Trekkfugler

Før, for lenge siden,likte jeg å reise med fly.

Nå har det utviklet seg til et mareritt.  Om jeg har flyskrekk?  Nei,langt ifra,i alle fall ikke i ordets

egentlige betydning. Det starter med innsjekkingen. Den går greit når du har en  viss rutine, men er det lenge mellom du "letter" så byr det på problemer,serlig når du får en følelse av å bli iakttatt. Når hinderet endelig er passert, og du står der med ombordstigingskort og pass så er det klart for neste bøyg. Av med klokke og yttertøy, belte og støveletter. 

Opp i kurven med håndbagasjen . Alt skal røntgenfotograferes. Selv tasser du så på sokkelesten

gjennom "perleporten". Det er vanskelig å komme inn. Det visste vi jo fra før,inn og ut. Det uler og piper. Når årsaken ikke oppdages blir beføling det neste. Vel overstått og endelig klar for å go to gate. Pulsen er nede på det normale. Ombordstigingen går forskriftsmessig,der er setet en har fått anvist, og så er det bare å legge kapen på plass i bagasjehylla. Det er da det store sinnet tar meg. Store kofferter har fyllt opp all plassen, og en presser seg ned i et sete, der det ikke er plass til beina  , og med kåpa vel plassert på fanget kan flighten begynne.

I liten storm over Væstfjorn.

Som dere vet,hvem dere enn er, så har jeg og bromlemann vært på cruise langs norskekysten.

Over Væstfjorn,Folla,Hustavika og Stadt. Bare en storm.Den har fått navnet Ullrik.

Jeg ble ikke sjøsyk.Ikke Bromlemann heller. Men mange andre. Til og med reiselederen

var syk, han var både syk og svensk!Og ikke nok med det, til det amerikanske, tyske og hollandske reiseselskapet gjorde han narr av oss normenn. Hvor frekk går det an å bli?

Håper han blir sjøsyk på tur opp også.

Badevekta skal jeg knuse. Det var mye bedre før vi skaffet vekt.

Når hovmod står for fall....

Jeg elsker havet. Ja ikke bare det store oseanet, men vann i serdeleshet.

Det er blitt meg fortalt at jeg kunne svømme første gangen jeg skled ned i bassenget på skolen hjemme.Helt av meg selv, hadde jeg teknikken inne.

Og spør om jeg er sjøsterk! På tur i en fiskebåt, over Folla ,i sterk storm, kan jeg huske at det bare var min far og jeg som ikke spydde. 

Men det er lenge sia nå.

     Senere i livet har jeg forsøkt å teste om jeg er så sterk i uvær som jeg tror.

Mangfoldige reiser med danskebåten,eller med Prinsesse Ragnhild til Newcastle, har ikke

gitt meg svar. Hver gang jeg har vært med på overfarten, så har havet ligget blikkstille.

     Nå gjør vi et nytt forsøk.Med hurtigruta "Finnmarken"skal jeg og Bromlemann reise fra Kirkenes til Bergen siste uken i november. Går det bra monn tro? eller får hovmodet mitt seg et riktig slag for bauen. 

     Only time will tell.

Natursvin!

Har nettopp vært ute på min daglige innspeksjonsrunde.

Her jeg bor, inne i fyfylke, langs Ryllikvegen, kan en møte så mangt.

     Det kan være hyttefolk fra oljehovedstaden,som er inne for å hente varme,

eller det kan være nær slekt som vanner røtene sine. Felles for de fleste er at de har lita tid.

I dag har det vært andre og mye råere krefter på visitt.    Nei da, jeg har ikke møtt bjørnen.

Den som har vært på ferde her ,har utstyr som gjør at han kan sitte på ræva,mens han manuvrerer  sakene sine.  Som vitnesbyrd står skamfert vegetasjon langs  ruten han har ferdes.

Utallige træt er kuttet midt oppe på stammen og grener henger halvt avrevet  der han har fått fatt i dem. Det er et sørgelig syn.

Større problemer som hindrer sikten bryr han seg lite om, da måtte han kanskje ut av bilen og anstrenge seg fysisk,og det er uaktuelt. Snakker om vandalisme.

     Vi har da så mange regler og forbud. Det neste  bør kanskje være et påbud til Mesta om å  rydde opp etter seg.

" lovecall"

Det er ikke ørens lyd å få.

Det går ei under treet mitt å roper ut av hjertets lyst.

Hun vil ha seg en kjæreste. Stakkar, å så så ung som hun er.

Jeg vet ikke om hun er gammel nok heller jeg. Du vet jeg skulle fortalt henne litt av hvert,

at det ikke er Ferdinan som kommer, men inseminøren.

Men - en skal ikke ta drømmen fra en dame. Dream on Dagros før virkeligheten kommer

in på tunet i en grå varebil.

Heksekunster

I dag, har jeg tatt strikketøyet med meg oppi treet.

Blir jo litt kald på fingrene, men slik er det med høsten. 

Nå er det tid for å strikke noe godt og varmt til noenen en bryr seg om.

