Jeg og Bromlemann har kommet hjem fra hytta i Gauda. Etter å ha konstatert at kattene, bade egen , villkatter og bykatt er i levende live, så er det frem med flågesprayen å bombe hele huset. Jeg skjønner ikke hvordan de kommer seg inn. Jeg gjemmer desserten til slutt. Om jeg vil ha greie på ungenes gjøren og laden mens jeg har vert vekke, så er det bare tull å ringe. Jeg setter meg vad Mac'en , og er jeg heldig så er det kommet opptil flere blogger. Det hender at jeg har klaget over språkbruken, men da har jeg fått til svar at det er ikke skrevet for meg . Kanskje er det derfor det er så innmari kjekt å lese. Det er vel best jeg ligger lavt i terrenget, ellers jekker de meg sikkert ut, da er jeg ikke deres venn lenger, og det vil jeg ikke risikere. Det er kjekt å blogge. Aller kjekkest er det når en får respons på det en har skrevet, men det skjer ikke så ofte. Men så trøster jeg meg med at det hender avkommet også blogger ut i løse luften.

Felles skjebne, felles trøst , ja ,det tenker jeg da