Kaos

Jeg elsker vann, men er ikke fisk. Jeg er skytte.

Når gode venner, som hvert år tilbringer ferien sin i båten sier ; I år har jeg ikke badet, så er det helt uforståelig for meg. Jeg trodde i min enfoldighet at det å bryte en speilblank vannflate, i et forfriskende morgenbad var det opptimale bildet på ekstatisk lykke, og var hovedårsaken til at noen velger båtferie.

Sånn er det ikke for alle. Men hvorfor må de da på død og liv feriere i båt?

Det er andre former for vann som jeg kan greie meg foruten. Det er det som drypper gjevnt og trutt , helg som uke, natt som dag uavbrutt bak oppvaskkummen Les; LEKASJE.

Det skjer i alle hus sier svogeren min,som er rørlegger. Men hjelper det meg? Nei!

Etter å ha lekt struts noen uker,....." Ne- hei, jeg kan ikke se at det missfargede feltet på parketten er blitt større." Og etter å ha hysjet på den påtrengende stemmen i øret som gjentok "Ædda bædda blåmann,"- Da, kommer stunden for erkjennelse.

Så må Bromlemann alarmeres, og overtales. Forsikkringselskapet Gjenstridige blir kontaktet og - neste dag, kommer en overordentlig hyggelig gutt fra et byggefirma og river skaper og parkett.

Nå er det gått seks uker. Tømmermann er sikret, nytt kjøkken er bestilt, og i lomma har jeg løfter om innflyttning i god tid før Jul.........

Men oppgjøret for skaden ble en vits, så nå Gjenstridige ,skifter vi selskap!

Snowflakes.....

I dag kom den første snøen. De to morromennene i rogalandslokalen fortalte om såpeglatt føre i " bøyn", mens vi ,
Bromlemann og jeg, så ut på en skyfri asurblå himmel mens vi inntok frokosten med stort velbehag.

Bromlemann blåste i barten. Mang en gang har han jamret seg over kvaliteten på "lokalen", men nå gikk det over alle støvleskaft.

Men selv patriarker tar feil. Småfuglene forsto at noe var i gjerde. De pikket utolmodig på ruta og gjorde meg oppmerksom på at litt solsikkefrø ville vert godt nå når det ble så kaldt..

Siden jeg har vert husmorvikar hos Bergliot noen dager,( og det er ikke en jobb for hvem som helst, da hun er en veeeeeeldig utolmodig pasient,) - er både småfugler og villkatter blitt overlatt til seg selv.

Jeg hadde visst glemt hvor kald og våt og ekkel den aller første snøen kan være - Men,

Jeg tror kjøttmeisa kvitret takk- takk da jeg hutret meg inn.

Nisjejobb?

Jeg har tenkt å legge ut en annonse der jeg tilbyr mine tjenester for spesiellt interesserte.

Siden minstemann ikke trengte meg lenger, har jeg vært på leit, Nå henger" minstepensjonistspøkelset"
på veggen, så det begynner å haste.

I mange år har jeg vært på utkikk, - og nå endelig - har det dukket opp jobber der akkurat min kompetanse etterspørres.

Siden Bromlemann, av forskjellige årsaker , har valgt å være hjemme og ta seg av farsgården, så er det tid for en innsats fra min side.

Det er to muligheter. Etter et laaangt liv med samme mann og fem unger,har jeg tilegnet meg egen evne til å se hva andre tenker.
Altså..Yrkestittel ; Tankeleser. Hvor anvendelig ville ikke jeg være for eksempel i politikken, eller kanskje i politiet eller....
Jeg kunne si ; Se meg inn i øynene. -Og med en gang kunne jeg, med hundre prosents sikkerhet si om vedkommende løy.

Den andre jobben må vel sies å være en kremjobb. Siden jeg har vært såkallt hjemmearbeidende, har jeg garantert - ingen bindinger hverken til politikk eller næringsliv. Når jeg dresser meg opp er jeg gaaaaanske stilig og ville være det perfekte valg for en hvær skipsreder som trenger gudmor.

Annonse er allerede utarbeidet og klar for publisering. P.S Kan ta imot gaver ; Høy verdi - ingen hindring.....

Når nettene blir lange -

Jeg har vært husmorvikar hos Bergliot. Jeg har fått tegninger av apekatter og små perlekunstverk. Jeg har vært på fotballtrening og sett åtteåringen drible som selveste Maradona, og jeg har fått myke klemmer og forsikringer om at jeg er den beste mormoren i verden.

Under slike forhold gror bestemorsbevistheten, og jeg blir fylt av et ønske om å gjøre store og viktige bestemorting! Og gi litt tilbake for den lykken jeg får ta del i.

