Det kan være farlig og. En vet ikke om en kommer seg hjem i live. Når bromlemann og
jeg samarbeider om noe så kan det ende med forferdelse. Som den gangen han kom brasende
inn gjennom kjøkkendøra på stige, og traff meg i øye med 105kg.s trøkk. Attentat spør du meg!
Eller da jeg nesten brakk ryggen i et fall i trappa. Nei, han dyttet ikke, men han hjalp meg ikke heller! Den siste gangen gikk det bra. Men tør jeg håpe på at det vil fortsette?
Ja, attentatfritt altså?
1 kommentar:
Stigestuntet må ha vært en nordisk form for selvmordsbombe. Jeg er glad dere begge er i live.
Legg inn en kommentar