søndag 24. mars 2013

Om å bille seg inn...

At vi blir mere lik opphavet jo eldre vi blir er en sannhet som er opplest og vedtatt. Om familien har hund så viser også den store likhetstrekk med eieren på sine gamle dager. Merkelig nok er det de egenskapene som i yngre år irriterte deg så skrekkelig , som blir mere og mere fremtredende i din egen adferd. Og da blir du redd! Forvandlingen sniker seg inn uten at du merker det ,og når du så hører din mors ytringer komme ut av din egen munn, ja da er det for sent. Min mor hadde den uvanen at hun kommenterte alt. Det var ikke den ting hun ikke hadde en mening om. Når vi skulle ha ei frea stund for å se dagsrevyen kom det " Han va så fin i kvell. Kansje han har funni sæ kvinnfolk"? Eller "Nei har du sjett for et stykt slips han har på sæ i kvell"... eller" Hørre du det Borgny, hørre du at ho har en talefeil , ho lespe litt". Protester var fåfengt. Det merkeligste var likevel når vi så en film og manus ikke var slik hun mente den skulle være , da kunne utsagn som "Nei nei Det e itj sånn kan du skjønn" virke noe malplassert. Det er altså denne uvanen jeg har oppdaget i mitt eget adferdsmønster. Det er ikke helt likt. Hos meg er det språket som må kommenteres. I går var det Spellemannsprisutdeling. Til min egen forundring synes jeg programmet var strålende , musikken var flott og artistene var vel verd prisene de fikk. Hva er det da jeg hengte meg opp i? Anne Lindmo var proff, Kjapp og sikker. Men hva er det hun gjør med språket? "Ta ham vel imot"? På godt Norsk heter det vel Ta vel imot ham? Hver lørdagskveld når hun har talkshowene sine gjentas det ; ta dem vel imot. Og hver gang det skjer sier jeg " Det heter ikke det, det heter..." I den senere tid har jeg kunnet merke en viss irritasjon hos den yngre garde når jeg kommer med kommentarene mine. Eller kanskje er det bare noe jeg biller meg inn.....

1 kommentar:

Bergljot sa...

Nei mor, det er nok ikke noe du biller deg inn :-) Men jeg ante ikke at du hadde fått det med deg? Klem :-)