Den første forberedelsen jeg gjorde var å kjøpe garn. Nå stunder det mot vinter og en hver bestemor med respekt for seg selv
har et strikketøy mellom hendene .

Store planer er lagt. Innen påske skal alle ha en håndstrikket Mariusgenser levert fra mormor sin hånd.

Størrelsen kan være et problem. Tvillingene på et år må vel ha størrelse to år, ja, for fire er da for stort......
Fillifjonka på to, hun må vel ha str. fire selv om hun er lita for alderen,- og Kostas på åtte, han må vel ha str. ti, og Vil ikke ,som er fem, men like lang som broren hun må kanskje ha str. åtte, og Pingu Vil heller ikke hun er jo tre, men en kraftig dame, så fire blir for lite, hun må ha str.seks år da. Uff... hvordan skal dette gå?

Jeg får gjøre som bromleoldemor når hun deler ut sokker! Tømme dem på gulvet og så får de velge det som passer!

Fritt for kart!

Det er blitt skrevet og filosofert over julebakst som snart står for døren.

Selv har jeg nå fått det aller viktigste i boks. Multer til desserten. Multer fra Trøndelag nemlig.

Før - var det min mor som hadde med de edle bærene når hun kom på julebesøk. Så - plutselig, var ikke min mor mere.
første Jula etterpå vanket det riskrem og stort savn.

Jeg hadde smått om senn avfunnet meg med at skulle det diskes opp med multekrem, så måtte jeg kjøpe dem i spann på
Helgøs matvarer.

Men - Skjæbnen står den kjekke bi - . Under et besøk på hytta, senhaustes et år - sto Bromlemann i nøken skrud under ei fjellbjørk og dusjet . (Han hadde fått en sånn plastposedusj av svogeren sin til Jul)

Plutselig, fikk han øye på noe gult. Bromlemann som er blitt noe alderslangsynt med årene, famlet etter brillene, og der -
rett forran ham var det et multebær. Og ikke nok med det! det var maaange. Det var så mange at julekvellen var reddet det året.

Da trodde vi at vi hadde funnet plassen. Men nei vi har aldri funnet et bær siden.

I år har vi plukket dem i Flatanger. Stooore modne multebær. Nammenam.

Du kan ingen ting ta med deg dit du går!

I morgen skal jeg til tannlegen.
Når en har blitt så " moden " som meg, så er det ikke mange nye hull som dannes, det er mere vedlikehold.

Siden perleraden ikke er like blennende hvit som før så har jeg fått støpt en blekeskinne, med innstruksjon for bruk.

En liiiten dæsj blekemiddel for hver tann. Dytte på plass . gjenta prosessen en halv time morgen og kveld, i tolv dager.

Første dagen gikk greit. Andre dagen fikk jeg litt ising, men tredje dagen fikk jeg vondt i hodet.

Hellig overbevist om at det kanskje bare var et snev av influensa, hoppet jeg over en dag for så å prøve igjen!

Skrekk og gru. Jeg fikk vondt i hele kraniet. Nesebenet verket og tennene iste så jeg måtte holde munnen lukket.

Kanskje har blekestoffet smøget seg ned langs tannhalsen og ned i rota, for så å gå til angtep på hele benstrukturen?

Jeg har verdens flinkeste tannlege. Jeg ville ikke byttet ham for noen. Ikke forde han er flott å se på....eller - forde han synger på jobben, eller kanskje for at han setter bedøvelsen uten at jeg kjenner det, eller at han har slik en suggererende stemme.

I morgen skal han forskjønne smilet mitt. Hvem bryr seg vel om hva det koster?

Du får ingen ting ta med deg dit du går synger Cornelius.

Jo Ho. For det får jeg det så ! Tennene følger med.

5 års garanti ...oppdatering.

For dere , som har vist meg medynk ,varme og sympati i denne vanskelige tiden da oppvaskemaskinen har vert ute av fungsjon.

Torsdag ringte sjefen på forettningen. Han var ydmyk og hadde masse forståelse for min u-utholdelige situasjon.
Jeg var høyrøstet og urimelig, som det hør seg i slike tilfeller. Jeg slengte ut påstander og viftet med 21-dagers retten.

Kunne jeg ikke være så snill å ta imot reparatøren som kommer i morgen? Dersom- hvis- såfremt- ifall maskinen ikke var i orden etter dette besøket ja da skulle det vanke ny maskin. Heeeelt sikkert.

Jo o. Så fikk han bare komme da.

