Rosenborg og tilhørende herligheter

Dårlig hukommelse hvem ?

Som årene tusler avsted er det klart at hukommelsen blir så som så. Vi har fortalt vitser om emnet i flere tiår.
Nå er alle gamle gags borte vekk. Jeg vil ikke gå i detalj , men det er jo litt urovekkende.

Jeg har ikke sagt noe til Bromlemann, han hadde sikkert sendt meg på hjem. Så skjedde det noe. Her en dag kom
han inn på kjøkkenet til meg og samtalen lød som så;
" Hva er det han heter nå igjen, han jeg har solgt veden til"

Svar "Jeg vet ikke ,men heter han ikke H...land til etternavn?"

"Jo, jeg vet det, men hva heter han til fornavn?"

"Du får se i telefonkatalogen" Han leter febrilsk i katalogen og utbryter;

"Han står ikke her. Jeg finner både broren og mora, men ikke han...

Jeg ble så glad. Det er ikke bare meg. Hurra . Felles skjebne felles trøst! - men stakkars Bromlemann som har en sånn en viktig en jobb.....

Strek og krusseduller.

Jeg har hatt besøk i helgen, og alltid når jeg har besøk, forsøker å få hjelp til å lære noe nytt på Mac'en min.

Den, om noen, som har sveipet innom - heksedans - i løpet av søndagen skjønner nok hva jeg har ervervet av ny kunnskap.

Men å forsøke å presse inn mere enn det er plass til på en gang, det er ikke smart. En må forsåke å la det sige litt.

Jeg har med megen møye og stort besvær lært meg å flytte materiale fra you tube til bloggen min.

Men i går kveld fikk jeg den nye kampsangen til Rosenborg på mail, og da ville jeg naturligvis transportere den til facebook .

Etter mange forsøk har jeg gitt opp, det blir bare krøller og krusseuller.

Jeg kunne naturligvis spørre Bergliot, men det er så forbasket flaut , når jeg ikke skjønner hva jeg skal spørre om....

Timebestilling hos Skrotnissen.

Jeg har vært uten bil en hel uke! Når en bor laaangt ute i provinsen så er det problematisk.

Jeg kunne stille diagnosen selv. Nedslitte bremseklosser. Siden det ikke er første gangen jeg har hørt denne gnisselyden.

Først trodde jeg naturligvis at det hadde kommet en liten stein inn i skivebremsen ( det har også skjedd før) , siden det er lite fast vegdekke på paradisøya. Men nei. " Du får ikke kjøre en meter lenger med denne bilen" sa verkstedmannen strengt. Så pekte han på et st sted på julet " her er det metallspon ".

Ja vel da. Jeg skulle visst bedre , siden det ikke er første gangen. Men jeg trodde da ikke at det hastet såååå .
Dessuten sier Bromlemann at jeg aldti bremser. "Brems brems, e' du galen- du spinn'e igjønå svingen her i 60. Tenk omdu treffe ein bymann , som e' for sein'e te ferjå ?" Han holder seg krampaktig fast i setet , og er redd i øynene. "Ja, eg vett at statistikken e' go'e, men den dagen det sme'dle ja, då smedle det skikkelig't "

En kan si så mye rart når en er redd. Jeg tier klokelig, og nevner ikke alle de gangene han har sovet ved rattet og jeg har klypt'an i låret . Han sovner ikke igjen når han er sint! I Bromlemann's øyne må jeg være værdens mest håpløse sjofør, for han tror med hånden på hjertet at han kjører bedre i søvne, enn jeg gjør når jeg er våken.


Jeg naubad verkstedmannen om å få kjøre hjem, og fikk tilladelse, - under tvil. Aldri har det skrapet og skurret og hakket så mye noen gang. Tror Bromlemann få kjøre den på verkstedet, så kan jeg komme bak med børstraktoren.
Av to onder..............

En lise for sjelen

Enda mere testing

Gorgeous George

Enda en favoritt.

Testing testing

Skjønne Chris på vei til helvete. God helg!

Dobbeldyne.

For lenge lenge siden fikk vi en dobbel dundyne,av min mor, i julegave.
Min mor var ganske direkte, men denne gaven hadde en skjult budskap. Begeistringen var ikke stor fra min side.
Det fulgte dynetrekk og putevar med, så det fantes ingen grunn til å utsette prøveperioden. Jeg må innrømme at jeg så på hele greia som et forsøk. Stor var min forbauselse da jeg oppdaget hvor godt den fungerte. Jeg kunne, og jeg kan fortsatt stikke kalde føtter inn til Bromlemann, uten at han avvisende pakker seg inn i egen dyne og nekter meg innpass (hvor skal han vel hen?)
Han er lett å få tak i , å kype, når kan lager brommelyder om natta, og sist men ikke minst...dyna er brei nok til å holde avstand og være god og fornærmet når det er påkrevet.

