Hovmod for fall?

Godt plassert midt i sofaen med rødvin og sørlandschips, ble jeg vitne til at Stella vant den norske finalen i melodi Grand Prix.
Vinen hadde lavt syreinnhold, og godt var det. Etter å ha erklert høyt og tydelig hva jeg mente om melodi og framføring, affektert artist og falske tårer , ble jeg resolutt satt på plass av en nær slektning som er mere politisk korrekt enn meg. Det ble hevdet at mine betraktninger var rasistiske.

Siden har jeg ikke tilkjennegitt meninger om det norske bidraget med et ord. Når det i aviser og TV-program er blitt hevdet at hele europa sang "Haba haba" og at vi snart måtte starte en kronerulling, for neste år var det vi som måtte stå som arrangører av den stooore finalen. Selv da holdt jeg munn.

Vi måtte bare kvalifisere oss først, men det var jo bare en formalitet. Vi hadde vunnet, nesten.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Det ble ingen finaleplass... Det ble forsøkt bortforklart med at lyden var så redusert i sendingen som gikk i Spania...

Hvorfor er jeg da så indignert? Jeg burde vært henrykt over at jeg er normal. I det siste jeg har til og med grepet meg selv i å synge med når når sangen er blitt spilt ...........Haba haba....