Tidlig fredag morgen ringte han igjen. Jeg måtte sjekke om vannkranen var oppe !!!!

Ja vel? Jeg ga fullt trykk, og,- tror dere ikke den forbaskede maskinen ga fra seg et stønn og begynte vaskeprosessen?
Flause - flause - flause. Dette var for dumt! Jeg er en kløpper i å be om unnskyldning for ufin framtreden, og i hodet var unnaluringsmanøvertalen allerede klar.

Men av og til er løkka bedre enn forstanden. 20 minutter før full vaskeprosess og med blinkende røde varsellamper stoppet trollet igjen. Repparatør nr. fire skrudde den fra hverandre, og kunne fortelle at pumpa var overopphetet og tok ikke inn vann. Han skulle bestille ny del og komme tilbake om en uke..........

Da sa jeg ifra. Rolig og med stø stemme! "Nei, jeg skal ha ny maskin"
Svaret jeg fikk var foruroligende. "Ja tror du du greier det så".....

Så nå står det bare igjen å vente og se!

Med 5 års garanti? Phø!

Oppvaskmaskina mi har gått til streik. Den er helt ny (to år er nytt hos oss.) Vi henvendte oss i butikken der den var kjøpt og fikk et mobilnummer vi skulle ringe. Dette var tidlig i juni. Omsider, etter mange forsøk, fikk vi kontakr med en reparatør. Han fikk nr. og navn på maskinen . Han beklaget så mye ,men de kunne ikke sende noen før om 14 dager.

Jo jo,- to uker kunne vi jo saktens vente.( Når en bor slik ute i huttaheiti får en finne seg i litt venting)

Da tiden var inne kom det en servisemann. Han rotet og skruvde, og omsider sa han at han trodde han visste hva som var galt.
Han skulle komme tilbake om en uke med den delen som var deffekt, men det ble ikke han som kom altså, for han skulle på ferie.

Lettere irritert godtok jeg dette. for hvor skal du vel hen?

Som det var lovet sto en ny mann på døra fredagen etter. Han hadde med seg ny del, men akk og ve. Da maskinen skulle testes var den fortsatt i streik. Rød i toppen begynte den unge mannen å lete etter flere feil. Å tenk,- der var det enda en del som ikke virket. Han beklaget at den delen hadde han ikke,men det skulle komme en ny mann neste uke. -Ja for selv skulle han på ferie.

Det gikk en uke og det gikk to. Da var tolmodigheten slutt! Jeg fikk fyrt opp Bromlemann, og han var ikke nådig da han tok fatt i den stakkaren i andre enden av tråden. Han beklaget men de visste ikke at maskinen vår ikke var i orden. Siden det var ferie så hadde de ingen å sende inn før tirsdag om en uke. ; Det passer ikke, for da reiser vi på ferie sa gemalen med streng mine.Mannen i telefonen holdt på sitt, og enden på visa ble at vi avtalte å legge ut nøkkel slik at Reodor den tredje kunne gjøre jobben ferdig.

Stoooor var skuffelsen og frustrasjonen da jeg vel hjemme fra ferie , skulle sette på en full oppvaskmaskin. Den sto å burte som før.

Denne gangen trengte jeg ikke å bruke tennveske! Bromlemann tok fyr helt av seg selv og ringte forrettningen. Vi har da litt peiling på kjøpsloven og vet at om feil ikke kan fikses etter tre forsøk, så har en rett på ny maskin.

Så kom det en ny oppringing fra verkstedet ; Det var bare oppført to besøk av elektriker hos oss , den tredje skulle de ikke ha noe for, så derfor hadde vi ikke rett på ny maskin, men de kunne sende en mann fredag om 14 dager.

Og slik står saken, Oppvaskbørsten er snart helt utslitt,- mon tro om jeg kan få en ny på garantien?

Ferieminner 2010

Så er en kort og hektisk sommerferie over, og madammen er tilbake på nett.

I år hadde jeg satt meg mål for alt jeg ville få gjort på en uke.

1. Jeg ville ta min tante med meg på kirkegården, slik at hun fikk besøke sin manns grav. Min tante er sterkt bevegelses-
hemmet og har ikke hatt mulighet til å komme seg dit på 12 år.

2. Jeg ville gå på Krona og se sola gå ned i havet som en rød ildkule, for så å komme opp igjen etter en stund. Klart at jeg vet
at det var alt for sent på året,til å få med seg soloppgangen, men aligavel...

3. Så skulle jeg oppsøke to kusiner som jeg ikke har hatt kontakt med siden vi alle var pur unge.

4. Jeg ville møte min barndoms aller beste venninde, og vi skulle bli som barn igjen. Vi skulle le og gråte og oppfriske
gamle minner. Vi skulle fortelle hverandre små hemmeligheter og drikke minst en flaske rødvin hver.

