Størst av alt er kjærligheten?

Jeg kjøper aldri Se og hør, eller Sjå og høyr som det heter her jeg bor. Nei ,- det er ikke fordi jeg hever meg over den slags lektyre, jeg synes det er like kjekt med sladder jeg som de fleste andre. Men om jeg ikke kan motstå fristelsen pga en svræt fristende forside, så blir jeg alltid like skuffet når jeg leser saken.

Det blir lengre og lengre mellom hver blogg jeg skriver. Det er så vanskelig å finne noe å blogge om. Nå har jeg omsider forstått at jeg må ut av huset for å oppleve noe som jeg har en mening om.

Å reise til Metropolen og gå til frisør er en anledning til å fylle opp det tomme hullet oppi hodet mitt. Jeg styrer alltid inn døren til salongen en god halvtime før avtalen og synker ned i en myk sofa, og så er det bare å forsyne seg. Jeg skumleser Her og nå og Sjå og høyr og plutselig mener jeg noe. Jeg ser på alle de styrtrike halvgamle kvapsete gubbene med hestetenner a'la Thon og de flotte modellkonene deres, og så tenker jeg.... er det noen av disse kaksene som tror at de er elsket for sin egen del, eller sniker det seg av og til en ørliten tanke om at størrelsen på diamanten ble tatt i betraktning da de fikk ja hos skjønnheten ved sin side?
Kanskje kjøper de seg koner slik de investerer i vakre malerier. Eller er de bare narraktige? Hvor ble det av sannheten i sitatet der det står at;

Størst av alt er kjærligheten.....

Bedre lykke neste gang

Siden jeg ikke er noe utpreget hagemenneske er jeg avhengig av at BlomsterFinn forteller meg når de forskjellige nødvendige operasjoner ute må gjøres. Som utplanting av løk for eksempel.
I år hastet jeg avgårde for å gjøre mine innkjøp første gangen han var på lufta. Jeg ventet meg annerkjennende blikk fra butikkens ansatte (her er en som kan sine saker) men stor var skuffelsen da damen sa : vi har ikke fått inn løk enda. Så så hun litt overbærende på meg og fortsatte: Det er nå litt tidlig enda.......

Hørte du det BlomsterFinn? Din kompetanse blir satt i tvil av en liten landsens ekspeditrise!

Så glemte jeg hele løken. Jeg glemte den helt til i går. Da var han frampå igjen BlomsterFinn. : Har du ikke fått løken i jorda enda så er dette siste sjangsen. I dag tidlig dro jeg de femten kilometrene til blomsterhandleren og skulle skaffe det jeg trengte.
Stor var skuffelsen da det viste seg å være utsolgt. Ja ikke helt, jeg fikk med meg restpartiet av perleblomster og krokkus.

Ja, ja. Så slapp jeg valgets kvaler. Bedre lykke neste gang.

Aldri så galt....

Høsten er den beste årstiden. Så melankolsk og vakker. Jeg er et blått menneske.
Den siste uken har vert regnfattig, himmelen har vert høy og klar. Sammen med en venninde har jeg gått lange turer i skogen nede ved sjøen og oppe på fjellet. Her jeg bor er det mulig å få med seg alt dette bare på en tur.
Disse deilige turene ute i Guds frie natur har gjort oss godt, og vi har avtalt å gå tur to dager i uken heretter.

Men så kom den vonde fe herinn... Hun veivet met tryllestaven sin, slik at jeg som kom i fullt firsprang, trødde over og vrengte benet, havnet på magen og måtte bruke alle mine krefter for å komme meg opp på kne. Jeg presset trylleformelen min ut mellom sammenbitte tenner - fa**i******te, men det hjalp ingenting. Etter mye strev og møye greide jeg å komme meg hjem og på sofaen.

Nå har det gått tre dager og jeg er på bedringens veg. Jeg måtte avbestille time hos frisøren, men i skuffen ligger sølvtøyet ferdigpusset til Jul.

Er det nå det passer med "Aldri så galt at det ikke er godt for noe?"
Og i morgen er det tur igjen.

Er det noen som har glemt noe?

Det sitter en grå liten pusekatt utenfor krambua der jeg handler.

Tolmodig sitter den der hver dag, og venter. Kanskje venter den på dem som reiste fra den når sommeren var over.

Den sitter slik plassert at den kan se alle som kommer med båt og de som kommer med bil.

Den blir tynnere og mere tufsete for hver dag som går. Kanskje forsvant den da dere pakket etter fine feriedager?

