noe magnetisk med en tvillingvogn, den liksom trekker alles blikk til seg.

Og når Snuppeluppen, i tillegg lener seg forover i vogna og betrakter alle han møtermed et våkent og intenst blikk, samtidig som han smiler sitt største tannløse smil - ja, da er ingen upåvirket.

Det samme skjer på hele ruta. Forbi gynokalogisk poliklinikk - gastronomisk - kardiologi -

og urolog - . Gamle og unge. Ansatte som pasienter. Grå og nervøse, i rullestol og tilkoblet slanger og drypp, - De smiler tilbake ti Snuppeluppen og noen er mistenkelig blanke i øynene.

Jeg ble varm i hele meg.

Takk for at jeg fikk vere med og dele denne fine opplevelsen.

Å tro på det ene eller det andre.

Her om dagen lanserte jeg en ny teori for Bromlemann.

Teorien har jeg sugd ut av eget bryst! Den lyder som så ; ungdomstiden er den tiden da en må gjøre valg. Voksentiden (25 - 50) er tiden da en må leve med de valgene en tok.

Siste delen av livet, skal en angre på valgene som ble tatt.

Bromlemann syntes det var en morsom påstand.

Jeg prøvde teorien på Bromlemor (min 86 år gamle svigermor)

Hun nikket med det kloke hodet sitt ,og da, som så ofte ellers, var vi helt på linje.

For lenge lenge siden, slukte jeg bøker med masse kjærlighet i, og gråt så snørr og tårer strøymden når jeg så filmer a'la Lovestory på TV og på kino.

Nå liker jeg å sitte i sofakroken å se på serier om demoner , hekser og vampyrer når Bromlemann er ute på en eller annen turne.

Det handler om det samme. Å ha god tro.

Forfengelighet. En dyd og en last.

Jeg og hele min slekt er ualmindelig lyse i huden. Derfor er drømmen om en dyp gyllen sommerbrun farge utopi.

Utallige ganger oppgjennom barndom, ungdom og middelalder har jeg rigget meg til i en lun krok for å trosse naturens uomtvistelige sannhet. Resultatet var alltid det samme. En hissig rødfarge som forsvant etter noen dager, og skurver på en solbrent nese.

Etter å ha feriert på et båtdekk i flere uker hver sommer, har mine to svigerinner opparbeidet seg den fargen som jeg alltid har ønsket meg.

Grønn av misunnelse har jeg sett hvordan tennene deres har blinket Colgatehvitt i de solbrune fjesene.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe! De har fått mange hundre skrukker på halsen. Det er faaaaaarlig med for mye sol!

Etter å ha brukt selvbruningskrem noen somre, har jeg endelig sett lyset. Etter noen timer i

sola, kan jeg nå, når jeg ser meg i speilet, se en svak etterlengtet bruntone.

Vekk med krukker og tuber med dyre kremer og fram med den gode gamle spenolen

HURRA det virker!!!

Kjekt og gale.

I dag har Bromlemann og jeg tatt første turen på motorsykkelen denne sesongen.

Det ble ikke lange turen, men det var herlig lell. Det gir en helt spesiell følelse av frihet å suse avgårde på en stor sykkel. Og best av alt , ingen kan se hvem vi er . De sitter der i bilene sine og ser rett på oss, og kanskje tror de at vi er ungdommer?

Vel hjemme igjen oppdager vi at Sprella, gjeterhunden har ramponert to dører og revet en list av veggen på stua. Hun har løpetid og har store adferdsproblemer når hormonene raser i skrotten.

Først måtte mye flis kostes opp, og ettrpå var det langkost og vaskefille.

Vi sa ikke et ord, hverken Bromlemann eller jeg , den fine turen satt enda i kroppen.

Men to dører må skiftes ut, derom hersker ingen tvil.

Faunakriminalitet

Jeg må legge føljetongen min til side for mere pressende saker.

Etter at vårsola har bestemt seg for å sette fart i voksteren til både løvetann og andre tenner,så hadde jeg min første økt i hagen i dag. Eikeløvet fikk jeg fjernet før jul og hundebæsjen før

påske , så det var greiner og kongler som sto på agendaen.

Hagearbeid er ikke favoritthobbyen min, så - mens jeg raket med lange seige tak, hadde jeg satt all tankevirksomhet på vent. Jeg setter ikke store krav til fjellhage bed og plen ,men jeg blir fysisk og psykisk helt forstyrret når moder jord tar til å brøyte seg opp gjennom singelen.

Bromlemann, som har 200 mål å stelle, bryr seg heller ikke om hagen. Og i motsettning til meg kjenner han ingen skam når bjørnebærris og løvetann innvaderer uteplassen.

Etter å ha gravd og hakket ugress til ryggen har verket og knokene blødd,

i mange år , mens jeg har tryglet om et lass med singel der den begynner å forsvinne,

fikk jeg er godt råd fra en nabo .

