tirsdag 30. august 2011

Nattevåk.



Jeg har forstått at det er visse regler å holde seg til for en blogger. I anstendighetens navn legger en ikke ut krenkende informasjon om venner og familie, heller ikke naboer eller andre bekjente, der vedkommende kan bli identifisert.....

I dag vil jeg bryte denne uskrevne loven og henger ut min aller beste venn.
Som så mange andre i dette liberale samfunnet vi lever i , har jeg samboer. Vi er til og med av samme kjønn, men der stopper likheten. Hun er en Sort og hvit border colli og lyder navnet Sprella. Egentlig heter hun Stella , men jeg vil ikke at hun skal forveksles med en annen ved samme navn..., og siden hun , Sprella altså ikke hører noen forskjellså går det greit.
Det er vel kanskje ikke helt uvanlig at samboere holder en våken om natten, men siden Sprella og jeg ble alene har jeg ikke fått en hel natts søvn. Hun kan ikke være alene. Om kveldene ligger hun i kurven sin og snorker så fornøyd. Det er forresten ikke det eneste hun gjør, men for ikke å virke ufin så sløyfer jeg den,..... men med en gang hun forstår at jeg har tenkt å legge meg spisser hun ørene og er anspent som en felestreng.
Etter en halvtimes søvn begynner spetakkelet. Hun skraper i golvet og piper, og er det riktig ille så har hun allerede tisset på kjøkkenet. Dette gjentar seg flere ganger, helt til jeg står opp. Da...sover hun sin uskyldigste søvn.

Jeg har forsøkt alle ting til og med hormonpreparater som jeg kjøpte på nettet, men nei. Det siste forsøket var å stenge henne inn i et stort bur av metall, men etter tre netter var det ramponert. Siden har jeg sovet på sofaen. Da er hun storfornøyd, men jeg som er raumatisk , savner den gode sengen min.

Klart jeg kunne tatt henne med på soverommet, men da hadde jeg hatt henne i senga, og der går grensen.
Jeg har en mistanke om at det er målet, men det skal aaaaldri skje!



3 kommentarer:

Anonym sa...

Å, jeg savner det å ha hund...eller...etter ditt innlegg vet jeg ikke helt :o) Koselig med noen i huset lell, da, når man er blitt alene. Håper dere får til en ordning på saken, uten at "Sprella" havner oppi sengen!
Klem, Mette C.

Bergljot sa...

Jeg hadde kapitulert per omgående og sluppet dyret under dyna. Før eller seinere havner hun der uansett. Tror jeg.

cashmereandcamera sa...

Her kpitulerte vi omtrent med det samme dyret kom i hus, og han har fast plass under dyna - helst nede ved føttene eller oppe på hodeputa mellom mammadamen og pappamannen (vi liker best at han holder seg ved føttene da). Men, nå er jo denne lille sjarmøren ikke mer enn tre og en halv pakke sukker tung, og tar nok ikke like stor plass som din Sprella da. Men, altså, heller hun i senga, enn ikkeno søvn.

Lykke til!
Festlig blogg du har forresten! Legger meg til som følger jeg.