Ta for eksempel forskerne. Jeg er en hund etter forskningsresultater. Både dem jeg kan forstå og ikke. Snart løser de nok kreftgåten og da venter nobelprisen i ...et eller annet. Den siste rapporten jeg har satt meg inn i er " Hvorfor det samler seg så mye lo i navlen". For meg var svaret klart. Hadde det vært et eksamensspørsmål så ville jeg svart :av den grunn at navleeieren dusjer for sjelden. Men det var ikke det, og det er sikkert derfor at jeg ikke er kommet så langt i livet. En må gå dypere inn i materien, eller navlen, so to speak. Nei da. Gjennom mikroskop hadde denne vitenskapelige assistenten funnet ut at alle kroppshårene gror mot navlen med det resultatet at alle uhumskheter på kroppens overflate ledes ned i navlegropen. Med denne presisjonen og grundigheten ligger nok vidunderserumet i hyllene på apoteket, snart. Vi må bar smøre oss med tolmodighet. Og - sagt med frmskrittspartiets Siv Jonnassen..For skattebetalernes penger!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Dette var veldig oppklarende for en som primært bruker "har lest det i KK" for å underbygge argumentasjon. Dette forklarer også hvorfor jeg aldri - ALDRI - har navlelo. Ikke bare dusjer jeg ofte - men i tillegg har jeg lite (kropps-)hår, og det lille jeg har er usedvanlig blankt. Ergo fester ikke loet seg. De med navlelo har en slaks borrelåseffekt.
Endelig forskning som bygger opp under selvtilliten til oss som har tutnavle.
Noen småttinger jeg kjente sa "livets knapp"
Tutnavle, javel ?
Legg inn en kommentar