Ryddesjau.

Min mor pleide  si : Stakkars den som skal rydde etter meg, den skal få litt av en jobb, -Og siden jeg er enebarn, så visste vi begge hvem det måtte bli. Den jobben måtte jeg ta for noen år siden.

Det var en vond og vanskelig oppgave. Ikke fordi hun hadde spart på alt som kunne komme til nytte, i tilfelle harde tider, nei det var å rydde bort et helt liv. Jeg brukte seks uker.

Å rydde etter seg selv det er noe ganske annet.  Legg merke til at jeg har ikke sagt et skjevt ord om bromlemann! og ikke har jeg nevnt Hjørdis heller. Jeg skal ikke ta for meg bit for bit.

Jeg vil begrense det til aviskurven. Jeg har gått til annskaffelse av en gedigen en.

Planen var at når det ringte på døra, så kunne jeg sope aviser og kataloger over i den store kurven, legge på lokket - for så å gå ut og åpne.

Det var ingen god ide, kurven fyltes in no time.  Hver gang jeg skulle lete etter noe ,og da især Bromlemann sitt, så ble jeg stående i en forvridd stilling som ryggen min ikke kunne fordra. Det resulterte i at jeg har drevet ruddesjau sånn i det øverste laget.

I dag har jeg vært helt nede på bunnen. Der fant jeg mye! mye som jeg har sverget for Bromlemann at jeg aldri har sett.  Og da reiser det seg et stort moralsk dillema. Skal jeg, som jeg har mest lyst til, brenne alle  bevis på min lettvinthet med snnheten, under mottoet "ute av øye, ute av sinn",eller skal jeg krype til korset og tilstå . Eller - skal jeg legge det på bunnen av en eske i kjelleren?     Stakkars den som skal rydde etter meg!