5. Og sist men ikke minst - jeg skulle besøke mine foreldres gravsted. Jeg ville stå på kne og la jorda renne mellom fingrene
mine, lenge. Så ville jeg plante lyng, som et tegn på at snart er det høst.

Alt fikk jeg gjennomført. Trøndelag tok imot oss med åpne armer og deilig vær. Klart at alle klaget på den dårlige sommeren de hadde hatt, men i dagbladet sto det å lese at Midt Norge hadde hatt det beste været denne sommeren.

Så da så !

Nostalgi

Jeg hører til dem som går inn under begrepet ; verdens første teenåringer. Regner meg som en 68'er.

Da de åletrange Lee-buksene kom ute i den store verden, skapte det et stooooort behov hos oss fjortisene i den lille gruvebyen hvor jeg bodde. Men , etter som slike bukser ikke var å få kjøpt fikk kreativiteten overta. Store fornuftige arbeidsbukser ble omhyggelig klippet og sydd inn. Selv er jeg ikke noen syerske, og den gangen var jeg ganske, for ikke å si veldig klønete.

Men ønsker en noe sterkt nok så skal ikke ti tommeltotter stoppe en. Min mor, som aldri hadde vært teenåring, syntes det var noe tull og ville ikke stille hjelp til rådighet, så jeg satte meg forran sveivemaskina .

Resultatet ble både godt og gale. Buksebeina ble så trange at sømmene måtte forsterkes om de ikke skulle revne, men rundt bakenden var det god plass. Jeg sydde bare på innsiden må vite, med mine skredderferdigheter var det heeeelt utenkelig å sprette opp i linningen.Vi kamuflerte buksebaken ved å strikke store lange gensere, og jeg syntes jeg var SÅ fin.

Min far, som var en meget sindig mann fikk jobben med å dra olabuksa av hvær kveld. Jeg lå på golvet mens han satt i gyngestolen sin , og han dro til han ble helt rød i fjeset og hvær kveld sa han det samme "Næi nå så toillåt skoil ein aldri ha sjett".

Det var med stor forundring, at jeg , ved et besøk hos Kapal i oljehovedstaden, fikk øye på et stativ med jeans, som fikk hjertet mitt til å hoppe over flere slag. Der hang de, akkurat som jeg husket dem, med trange bein og romslig bakende!

Jeg bare måtte ha en.
Etter hvert som årene har lagt seg rundt magen så må jeg si at buksen var svært behagelig på. Om den var fin? Nei!
Nå må jeg bare finne en sid genser så skal du få se fin dame.....

Gult kort Hummelvold!

Jeg satt så bedagelig og slumret i yndlingsstolen min her en kveld i sommer.

På fjernsynet durte sommeråpent med Hilde Hummelvold. Jeg husker at jeg tenkte ; dette er du ikke så go' til. Hun var myyye bedre dama som jeg ikke husker navnet på, hun med trønderdialekten.

Det var som om hun kunne lese tankene mine Humlå. Et kort øyeblikk kunne jeg nesten banne på at jeg så spissen av ei hoggtann da hun dro leppene til side.

Beviset kom før jeg hadde tenkt tanken ferdig. Da sier hun med et ondskapsfullt flir..."Hva kan det ha seg at alle HATAR furu"?
Hallo!! Hvor har hun det fra? Jeg foreksempelsvis, jeg hater ikke furu, jeg elsker det. Ja, i alle fall før. Jeg har en hel stue kledd i rundtømmerpanel, jeg har furutak og furukjøkken og jeg har hytte med furukledning. Jeg kjenner hjertemuskelen klemme seg sammen i avmakt og sinne.

Men det blir verre. Som sannhetsvitner har hun hanket inn noen "gamle høner" (på min alder).
Illojalt - kakler de om alle furumøblene de har hivd ut av huset, for å få plass til mere tidsriktige saker. ; Fyt for de pig, som svogeren min sier. Judasser sier nå jeg.

Så sitter jeg her da, ved furudatabordet mitt og slikker sårene mine. Aldri i livet om noen interiørpredikanter skal få taket på
meg. Snart er "stilen" til madammen in igjen. Det er bare å vente.

Nybil .

Vi har byttet bil, eller rettere sagt - Jeg har fått ny bil.
Den snertne peugoten med den store motoren har flyttet. Den er ikke reist til den store parkeringsplassen i himmelen, såååå gammel er den tross alt ikke. Den ble solgt . Det var ikke noen hvemsomhelst som kjøpte den heller, det var en ekte jurist.
Det stakk i hjertet da den dro. Jeg fulgte ikke den nye eieren ut etter handelen, og jeg vinket ikke.