Dere ropte og ropte, og så måtte dere bare reise fra den. - Eller- tenkte dere kan hende at på landet finnes det så så mange

plasser å finne seg et sted å sove og så mange myser å spise, at det er helt trygt å "glemme " den igjen?

Vi håper at det finnes noen der ute som savner en myk liten kattepus og som kommer tilbake og henter den før vinteren

kommer

Heia Norge !

I kveld Kan jeg kjenne et lite stikk av anger.
Jeg vet godt hvorfor jeg avbestillte Canal +, men at det skulle få slike følger! Om 15 minutter blåses landskampen mellom Danmark og Norge igang i Parken, og jeg skal høre den på radio.
Jeg liker å se på film, så da de andre kanalene var opptatt med reallity-tv, syntes filmkanalen å være et godt alternativ.

Helt til denne forfelige gruoppvekkende kvelden.

Jeg kan huske det som om det var i går. Det var fredagskveld. Bergliot var hjemme ,detektimen var over og hennes faderlige opphav sov i sofaen. Det var på tide å legge seg, men først måtte jeg se om det var noen fine filmer på Canal +

Jeg som før denne skrekkopplevelsen hadde viet livet mitt til å skåne familiens mannlige del fra all sedløyse, det være seg likt både når det gjaldt magasiner og film, fikk noe inn på skjermen som jeg straks så hva var.
Det samme gjorde Bergliot...hun så ut som om hun hadde vunnet milliongevinsten i lotto. Og det er klart, bare å se sin skinnhellige mor Sappe febrilsk for a hindre den store katastrofen, nemlig at noen andre skulle få et glimt av det hun helt ufrivillig hadde fått inn i stua, og så på kloss hold, var snadder for henne. Hun har til og med vært så frimodig å antyde at jeg sikkert satt å forlystet meg med slike filmer når jeg var alene.
Jeg skjelver enda når jeg tenker på denne grusomme tildragelsen.


Så nå må jeg finne meg i å høre landskamp på radio. Heia Norge.

Nattevåk.

Jeg har forstått at det er visse regler å holde seg til for en blogger. I anstendighetens navn legger en ikke ut krenkende informasjon om venner og familie, heller ikke naboer eller andre bekjente, der vedkommende kan bli identifisert.....

I dag vil jeg bryte denne uskrevne loven og henger ut min aller beste venn.
Som så mange andre i dette liberale samfunnet vi lever i , har jeg samboer. Vi er til og med av samme kjønn, men der stopper likheten. Hun er en Sort og hvit border colli og lyder navnet Sprella. Egentlig heter hun Stella , men jeg vil ikke at hun skal forveksles med en annen ved samme navn..., og siden hun , Sprella altså ikke hører noen forskjellså går det greit.
Det er vel kanskje ikke helt uvanlig at samboere holder en våken om natten, men siden Sprella og jeg ble alene har jeg ikke fått en hel natts søvn. Hun kan ikke være alene. Om kveldene ligger hun i kurven sin og snorker så fornøyd. Det er forresten ikke det eneste hun gjør, men for ikke å virke ufin så sløyfer jeg den,..... men med en gang hun forstår at jeg har tenkt å legge meg spisser hun ørene og er anspent som en felestreng.
Etter en halvtimes søvn begynner spetakkelet. Hun skraper i golvet og piper, og er det riktig ille så har hun allerede tisset på kjøkkenet. Dette gjentar seg flere ganger, helt til jeg står opp. Da...sover hun sin uskyldigste søvn.

Jeg har forsøkt alle ting til og med hormonpreparater som jeg kjøpte på nettet, men nei. Det siste forsøket var å stenge henne inn i et stort bur av metall, men etter tre netter var det ramponert. Siden har jeg sovet på sofaen. Da er hun storfornøyd, men jeg som er raumatisk , savner den gode sengen min.

Klart jeg kunne tatt henne med på soverommet, men da hadde jeg hatt henne i senga, og der går grensen.
Jeg har en mistanke om at det er målet, men det skal aaaaldri skje!

Når fars sko ikke passer....

I dag har Sprella og jeg vert på synfaring. De fire hyttetomtene som ligger i kommuneplan og er tiltenkt våre etterkommere -
ble tatt nøye i øyesyn. Nå er det snart gått ti måneder siden jeg ble alene. Før min mann døde søkte vi om å dele fra en liten bit av farsgården til hver av ungene, i tilfelle at ingen av dem vil flytte hjem for å bli bønder.
Nå er våre verste forutanelser om at slektsgården snart må legges ut for salg blitt en realitet. -Og det er jeg som må gjøre det. Helst ville jeg ha rømt fra alt sammen, men innser at det er en dårlig løsning.

