Over evne

Jag trivs best i øppna landskap synger Ulf Lundel. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Jeg trivs best på nakne svaberg,der det ikke veks eit strå, der det ikke fins ei løvetann

som eg må lugga på. Hagearbeid ligger ikke i mine gener, men jeg kan godt beundre alt

det vakre som vokser i Guds frie natur. Jeg kan ikke fordra  hageentusiaster heller, de

som graver i jorda fra april til jul,og slenger rundt seg med vanskelige navn som  om de var

uteksaminert fra latinlinjen.   

Jeg vet at det er fordi det får meg til å kjenne en indelig utilstrekkelighet,og atdet gjør meg

stygg inni, når jeg  ber en stille bønn om at "brunsnegla" skal komme å ta dem.

Dette er ingen hemmelighet her jeg bor.  Stor var min forundring da den lokale hagelagslederen  ringte og ba meg skrive en hyllningsprolog til Det Norske Hageselskap som fyller 150 år. Er ikke det å be et menneske å prestere over evne?

På universitetssykehuset....

Er heldigvis blitt utstyrt med god helse.  Men det hender jo at en i familien kan trenge

kyndig hjelp. Slik som vi fikk oppleve på nyåret. Det var dramatisk, med både sykebil og helikopter.

Ordtaket "En må være frisk om en skal tåle å ligge på sykehus" fikk ny betydning.

Etter to turer i kroppsøyet og ultralyd av hvert eneste organ,samt en kropp som så ut som et verdenskart etter utallige sprøytestikk ble pasienten utskrevet.  Diagnose ukjent.

Fire dager med tortur,klart det er travelt. Ikke rart at de glemmer å komme med mat.

Men feberen? hvorfor  har pasienten feber? Abra kadabra.

Neste gang Sykehuset i våre hender har en innsamling til en eller annen maskin skal ikke jeg være med, hvis det da ikke er en automatisk diagnosemaskin.

Tor med bokkan.

Er du bevandret i den norrøne mytologien,ja da vet du hvem Tor med bokkan er,eller

rettere sagt var.Han var her på besøk i natt.For min del kan han komme når han vil,men

gjeterhunden liker ham ikke.  I natt hørte vi bare et drønn,for bikkja var det alt som trengtes.

En voldsom graveaktivitet hørtes fra stuen. Bromlemann jumpet ut av sengen uten å prøve å 

beordre meg . Livende redd for skader på den gamle parketten. Han roet henne ned med noen

kraftige gloser som jeg er glad for at hun ikk forsto, og etter hvert senket freden seg over

heimen.

Jeg kan for så vidt tilgi Tor at han skremmer opp hunden vår 3-4 ganger i året,men den

f...s naboen som skyter raketter hele jula og langt inn i nyåret ligger tynt an