torsdag 31. mars 2011

Vegen videre..

Det er fem måneder siden siste bloggen jeg skrev. Fem måneder siden verden gikk under. På min og Bromlemann sin 42-års bryllupsdag døde han fra meg. Livet blir aldri det samme . Nå må jeg gå vegen videre alene. Jeg skal ikke prøve å fortelle hvordan det kjennes, for det ordet som rommer smerten og savnet står ikke i noen ordbok eller leksikon. Det finnes ikke.
Det skal være lys i den andre siden av tunellen sies det. Kanskje er det så, men for meg synes det langt vekke - lyset.