Jeg har store problemer med å kaste ting, eller rettere sagt, jeg kaster ingen ting som kan brukes. Det hører vel til min generasjon. Vi er oppdratt til å ha noe i bakhånd for trangere tider..... Altså; jeg er ingen gjennomsnittlig blogger heller. Kanskje jeg kan kalle meg en bestemorblogger. Da jeg var ung mamma med lite penger ble jeg så glad når min mor ga meg forskjellige ting til unger og hjem. Nå er alt snudd på hodet på en måte. Jeg får fortsatt ting til hus og hytte. Nei, ikke fra Bromlemann, men fra døtrene mine, som begge er småbarnsmødre. Begge har flyttet inn i nye funkishjem i 09- . Det første jeg arvet var av storesøster. Hun hadde kjøpt" induksjonskomfyr" og kunne ikke bruke de fine grytene sine. Det fulgte med en klausul. Jeg måtte kaste de gode høyanggrytene som jeg arvet etter min mor. De var både stygge og helt sikkert helsefarlige.
Jeg lovet, men dyttet dem lengst inn i skapet for påkommende tilfeller. Lillesøster koker på gass og dermed ble det flere blanke fine gryter i skapet. Kasserollene fra Høyang måtte vike plassen for mere tidsriktig utstyr. Nå har jeg pusset de gamle grytene med stålull, og skal ha dem med på hytte så snart veiene blir åpnet. Jeg vet de ler av meg og rister på hodet.
Jeg skulle vel ha lært da yngstesønnen la ut sengetøyet mitt på nettet under tittelen 70talls... Ja ja, de får bare flire. Jeg orker ikke å bli fornermet. Når alt kommer til alt er det vel gjort av kjærlighet......... Men hva skal jeg nå koke lørdagsgrauten i?
3 kommentarer:
Ja a. Men hvor skal jeg gjemme den? Og - hvordan skal jeg greie å huske på hvor jeg gjemte den?
Legg inn en kommentar