tirsdag 13. september 2011

Er det noen som har glemt noe?


Det sitter en grå liten pusekatt utenfor krambua der jeg handler.

Tolmodig sitter den der hver dag, og venter. Kanskje venter den på dem som reiste fra den når sommeren var over.

Den sitter slik plassert at den kan se alle som kommer med båt og de som kommer med bil.

Den blir tynnere og mere tufsete for hver dag som går. Kanskje forsvant den da dere pakket etter fine feriedager?

Dere ropte og ropte, og så måtte dere bare reise fra den. - Eller- tenkte dere kan hende at på landet finnes det så så mange

plasser å finne seg et sted å sove og så mange myser å spise, at det er helt trygt å "glemme " den igjen?

Vi håper at det finnes noen der ute som savner en myk liten kattepus og som kommer tilbake og henter den før vinteren

kommer

tirsdag 6. september 2011

Heia Norge !


I kveld Kan jeg kjenne et lite stikk av anger.
Jeg vet godt hvorfor jeg avbestillte Canal +, men at det skulle få slike følger! Om 15 minutter blåses landskampen mellom Danmark og Norge igang i Parken, og jeg skal høre den på radio.
Jeg liker å se på film, så da de andre kanalene var opptatt med reallity-tv, syntes filmkanalen å være et godt alternativ.

Helt til denne forfelige gruoppvekkende kvelden.

Jeg kan huske det som om det var i går. Det var fredagskveld. Bergliot var hjemme ,detektimen var over og hennes faderlige opphav sov i sofaen. Det var på tide å legge seg, men først måtte jeg se om det var noen fine filmer på Canal +

Jeg som før denne skrekkopplevelsen hadde viet livet mitt til å skåne familiens mannlige del fra all sedløyse, det være seg likt både når det gjaldt magasiner og film, fikk noe inn på skjermen som jeg straks så hva var.
Det samme gjorde Bergliot...hun så ut som om hun hadde vunnet milliongevinsten i lotto. Og det er klart, bare å se sin skinnhellige mor Sappe febrilsk for a hindre den store katastrofen, nemlig at noen andre skulle få et glimt av det hun helt ufrivillig hadde fått inn i stua, og så på kloss hold, var snadder for henne. Hun har til og med vært så frimodig å antyde at jeg sikkert satt å forlystet meg med slike filmer når jeg var alene.
Jeg skjelver enda når jeg tenker på denne grusomme tildragelsen.


Så nå må jeg finne meg i å høre landskamp på radio. Heia Norge.