onsdag 30. juni 2010

Kjære H.kjærring...når du leser dette...


Stakkars stakkars H.jærring. Du lever på havets dyp, og når jeg sier dyp, så mener jeg viiiiirkelig dyp. Der nede er det stille og kaldt. Ja , så kaldt er det, at du nesten ikke formerer deg. Jeg tror at mannen din heter H.brann. Du kan bli over hundre år, og mere enn tusen kilo.

Du er ikke "noe for øye" siden du kalles hai. Du er grønnbrun og du er dekket av skjell og tare.
Du har små øyne som sitter langt fra hverandre, og synet er veeeeldig dårlig. Det at det sitter en parasitt inne i øyet ditt gjør nok ikke synet bedre . Du skal vite at i dag felte jeg tårer for deg.

Det hadde seg slik.... jeg sto ved kjøkkenbenken og hørte på lokal'en , og der fikk jeg høre den triste historien.
Et dansk" fiskerteam" var i Boknafjorden . Det eneste de hadde for øye var å fange deg eller en av vennene dine. De måtte sette rekord.

Hva galt hadde du gjort dem ? Du bare svømte rundt i dypet i det kalde vannet og ante fred og ingen fare. Det hadde du gjort i over 100 år.

Det er ikke matauk de var ute etter som andre fangstmenn, disse svina, for kjøttet ditt er giftig. Da han som hanket deg inn ble intervjuet,hadde han problemer med å beskrive denne følelsen av lykke og uovervinnelighet han kjendte da han halte deg opp. Ja det var ikke akkurat det han sa , men det var det han mente! De brydde seg ikke om at du og vennene dine var "nesten" FREDET heller.

Senk dem i Kattegat. Det mener nå jeg.

fredag 25. juni 2010

Snusmumriken


Jeg er verdens heldigste. Omsider ble jeg mormor, og sannelig, sannelig sier jeg eder....... nå er jeg blitt farmor til to.
Å skryte av "sine egne " er en vederstyggelighet . Det lærte vi tidlig vi som vokste opp på 50 - og 60 tallet.
Kanskje henger det litt igjen, for når jeg ble sprekkeferdig av stolthet over noe en av mine utrolig smarte unger hadde
oppnådd, dro jeg dobbeldyna over hodet på Bromlemann og skrøt uhemmet. Ingen måtte få høre hvordan jeg øste ut superlativer, og temperaturen var sikkert oppi 60 + før jeg slapp ham ut så han fikk puste.

Ingen liker disse kjærringene som ikke kan holde igjen.

Jeg fikk ikke mye skryt. Jeg velger å tro at det var fordi min mor kunne oppføre seg!
Den andre muligheten, at det var lite å skryte av blir, for grusom å ta inn over seg.

Å fortelle små historier om barnebarna er en stooor glede ,og nå vil jeg dele en en med dere.
Lille Fillifjonka er så flink til å snakke. Hun fyller ikke to år før sent utpå høsten, men har allerede et stort ordforåd.
Hun kaller Bromlemann for pappan til snorkfrøken, og det er passer jo godt på flere måter ...
Men noen ord er både lange og vanskelige , og da må hun ta en snarveg.
Snusmumriken var vrien, men hun tok utfordringen. Nå lyder han navnet Supikken......

torsdag 24. juni 2010

Majestetsfornermelse..


Jeg satt lett henslengt i "soffan" med kaffekoppen og så TV2. nyhetene. Helt uforberedt på hvilket kjempesjokk jeg skulle
utsettes for før sendingen var over. Innslaget handlet om turisme, og temaet var, at utlendinger som besøker Norge i år holder lommeboka tettere til brystet. Ja vel? Noen repressentanter for arten ble inervjuet og alle sa det samme; Oh, the fjells and the fjords are gorgeous. Så kom uttalelsen som rystet meg langt inn i sjela. Det var et par fra nederland som ytret seg.
Klart at jeg skulle vært på vakt da fruen fortalte at de hadde vin med seg hjemmefra , men da hun helt uoppfordret og uten blygsel så rett inn i kamera, og med fynd og klem hevdet at trønderne var sure, ja bent ut sinte , da satte jeg kaffen i halsen.

Det tok laaang tid før jeg fikk pusten igjen. Utsagn som "Hva ville du vært om du ikke var trønder? .........Skamfull naturligvis.
Eller Om du tok trøndelag ut av historiebøkene var bare permene igjen . En helgelending kan si at han er "nesten" trønder, men du hører aldri en trønder si at han er "nesten" nordlending.

