Lesestund.

Jeg er så heldig å være en av de utvalgte som får lese for barnehageunger på biblioteket.

Det er den eneste form for risikosport jeg driver. En livat gjeng fra tre til fem år. Det vanskeligste er å finne lesestoff som kan fengsle, noe som blir forstått av alle.

Når klokka et ti myldrer de inn. De ler og knuffer hverandre mens de prøver å finne den beste plassen . Noen stuper kråke i sakosekken, noen finner seg puter og skal sitte på gulvet , men de fleste sitter å ser forventningsfullt på meg. Denne korte stunden mens jeg sitter der, før jeg begynner å lese strømmer mange tanker gjennom hodet mitt. Har jeg valgt bøker de vil like? Vil de forstå det jeg leser for dem? Hvor lenge vil de høre etter før de får "maur i rompa"? Så begynner jeg. Jeg lager stemmer og vifler med armene for å vise hvordan teskjekjærringa flyr gjennom lufta mens hun henger i en ballong. Og hele tiden sitter de der ganske stille.

Etter tre bøker og ca en halv time med intens konsentrasjon er jeg ferdig. Hallelluja!

unger og voksne er fornøyd, det vanker godord og takk.

Og jeg - gleder meg allerede til neste gang. Monn tro hva jeg skal finne å lese da.....