Jeg har snakket meg varm om dynas fortreffelighet i jenteklubben jeg er med i , uten at noen av damene har latt seg friste til å forsøke. Så begeistret er jeg, at jeg kjøpte en ny til Bromlemann i fødselsdagspresang.
Den skulle yngste datter kjøpe i sin svigermors eksklusive sengetøyforretning . Jeg har ikke fått den i hende enda. Hun er så utolig glemsk.

Hører du det, Frk. Frekkesen? Den må avleveres før du drar på ferie!

I dag har jeg vasket vegger og tak på soverommet.
Om det er noen som leser bloggene mine, så vet jeg at jeg slår meg selv på munnen. For jeg har sagt ,med fynd og klem, at i år blir det ingen vårrengjøring! Men hva skal en stakkars husbestemor gjøre når arbeidslysten forsvinner?

"Kom arbeidslyst å tving deg inn, her skal du motstand finne" , sier Bromlemann . Det kan han gjerne si, for Bromlemann arbeider sent og tidlig. Attpåtil er han utstyrt med en stor posjon arbeidsglede.

Jeg derimot, har lett både høyt og lavt etter litt pågangsmot. Jeg har til og med henvendt meg til høyere makter for å få hjelp . Jeg tror jeg ble bønnhørt, for i dag "fekk eg ånnå" som de sier på disse kanter.
Nå håper jeg bare at det vil vare.

Men kanskje det ikke er arbeidslysten som er kommet tilbake.
Bromlemann er hjemme i dag, og jeg vil for alt i verden ikke at han skal se hvor lite jeg får gjort.

Besøkshjem, Kanskje?

Jeg har et annet ståsted i livet enn mine unge medsøstre hviss blogger jeg leser. Kanskje leser de min også, av og til.
Jeg er vel heller en bestemorsblogger, og burde finne meg venner blandt oldisene på nettet.
Det er ikke det at jeg ikke vil, men jeg finner dem søren meg ikke.

Når jeg leser om barneoppdragelse , foreldremøter og krangeler om husvask ,så nikker jeg gjenkjennende og koser meg.
Been there done that.
Mine unger er alle fløyet ut av redet. Til min store glede greier de seg godt i livet alle fem, og jeg er så uendelig stolt av dem.
Noe bra må vi da ha gjort Bromlemann og jeg.
Barnebarna våre legger seg trygge og mette hver kveld, - trygge på både mat og kjærlighet.

Ikke alle barn er like heldige. Både aviser og etermedier flyter over av vonde historier om vanskjøtsel av unger.
Vi prøver å stenge det vi hører og ser ute, men greier det bare sånn passe.

Det er nå, jeg gjerne skulle hatt noen bestemorslesere! Å vurdere å ta et fosterbarn er kanskje ikke å anbefale i vår alder,
men å åpne hjemmet sitt en helg i måneden for et barn er overkommelig . Det koster så lite, og betyr så mye for den som trenger det. Hei alle sammen... Der det er hjerterom er det husrom, det hette det før!
Det gjelder vel ennå?

Slanger i Paradis.

Så snatr våren banker på døra popper det opp i avisene!. Flottplagen, Farlige UV stråler ved soling og , alle - nabokranglene. Reelle eller oppkonstruerte.
Den som har vært offer for tabloidavisenes forvrengning av sannheten, vet hvor frustrerende det er å lese historier om seg selv, der en blir framstilt som bygdetulling, og latterliggjort.
Fra Finnmark i øst til Mandal i sør sitter Ola normann å leser de mest vanvittige historier . De rister på hodet og tar en stor kaffeslurk , mens de takker sin skaper for at de kom seg vekk fra landet før bygdadyret tok dem.
Her på Paradisøya lever vi sånn nogenlunde i fred og fordragelighet. Likevel hender det at gammelt nag kan ligge og ulme under overflaten, - for så å bryte ut ved en givende anledning. Og det sier seg selv, da har det med nabogrenser å gjøre.

Som samfunnsutviklingen går, er den som eier strandlinje, forvalter av store verdier.
I alle tider , like visst som løvsprett i mai ,har grunneiere vært uenige om gjerdeplikt og sameksistens .

Så lenge uenigheten var mellom naboer, blåste den over av seg selv. Nå har det meldt seg nye aktører på banen, som meler sin egen kake. De hevder de har rettigheter. Fri ferdsel. De uttaler seg om en beitekvalitet , som er så dårlig at sauene våre ikke må beite i strandsonen. De nører opp under gamle konflikter, og springer til tabloidene med tips. De mener vel at det er helt uansvarlig at slike bygdetullinger skal sitte å forvalte slike verdier.