Håpet er, at der ute går det noen som drømmer om en stor bondegård . Der arbeidsdagen aldri tar slutt men der en er sin egen herre .- Der det er så mange ressusjer at om en satser så er det ikke nødvendig å jobbe utenom bruket.

Den viktigste forutsettningen for å drive gård er at; en må ha lyst.
Min mann pleide å si at å være bonde er ingen jobb, det en annen måte å leve på. En lykke om du liker det, men en straff hvis ikke. Det ligges store forventninger på skulsrene til den som er utvalgt til å trå inn i sin fars sko.....

Og vips...så var den borte vekk

Hvor ble det av den bloggen jeg skrev i går monn tro? Hadde det ikke vært for at jeg har fått kommentarer på mailen min, ja så hadde jeg sannelig trodd at jeg ikke har skrevet en blogg om Grand Prix.
Ja, for mac'en sier at jeg leter etter en blogg som ikke finnes.

Men det er noe som finnes. Det finnes i biltilsynets register. Der står det at jeg er eier av en STOR traktor, en Valmet Valtra, og hvis jeg ikke er snill og sender inn de data som trengs- ja så kommer de og tar meg, eller......ikke meg, men skiltene.
Det hjelper ikke at jeg sier at jeg aldri har eid en traktor. De tror meg ikke.

Nå vil jeg se om dette lille klageskriftet kommer på på skjermen, for jeg er helt sikker på at jeg har skrevet det.

Hovmod for fall?

Godt plassert midt i sofaen med rødvin og sørlandschips, ble jeg vitne til at Stella vant den norske finalen i melodi Grand Prix.
Vinen hadde lavt syreinnhold, og godt var det. Etter å ha erklert høyt og tydelig hva jeg mente om melodi og framføring, affektert artist og falske tårer , ble jeg resolutt satt på plass av en nær slektning som er mere politisk korrekt enn meg. Det ble hevdet at mine betraktninger var rasistiske.

Siden har jeg ikke tilkjennegitt meninger om det norske bidraget med et ord. Når det i aviser og TV-program er blitt hevdet at hele europa sang "Haba haba" og at vi snart måtte starte en kronerulling, for neste år var det vi som måtte stå som arrangører av den stooore finalen. Selv da holdt jeg munn.

Vi måtte bare kvalifisere oss først, men det var jo bare en formalitet. Vi hadde vunnet, nesten.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Det ble ingen finaleplass... Det ble forsøkt bortforklart med at lyden var så redusert i sendingen som gikk i Spania...

Hvorfor er jeg da så indignert? Jeg burde vært henrykt over at jeg er normal. I det siste jeg har til og med grepet meg selv i å synge med når når sangen er blitt spilt ...........Haba haba....

Om å komme som en tyv i natten....

De siste påskegjestene reiste i dag tidlig . Nå er det stille i huset. Jeg hører gjeterhunden snorke fra kurven. Den har et tilfreds uttrykk i fjeset, ...endelig skal det bli fred å få...
Gjennom vinduet kan jeg høre sauebjellene ringle. De overdøves av den fortvilte brekingen fra ei mor som mistet lammet sitt i natt . To netter på rad har reven vært å forsynt seg. Trodde de var trygge når beitet ble avgrenset helt inn til husveggen, men den gang ei. Kunne kanskje invitert noen av de ivrigste rovdyrforkjemperne til å komme å holde vakt. Ungfolket som knapt har hatt en blund på øynene hele påsken kunne hatt bruk for noen frivillige idealister. Det er en stor jobb å ha ansvaret når 207 lam er ventet til verden, og det attpåtil er første jordmorjobben.

Nå minker det for dagen. Jeg kjenner en stor beundring for arbeidet som er blitt utført så samvittighetsfullt.
Jeg håper , når de tenker tilbake ,at de ikke bare husker blodslitet, men også kjenner at det ga dem litt gleder -
denne første våren med ansvaret for så mange nye liv.

Og revefeller er på plass. Pass deg Mikkel !

Vegen videre..

Det er fem måneder siden siste bloggen jeg skrev. Fem måneder siden verden gikk under. På min og Bromlemann sin 42-års bryllupsdag døde han fra meg. Livet blir aldri det samme . Nå må jeg gå vegen videre alene. Jeg skal ikke prøve å fortelle hvordan det kjennes, for det ordet som rommer smerten og savnet står ikke i noen ordbok eller leksikon. Det finnes ikke.
Det skal være lys i den andre siden av tunellen sies det. Kanskje er det så, men for meg synes det langt vekke - lyset.