Ja vel da. Kanskje er vi litt "fulle av oss selv" men en slik mangel på respekt må vel nermest kalles en majestetsfornermelse.

Kunne få misstanke om at reisekassen var tom, og at hollenderne var blitt bestukket av en missunnelig reporter....

onsdag 23. juni 2010

St.Hansfeiring i egen strandsone!


Er akkurat ferdig med å pakke i kjølebag og picknik kurv. Jeg tror jeg har husket alt. Hurra- England har skåret!
Som dere forstår, TV'en surrer i bakgrunnen....I år har det kommet et nytt punkt på huskelista.
Bromlemann fikk en jernpanne til å lage varme i på bursdagen sin, og den skal vi innvie i kveld. Derfor har jeg pakket ved og opptenningsbrikker i en sekk. Bromlemann bærer alt inn i bilen,og så går ferdenr over hump og haug ned til sjøen.
Tre grinder skal passeres, og det er jeg som er grindgutt. Ryddet litt i strandkanten i går. Flyttet stooore steiner slik at Kostas, prinsesse Vilikke og Pingu Vilhellerikke har god plass til å fange krabbe og finne skjell, når de kommer på fredag.
Kanskje, om det blir deilig vær, kan vi sove i naustet.Det er kjempekjekt.
Menyen i kveld er enkel. Pølser i pølsebrød,Heineken på boks, en litenconjac, og nysyekte boller ti kaffen, Blir visst bare Bromlemann og jeg, men det er duket for innteressekonflikt. Jeg vil være på brygga og kanskje bade. Bromlemann vil ut med båten og kanskje treffe noen kjekke mennesker
Det er ikke godt å si hvordan kvelden ender.
Ha en finSt.Hansaften alle sammen!

tirsdag 22. juni 2010

Gode ønsker


Jeg har fått en Award. Den er fra Bergliot derfor betyr den masse. Etter som jeg er hektet på serier om demoner og lysengler, så har jeg forsøkt å orbe den fine plaketten inn på bloggen min. Så er det bare å vente å se om den dukker opp når innlegget skal publiseres. Bergliot har innstruert meg etter beste evne. Jeg skal skrive syv ønsker.
Egentlig har jeg alt og mere til. Det hadde vært lettere å finne syv ting jeg er takknemelig for, men jeg skal forsøke.

Jeg ønsker at alle jeg er glad i skal få være friske og lykkelige.

Jeg ønsker at jeg ikke flytter ut av hodet mitt og blir en byrde for mine nærmeste.

Jeg ønsker å ha evnen til å finne glede i de små tingene

Jeg ønsker at , ved bare å knipse med fingrene, skulle alle barn bli beskyttet fra sult og sykdom , redsler og savn.

I alle år har det vært kjent at mor ønsker seg en hagepolakk til Jul.- Et år var han visst ferdig innpakket, men så skulle han visst et annet sted.

Jeg ønsker at alle mennesker , om de er fattig eller rik, ung eller gammel sort eller hvit skal behandles med respekt, som likeverdige.

Og fred , naturligvis.

Uff. Dette ble alvorlig, men en kan vel ikke tøyse med ønsker. Tenk om de går i oppfyllelse....

mandag 21. juni 2010

Men aligavel..


Snart er det tid for sandvolleyball i regionhovedstaden vår.
Da samles unge manner i alle aldre for å se stor idrett. Damer også naturligvis, selv om de ikke kan regne med å få like mye valuta for pengene. Shortsen er så myyy sidere og toppen dekker hele brystkassen på Maaseide og co. Det er for så vidt ikke noe nytt, at damene lar seg avspise med mere embalasje rundt lakrisen - enn sin mannlige motpart. De er så blyge , gutta.
Tenk bare på sladden på disse ekle filmene som sendes på canal+i helgene....
Dette er " skapnudistenes" store øyeblikk, - og familiefedres sårt tiltrengte kvalitetstid . Halvliteren med dogg på, sammen med damer i køttsmå habitter, det er noe annet enn sure kjærringer som gneldrer og maser fra morgen til kveld. En må da kunne unne far litt gøy, han som sliter og strever hele året. Men er det familievennlig?