Beskyldninger og løgner i avisene er det vanskelig å beskytte seg mot. og - Til syvende og sist.......Who cares?

2. pinsedag og fotball på Stadion

Nå har vi hatt to fine dager på hytta. Svært velfortjent.
Bare Bromlemann og jeg. I går kveld innviet vi det nye baderommet. Pumpedusjen virket som den skulle, men det er nok smart å såpe inn hele lægemet før en trør på pedalen ellers kan en bli stående igjen med såpe i ørene.
Pakket og reiste i dagtidlig, for å slippe å måtte stå i kø på timesvis. Bromlemann er invitert til årets toppkamp på Viking Stadion, med fin middag og utsyn fra vip - tribunen. Rosenborg - Viking.
Som ihuga Rosenborgfan håper jeg så indelig at seieren går til Trøndelag. Gemalen er helhjerta Viking, og tipper på 0 -0.
Selv foretrekker jeg å se kampen på T.V. Kanskje får jeg se både Storeulv og pappan hans på skjermen.
Storeulv,- eldste sønn er Liverpool tilhenger. Han har hatt mange tunge stunder de senere årene.Egentlig er han altetende,når det gjelder fotball, så nå gleder han seg uhemmet til V.M. Samboeren derimot, sier at hun dør litt hver gang hun MÅ se en fotballkamp. Det er ikke greit.
For gemalen min, er det nok triveligst å komme hjem med tap, - Da kan det vanke både kos og trøst.

Kommer han derimot i seiersrus, og synger : Det er Viking, det er Viking som kommer nå,- så kan det ta lang tid før trivselen igjen senker seg over heimen ..........

Identitetsskifte.

Huset skal være vasket, m/ vegger og tak - skuffer og skap, og hagen skal være beplantet og fri for ugress til pinse, sa Bromlemor, og sendte meg et megetsigende blikk da jeg kom hit til Paradis som svigerdatter, for lenge lenge siden.
I mange år fulgte jeg påbudet. De senere årene er det blitt slurvet litt, men i år.....aldri har det vært så ille som i år.
Men noe er nytt. Jeg har, med hjelp fra Bergliot, fått ny hedding på bloggen min. Og ikke nok med det, den har fått ny tittel - og jeg har fått ny identitet. Det stilles ikke så strenge krav til heksedansen som til fugleperspektiv sa Bergliot. Med det mener hun at en kanskje burde være mere reflektert når en ser ting ovenfra.

Heldig vis sifter jeg bare navn,- ikke kjønn.....

Å besøke byen.

For oss som holder til i provinsen, er det en opplevelse å reise til byen.

Allerede kvelden før, blir kleskap endevent for å finne antrekk en kan vise seg i blandt den mere urbane storbybefolkningen. Liksom byfolk får slite ut gamle filler på landet, får vi lufte finstasen når vi tar en bytur.

Lørdagsformiddagen salet jeg opp peugoten og stæsjet meg opp for en herlig dag i byen.

Dagen startet ikke bra. Overtroisk som jeg er, var det på nære nippet at jeg kanselerte hele greia, da jeg i farten knuste et speil. Alt som kunne gå galt for gjennom hodet mitt. Jeg hadde hørt en ulyd da jeg måtte bråbremse for en Volvo(den hadde jeg altså vikeplikt for) her om dagen. Og ikke nok med det , bursdagsfeiringen kvellen før var blitt livligere enn forventet, - kanskje var det tilrådelig å vente et par timer, sånn for sikkerhets skyld? Nei pytt sann.

Jeg tok avskjed med Bromlemann. Han veivet tilbake, helt uvitende om både speilet og alt som kunne skje.

Turen gikk uten problemer. Ble litt urolig da jeg møtte UP i Grådal, men de så ikke til siden da de passerte. Jeg hadde valgt sko med høye heler og følte meg faktisk ganske vel der jeg klapret rundt i butikkene. Sannelig var det ikke kommet en ny Cafe'mote' i Glubbgaten.

Utstyrt med en stor cafe latte og en skillingsbolle, fant jeg er bord med utsikt mot det pulserende livet. Den svake nordavinden gjorde at jeg hutret litt, men det lå pledd i stolen så dette skulle nok gå fint. Det er jo mai....Og jeg skal ikke sitte lenge.

Eldste sønn skulle komme å hente meg, før vi alle skulle dra på fest. Vilikke fylte 5 på fredag.

"Jeg sitter å ser på livet" sang Jan Teigen for lenge siden. Og det var nettopp det jeg gjorde denne lørdagen i mai. Og mens jeg så på livet, oppdaget jeg noen som satt å betraktet meg. en eldre ,halvfet mann , med et pløsete ansikt og sydlandske farger. Han studerte meg med utilslørt interesse. Jeg kunne godt ha vært denne opplevelsen foruten. Hadde det enda vært -.

en smukkas......... Nå skjønner jeg hvorfor noen synes det er befriende med hijab.

