Sportssøndag.

Jeg elsker vintersport. Jeg elsker å se det på TV. Nå går det mot slutten så det er om å gjøre å få med seg innspurten. Jeg har gjort plass til både Falun og skiskyting i Holmenkollen, vinterveko med ekstremkjøring fra Voss og handicap OL fra Canada. Da er det ikke plass til så mange andre aktiviteter på timeplanen min. Bromlemann skjønner ikke denne voldsomme interessen for sport , siden jeg ikke er serlig kapabel hverken så ski eller skøyter. Derfor blir han svært overrasket når han skjønner at femti kg.fisk som skal klargjøres for salting og fryseboks midt i fellesstarten er uakseptabelt. Heldigvis har vi ikke grovt salt i huset så han slipper unna det første utbruddet.

Han må til naboen å låne. Mens han er borte, går jeg går til angrep på ei lange som er minst like stor som meg selv, og mye sleipere. Jeg oppdager fort at brødkniven ikke er egnet redskap.

Siden jeg kommer fra en slekt der det er mange dugande fiskere står det klart for meg at en tollekniv må vere tingen. Hvor kan det vere en tollekniv mon tro? Før jeg begynner å lete så er Bromlemann tilbake. Ufølsom som han er for mine humørsvingninger får jeg en overhøvling om hvordan jeg behandler husets kniver. Det som redder ham er radioreporteren som forkynner at vi fikk sølv i laghopp. Jeg kjenner meg meg litt roligere.

Nå er arbeidet gjort, og roen senker seg over hjemmet. Og - Jeg tror ikke det er mye om å gjøre, at vi har fisk resten av våre levedager.