Grovsalt! Å Gud så glad jeg ble. Salt i 15 kilos sekker ble kjøpt inn. Jeg fylte bøtte etter bøtte. Da jeg var ferdig så det ut som det hadde kommet haggelbøyer midt i mai.

Og et virket! Men i fjor hendte det noe. Like nedenfor huset , og over vegen, ligger det tjern. Hver vår kravler og kryper hundrevis av padder ned ,fra gud vet hvor, for å parre seg i vannet.

I fjor ble det store tap i paddebestanden. Alle som ville vagge seg over vegen vår, de ble der, kan du si.

Jeg plukket pinnstive amfibier i dagevis etterpå, og følte meg som en morder.

Nå - er gode råd dyre ! Hva gjør jeg ?

På legekontoret --

Det høres ut som en sketsj. Jeg har sett maaange "på legekontorsketsjer" ,

etter at fem barn på rekke og rad er gått ut av barne og ungdomsskole. Når en ser vekk fra replikker som ikke satt og noe slapp regi, så var de alikevell artigere enn de fra the real life.

Etter som jeg bare var sjofør denne gangen, hadde jeg god tid til å studere pasientene på venterommet. De fleste var svært tilårskommne og kjente øyensynlig hverandre fra før,

og om det bød på problemer så hadde de ikke glemt konversasjonens kunst.

Det kan oppstå mange rare situasjoner når hørselen er dårlig. Det finnes plager det kan være pinelig om folk fikk vite om, så da er det best å hviske.

Det gjorde disse damene på godt over åtti. Hun som hørte minst glemte helt

at hun hadde mannen med seg, så da de var inne i de mest intime detaljer la han seg framover og rettet på høreaparatet for å få med alt.

Disse to hadde vært gift i 60 år, så han kjente kroppsspråket hennes godt. Da hun grymm i hu satte øynene i ham var han ikke sen om å rette seg opp, - og i forflippelsen stotret han ut

"eg trur du har fått skjegg"....

Spørreundersøkelser

I går kveld , da jeg tok en liten strekk på sofaen, og for å være helt ærlig, var nærmest bevissløs , ringte tellefonen.

"Hallo , vi gjennomfører en liten spørreundersøkelse for Drømmeland forettningsbank. Er det

fru"...hvoretter han på syngende nordlandsmål radbrekker navnet mitt.

Jeg, som blir ekstra skeptisk når navnet mitt uttales slurvete svarer kort "Nei, hun er ikke hjemme" mens jeg tenker så det knaker, hva er det banken min vil ha greie på?

pengene mine har de jo fått før.

" Når er hun hjemme"? "nei...", ja er hun hjemme i morgen ? - etter kl. halv fem?

Det var da søren så pågående han er da. " Ja det er hun sikkert"

Jeg har allerede bestemt meg. I dag er jeg ikke hjemme når han ringer.

Senere har jeg angret. Kanskje de ville tilby meg ekstra goder og høyere rente , eller.....

Jentetur...

Ei venninde vil ha meg med på jentetur. Til Tyrkia. Jeg fikk kort frist, det var få biletter igjen. Egentlig er jeg en reser i å ta ting på sparket, bare jeg får tenkt meg om noen uker.

Er Tyrkia noe for meg? Det er visst grævlig varmt der nede. Og hvordan vil det da gå med meg da, som ikke tåler sol? Mannfolka skal vere så helt forferdelig klåfingra. Det trenger jeg kanskje ikke bekymre meg for.....Det var før det.

Det er lenge siden jeg bestemte meg for å slutte å reise med fly. Nei da, jeg har ikke flyskrekk.

Jeg har vel heller flyplass- skrekk. Jeg liker ikke å veie bagasjen min selv, å trykke på knapper, eller å bli befølt av fremmede tollermenner og damer!

Og sist- men ikke minst, jeg eier ikke stedsans. Det bruker å gå bra, men denne gangen stoler jeg ikke helt reisefølget mitt. Så har jeg noe valg? Egentlig

Denstoreryddeoppdagen..

Så er påsken over for denne gangen. De siste gjestene reiste i går, men jeg kan fortsatt høre babycallingen ringle i ørene.

Det har vært en påske av alle sorter. Fred og hvile med Bromlemann på hytta i Grukkedalen, der jeg fikk snøscooterskyss både fram og tilbake, og familiepåske med barn og barnebarn hjemme.

Det er vanskelig for Bromlemann å skjønne hvorfor ingen vil være med opp i fjellheimen, men kan hende synes de at oppholdet på sin barndoms øy er passe avsides. De er nå såååå urbane.

Det ble ikke mye jeg fikk gjort i går. Jeg puttet duken med syltetøyflekkene, eggerestene og tydelige spor av babygrøt inn i vaskemaskinen og plukket opp rundt omkring.

Til slutt vred jeg alle tomme vinkartongposer til det ble et helt glass, la meg på sofaen.

På TV'en rullet tipperunden, men jeg gadd ikke skifte kanal!

Påskelilje

I dag har jeg lært å hente bilder ti bloggen min...