Jeg strikker genser til bromlemann. Det er mange masker det.  Et  "godt " råd ,om du

vil beholde strikkeproduktmottageren,er å flette inn et hår ,og da helst fra ditt eget hode.

Da er du garantert å få beholde ham på livstid.

Det er da jeg spør meg selv : er det bryet verdt?

Det er så mye mykere med flis, og så så lettvindt da gitt.

Nei, vantakk er verdens lønn!

Huhei kor det går !

I mange år har jeg vært med og gledet heimbygda mi med de mest fantastiske revynummer.

Mange er de tekstene jeg har snekkret sammen, og vakker sang har strømmet ut av min munn.

    Nå leser jeg dikt på sykeheimen. Problemet er å finne stoff som er passe langt slik at ingen snorker midt i deklameringen.

    Ellers leser jeg for de aller minste på bibloteket.

Nei,hvor var det jeg ville hen med dette da.

Kjærester?

Det må være problemfylt å være i et forhold nutildags.

Det stilles liksom andre krav nå enn før . 

Hun med stor H forventer å beholde guttevennene sine inn i samboerskapet, men der er det jo trangt nok fra før. Det stilles nye ultimatum. Om du jobber i kveld, ja da overnatter jeg hos

bestevennen min. Det må hun ha lov til for det gjør henne glad, og det er hans ansvar. At hun skal være glad?

    Jeg må si at jeg var ikke serlig glad i klubba, eller at han dro meg inn i hulen etter håret,men

det må da finnes en mellomting?

Men det er lenge siden nå.  Var det før kristus? eller etter ...Det var helt sikkert etter krigen

Eller var det noe med tidsregning?

Strengere straffer- ned med kriminaliteten!

 Er jeg min brors vokter? 

Det norske rettssystemet sier at  en tiltalt skal dømmes av likemenn.

De lærde strides. vekk med meddommerne. La rettsvesenet ordne opp selv.Det er de som kan jussen.Den som er så "heldig" å få tjene som meddommer får satt holdningene sine under lupen.

Alle er ikke vokst opp under samme kår. Når en sliten stoffmissbruker  forteller om en barndom der foreldrene flyttet ut da han er eleve år og etter det skal han greie seg selv. Det blir slutt på skolegangen og ingen kommer å undersøker hvor han er blitt av. Hvor var barnevernet tenker du. Saksøk kommunen. Men for ham som sitter forran meg i rettssalen er det for sent. Han har gitt opp.Det finnes ikke krefter igjen. Han bare venter på dommen.

En bølge av takknemlighet strømmer gjennom meg , takk Gud forde du har holdt hendene dine over mine barn, så de ikke har ramlet utenfor.

Mollstemt.

Det er vondt å være deppa når en ikke har noe å deppe for. Når en har gransket alle krinker og kroker og bare finner ingenting, så kan en skylde på været. Eller, en kan kanskje skylde på mailen som det ikke kom noe svar på. Kanskje er det naboens nye utskeielser med ferie i Egypt.

Jeg tror vi får blå følelser når vi har behov for det. Basta.

       Her jeg sitter oppe i treet mitt å skuer utover er det klart og tydelig at det er høst.

Alle bladene er borte vekk .Det er ingen ting som skjermer mot vind og regn.

Jeg elsker høsten.

Hyttetur med nogo attåt.

Det er kjekt å være på hytta.

Det kan være farlig og. En vet ikke om en kommer seg hjem i live.  Når bromlemann og

jeg  samarbeider om noe så kan det ende med forferdelse. Som den gangen han kom  brasende

inn gjennom kjøkkendøra på stige, og traff meg i øye med 105kg.s trøkk. Attentat spør du meg!

Eller da jeg nesten brakk ryggen i et fall i trappa. Nei, han dyttet ikke, men han hjalp meg ikke heller!   Den siste gangen gikk det bra. Men tør jeg håpe på at  det vil fortsette?

Ja, attentatfritt altså?

Tut og kjør!

Så snart  tela i jorda er vekke og hestehoven titter så blidt opp av grøftekanten, kommer trekkfuglene. 

Gjøk og sissik, trost og stær og Hymer.  Sistnevnte er lite flyvedyktig men den ruller, eller 

kanskje det er mere passende å si at den "ruler"

Hele sommerhalvåret  er det bobiler som snegler seg framover. Midt i vegbanen ligger den, i førti  km. i timen. Sjofører totalt fri for sidesyn, passerer den ene utkjørselen etter den andre, og bryr seg lite om sinnstilstanden til dem som ligger bak. 

    Det er de som avgjør om du rekker den begravelsen eller  den flyavgangen.

    Det er da jeg tar et desperat overblikk over  panelet for å finne "tuta", Har jeg bromlebassen med meg, fatter han i brøkdelen av et sekund hva jeg har tenkt å gjøre, og ordren om retrett blir sagt i en tone som selv ikke jeg greier overhøre.

Hvorfor er det tuter i Norske biler når de ikke skal brukes? I nødtillfelle vet jeg ikke engang hvordan den lyder.

Mandag  går ferden i bobil  på vetlandske  småveger, i ført,  og om du skulle bli liggende bak,

så kan du jo tute.....