Julerengjøring

Jeg er oppdratt i den rette forsakelse og tro. Julerengjøringen hjemme er vel verdt en blogg.

Første tegnet på at høytiden nermet seg, foruten snøen , og isen som lå i tykke lag på innsiden av soveromsvinduet mitt, der jeg kunne skrape med pekefingerneglene og lage de undeligste

figurer...var når det var fyrt opp i ovnene i 2.etasje. Alle kleskap ble ryddet og vasket. Tak og vegger fikk en skikkelig omgang, og dyner og ulltepper ble behørig luftet.

Det var mamma som laget Julen. Hverken pappa eller jeg likte oss. Ikke katten heller.

Dører og vinduer sto på nid vegg . Stua ble et ishus, som alle holdt seg unna. Det skulle ikke legges i kaminen før lille juleaften. På kjøkkenet sto en grønn stråleovn på fullt, den lyste som en ildkule men den greide bare så vidt å holde vinteren ute. Adventstiden var så laaaaang.

Det ble brygget og baket og gnikket, strikket og sydd. Til slutt, det aller siste som skulle gjøres det var å lakke kjøkkengulvet. Det skjedde lille juleaften sent på kvellen, etter at vi hadde badet i baljen og pyntet treet. Ruset på gulvlakk og alkoholfritt juleøl satt vi å så oss rundt i huset. Og aldri var det vakrere, og ingen i hele værden hadde det så vidundelig som vi. Kobber og messing glødet i det myke lyset , og duften av fårerullen som kokte på komfyren smøg seg inn inn til oss og ga oss vann i munnen. " Den tid kommer aldri tilbake igjen" synger Jens Book Jensen i en av slagerene sine fra den tiden. Nei desverre. Jeg skulle gitt hva som helst for å kunne gå tilbake , bare en gang . Men en får vel nøye seg med å ta minnene frem og blåse støvet av dem hvetrt år, når det nærmer seg Jul . Og det er kanskje like bra.