Når søppelet er fjernet og sanden kjørt hvor enn den nå skal - står ett nytt kulturinnslag for døra.

Gla-Matfestivalen. Gudene skal vite vi har mye å glede oss til. Det er så myyye finere å være " godt i kakken" på et kulturarrangement, enn den flatfylla som ungdommen bedriver på ungkarsfestival.
Nei og nei, dette ble da en skikkelig sutregrineblogg . Dette skulle du holde deg for go' til Madam Mim,

Men- aligavel.....

fredag 18. juni 2010

Innkontinent jeg? nææææi


Denne uka har jeg bistått som meddommer i tingretten . Hadde egentlig tenkt å melde forfall for jeg har hatt en sånn en ekkel hakkende hoste en tid. Dere vet, en sånn en som kommer når den absolutt ikke skal eller må komme.

Etter å ha konsultert Bromlemann tok jeg like vel sjangsen .

Presis kl. 8.45 tirstag morgen var jeg på plass . Vanligvis foregår rettsaken i en liten sal, med bare aktor, tiltalt og tiltaltes forsvarer, samt et dommerpanel på tre, ja og så diverse vitner naturligvis. Denne dagen, however, skulle selveste Julating sin store sal benyttes, og ikke nok med det, det skulle være maaaange tilhørere.

Jeg kunne tydelig se at den unge kvinnelige politiadvokaten ble litt stresset av denne nye settingen, og dommeren var ikke uberørt han heller. Det kriblet faretruende i halsen.....

Da retten var åpnet, og tiltalte med svak stemme startet forklaringen sin, fikk jeg den første hosteria. Det var bare helt umulig å stanse. Desperasjon, er vel det ordet som best beskriver hvordan jeg følte det. Forran meg på bordet sto det en mugge med vann. Det ble reddningen. Etter å ha konnsumert alt innholdet stoppet hosten.

Men alt har sin pris. Etter tre timer uten pause var saken over. Deretter fulgte forhandlinger om straffeutmåling på dommerens kontor og etterpå geleidet han oss ut . Da vi passerte toalettene hadde jeg et overhendig behov for et besøk, men jeg fikk meg ikke til å gå inn. Bare tanken på at dommeren skule vente utforbi dodøra var helt absurd.

Vel ute på gata ble det et kappløp mot "naturhreftene". Jeg tok peiling på det nærmeste kjøpesenteret. Vel inne brøytet jeg meg fram i rulletrappa, uten å be om unnskyldning- i fullt firsprang mot dodøra - som ikke var der. Begrunnet ombygging,
jeg hadde ikke tid til å lese mere. Ingen kafeer i sikte. Men der, i det fjerne kunne jeg skimte kulturhuset, og minnene om dets flotte dofasiliteter, under tidligere besøk,ga meg nytt mot.

Jeg hadde for lengst gitt opp å tenke på stilen, det var bare en eneste ting som betydde noe. Å rekke frem i tide.
Oppover gata, rett gjennom ungdomsgjengen som satt å koste seg i go'været, skrevende over ransler og handleposer, inn døra og ned trappa. Reddet tenkte jeg. Men hvor lenge var Adam i paradis? Kr. 5, sto det på døra.
Jeg satte meg pa en benk. Takk og lov at det var noe å sitte på. Etter å ha gravd i pengepungen etter en femmer, funnet den og puttet den i myntinnkastet, trodde jeg at jeg var i mål. Mynten passet ikke .
Når nøden er størst er hjelpen nermest heter det visst,- for inn fra sidelinjen kom en turist som var like desperat som jeg. Hun hadde hadde fått med seg at det måtte en oblat til , og sim sala bim, døren åpnet seg. Vi var reddet.

Takk ov lov for at jeg ikke fikk ei ny hosteri på vegen.

fredag 11. juni 2010

Hjemmelaget majones


I dag hadde jeg tenkt å bogge om å lage majones.
Deilig , blank, passe krydret majones, uten det minste smak av olje. Jammi jammi!

Majonesen ble slik jeg ville den skulle bli, og mens jeg sto der ved kjøkkenbenken, såre fornøyd med meg selv,
lyttet jeg med et halvt øre på på radio P1 og programmet ; Rett på. I dag var det barneoppdragelse som sto på menyen.

Trenger foreldrene et kurs i barneoppdragelse?