Kanskje jeg skal skaffe meg en?

Hunder forbudt!

Her på Paradisøya hvor jeg bor har vi en liten landhandel.

Innehaveren strever med å holde lønnsomheten oppe. Reddningen er alle turistene som besøker Drømmeland i feriene. Hyttefolket legger ikke igjen så mye, de kan handle så mye billigere i byen.

Båtfolket derimot, svinger gjerne innom for å bytte ølkasser, og vaske klær.

Det er også mulig å få tatt en dusj på vårt lille handelssted. Folk som ferierer i båt er ikke så nøye med hygienen . Ikke med påkledningen heller forresten. Hvem bryr seg vel om disse fastboende tusseladdene som bor utenfor allfarveg? Det er langt mellom lekkerbisknene.

Sjusker - er vel en betegnelse som passer bedre. Når sommersola steiker, og det nermer seg

50 grader+ i det lille butikklokalet, som attpåtil er overfyllt med "sopihop" av en kakklende armada , da er det fristende for en innfødt å bare snu i døra.

Når en endelig har presset seg frem mellom halvnakne ukjente mennesker, og står for tur til å få betele, og en kjenner at det drypper på ryggen , når en da snur på hodet å ser at det renner en bekk av svette nedover brystkassen på en skinnmager mann og strømmen fordeler seg i en såte av glissent pjuskete grått hår, som kommer ut igjen som dråper, ........og det er der det drypper fra.......Det er da du får lyst til å skrike! Men du greier ikke trekke pusten, for den sure eimen av gammelt øl er blitt ganske påtrengende, og kan få deg til å spy. Du svelger og kommer deg ut i frisk luft.

På veggen utenfor vår lille landhandel henger det en plakat. Det er forbudt å ta med hunder inn i butikken! Burde det ikke heller ha stått; Ta på deg en skjorte før du går inn for å handle?

Snart er det 17.mai. Nedtellingen har begynt. Jeg skal rope høyt "Hurra" sammen med Fam. Frekkesen. Gleder meg til byfeiring med korpsmusikk. Bromlemann skal ikke være med.

Bromlemann har så skrekkelig mye å gjøre.

Jeg har begynt å informere ham, sånn i det små, om hva som skal skje. At jeg reiser allerede dagen før, og at jeg skal videre til Bergliot for å passe Kostas, Vilikke og Vilhellerikke.

Bromlemann liker ikke at jeg reiser fra ham. Når slikt kommer på tale får han et sårt drag over øynene. Blikket blir anklagende, liksom forskende.

Han leter etter et ørlite tegn på dårlig samvittighet hos livsledsgeren. Men dengang ei...

Jeg har ikke bestemt hvor lenge jeg skal være vekke, og han har ikke spurt. Jeg har såkalt

"åpen retur"

Får jeg bunaden på meg monn tro? Utsetter å prøve den . Har nasjonaldagen 09 friskt i minne.Med et nødrop greide jeg å klemme meg inn i lundebydrakten. Det var ikke mye plass til å puste, og mat, ja nei det var det ikke snakk om. Det gikk greit å stå, når den først var på. Problemet var når jeg skulle sette meg. Jeg trekker pusten dypt inn og bøyer knærne. Så åler jeg bakenden forsiktig inn i stolen og slipper meg ned. Da skjer det. Tre "knepp" etter hverandre. Det lyder som mittraljøseskudd , men når jeg ser meg rundt, virker det som om ingen andre har hørt det.

De tre trykk-knappene som skal markere hvor midjen er , har gått opp!

Nå går jeg rett opp å prøver festplagget. Det skal ikke skje igjen at jeg hverken kan puste, spise eller sitte på nasjonaldagen! Jeg har da andre klær.........

Når en snakker om været...

På lørdag var det konfirmasjon her i vår lille grend. To konvolutter og kort - og varme ønsker samt 200 kroner, var vår lille skjerv til det jubilantene enn måtte ønske seg.

Det var en aldeles strålende dag med sol på skyfri himmel. Opprømt og opptimistisk la jeg planer om å riktig få rusket opp i kvist og kvast i hagen på mandagen.

De som skulle slumpet til å ha lest blogger jeg har skrevet før , vet om mitt dårlige forhold til hagearbeid , og i dag er det mandag. Mandag 11. mai, og snøen laver ned.

Er det en liten demon fra det hinsidige som har tatt makten over været? Slapp den ut fra fangenskapet da vulkanene på Island begynner å spy ut glødende lava....Eller er det den globale oppvarmingen som gjør at jeg fikk "naglabet" ?

Det kan da vel aldri være meg som har manet den fram, snøen?