Først må jeg få sittere Bromlemann ( han får helst hyn stakkar, men denne gangen viser jeg at han kan være ganske glup.
"Livet består av mange valg. Det aller vanskeligste er å velge seg foreldre"!

Når jeg ser på mine, hm. jeg mener våre, så kan jeg være enig med Bromlemann i at " lykka er bedre enn forstanden".
Vi startet familie tidligere før. Selvfølgelig skulle vi hatt et kurs. Det er underlig, at den aller viktigste oppgaven vi er satt til å utføre i livet, skal gå på gefylen, så og si. Naturlig vis er det FRP som kjemper imot. Det er en privatsak hvordan unger skal oppdras. Sexualundervisning og prevansjon er obligatorisk på ungdomstrinnet i skolen. La det komme et avsnitt om barnestell og oppdragelse også, med et videregående oppfølgingskurs når det kan komme til praktisk annvendelse.

Grensesetting var vanskelig før, og det er ikke lettere nå...

Er det noen som har lyst til å lære å lage majones?

torsdag 10. juni 2010

Sånn er det!


Lillemann har meldt sin annkomst. Kanskje. Lillemann er blitt 100 kg og måler 1,95 på strømplesten.
Han kommer på en stoooor motorsykkel og har kjæresten med seg. Om han kommer så kommer han etter jobben,
en gang mellom 19,00 og 24,00. Vi må ikke vente på ham,har han sagt, for det er jo ikke helt sikkert. -
Ja ? at han får det til, mener jeg. I den anledning , av Lillemanns komme så har jeg skiftet på senger etter Bergliot's
besøk . Jeg la meg ned på alle fire for å se om det lå noe under. Det gjorde det, men hva er det?
Det er nok Pingu sitt. Det har en psykadelisk grønnfarge med mørkere grønne flekker. Krokkodille tenkte jeg.
Men den er så søt, og den smiler så blidt... Den har rosa hår og horn og jeg skjønner at det er ei ku.

Det er ikke NRF og ingen telemarksku. Ikke jersy heller. Oi den mangler jo det aller viktigste! Den har ikke jur.
Det må være ei UFO-ku. Ikke rart at det er vanskelig for småtassene å forstå hvor melka kommer fra....

onsdag 9. juni 2010

Flisespikkeri flisespikkera.....


Ta godt vare på det du har, så har du det lenge, pleide min mor å si, eller...var det min bestemor?
Jeg har fulgt den filosofien hele livet, og nå angrer jeg bitterlig. Ta for eksepel huset. Det er ingen ting som er i stykker på orn'tlig. Baderomsmøblene er helt hele , - men de er så stygge. Tapetet med alle de fine fiskene på ,har løsnet litt i skjøten men det er vel ikke annet å vente etter 30 år. Vi er begunstiget med mange venner og bekjente. Alle har nyrenoverte baderom , med fliser på både gulv og vegger. Jeg kjenner det helt inn i hjerterota hver gang jeg kommer hjem etter å vert på visitt.

Jeg ble bitter og djupt krenket da lensmannen i Drømmeland sto fram i Dagbladet og uttalte at om misunnelsen hadde vært dødelig så hadde det ikke vært ei eneste levende sjel igjen i kommunen vår...

Tenk om jeg hadde dødd av misunnelse forde alle hadde finere bad enn meg, Uff og atter uff.

I dag kom det en snekker på innspeksjon. Han kunne love meg nytt baderomsvindu. Ja ,ja. Det får være bedre enn ingenting.

onsdag 2. juni 2010

O Hoi besta, hvor er du?


Etter å ha klikket og lest hundrevis av blogger holder jeg på å gi opp.
Hva jeg leter etter ? Det må da være klart som blekk ! Jeg leter etter modne bestemødre som jeg kan ha et "bloggerforhold"
til. Noen som har nogenlunde samme alder og innteresser som meg selv. Jeg kan se hvor begrensende dette ønsket er Men hei
et par tre stykker må da kunne framtvinges? Du kan gjerne både strikke, hekle og sy, men det er ikke noe krav. Fint om du liker å lese både både for deg selv og for andre. Jeg selv har lest både for barnehagebarn og på eldresentere, i kirker og - på revysenen.
Vi kunne for eksempel skryte av barn og barnebarn og henge ut gemalen, om en er så heldig" å ha han kvar"

Og - skulle det nå dukke opp en bestefar, så vil han bli godt mottatt ! Og så er det bare å smøre seg med tolmodighet...