Det har ikke vært lett. To ganger har vi reist til byen på synfaring.Til slutt sto valget mellom to modeller.
en Peugot og en Outlander. Det var vanskelig å bestemme seg. Og hva gjør en i slike situasjoner? Jo- o. En søker råd
hos den i familien som virkelig KAN bil.
Mange lange og alvorlige samtaler ble ført på telefonen. Yngste sønn som kjører redningsbil hos Viking anbefalte ikke den jeg ville ha. Det var så mye elektronikk,og de nye dislene stoppet når det ble kaldt. Han hadde tauet maaaange han i vinter.

Bromlemann var fornøyd, jeg så det på minen. Det er viktig med storbilfølelsen. Jeg bøyde meg for overmakta.

Jeg hadde avfunnet meg med tingenes tilstand helt til husets yngste datter og yngste sønn, i en vennlig passiar i sofakroken, bringer temaet på bane. SAMTALE;

Datter : Har du bestemt hvilken bil du skal ha ?

Mor :Ja. Vi har bestilt en Outlander. Yngste datter himler med øynene - :En Outlander? Er det ikke du som skal kjøre den?

Da er det selveste rådgiveren bryter inn ;
Sønn : Du får den aldri inn i garasjen.

Datter : Jeg trodde du skulle ha en liten lekker bil. Så dumt. Tenk å kjøpe en så stor bil , åsså på disse smale vegene!

Sønn : Du må nok lære deg å rygge etter speil. De er ikke god sikt bak i slike biler!

Datter: (tyter på sitt) Men far har jo så stor bil..


Jeg har sett doningen for meg i søvne. En enorm bil som ikke kan rygges. Jeg sitter bak rattet og kommer ikke av flekken,
og det er glatt, og laaaaang kø. Kanskje blir jeg sittende hjemme resten av livet.Helt avskremt, og i løa står det en bil som jeg aldri greier å manuvrere?

I morgen skal vi hente nyanskaffelsen. - Og jeg skal kjøre den hjem. Så det så!

Birri - Birri..

Tittelen på dagens blogg kan vel få noen og hvær til å stusse. Nei. Det er ikke en avart av; Indian lovecall ,og ikke er det første linjen i teksten til fugledansen heller. Derimot er det et lokkerop. slik lokker altså du dine" bortkomne får" til kraftforbøtta.

Bromlemann er reist til heis for å føre tilsyn. Der oppe i himlaleite går flere tusen dyr og mye kan skje. De er i fare for både jerv og bjørneangrep, men det de bedriver oftest, er en form for risikosport.
"Utpå alpens isbelagte tinde" sang Lapplisa i ønskekonserten da jeg var liten, og nettopp som i sangen klatrer sauene opp de bratteste fjellsider og ut på de farligste opsene for å få tak i akkurat DEN grastusten. Og så uansvarlige er de , at de tar lammene sine med på denne farefulle ekspedisjonen.

Når den irrgrønne dotten er spist opp, oppstår det et problem . Det er tomt for mat , men nå våger de ikke gå tilbake, de tørr ikke hoppe fra den lille fjellhylla og i sikkerhet. Så står de der til de sulter i hjel - om da ikke Bromlemann og vennene hans, med livet som innsats, kommer å berger dem. Dumme sauer.

Men det er ikke bare gemalen som svever i livsfare, der -høyt oppe i fjellmassivet. Hjemme på ranchen går en" forskremd skjoraveng" og skal utføre de pliktene som følger med dette privilegiet å være "garakjærring"

I utgangspunktet er oppgaven enkel. Hvor vanskelig kan det være å fordele to bøtter sauegodt i to foringsautomater til femogtjue kopplam?
Bøttene er tunge, og grinda uhåndterlig. Jeg bestemmer meg for å sette maten utenfor , samtidig som jeg "smyger meg inn blandt de sultne skapningene. De trenger seg på og jeg sitter i klemma, like fast som da jeg tok metroen i Moskva i rush-tida. De klemmer pusten ut av meg, og med sølete kvasse kløver, tråkker de oppover beina mine. HJELP!

Jeg vet ikke hvor jeg tok kreftene fra, men som ved et mirakel fikk jeg lenset bøttene over grinda. Med nød og neppe berget jeg det meste av innholdet og greide å bakse meg fram til foringsplassen, hvorpå jeg fikk fordelt pelletsen.

I yr glede over å ha utført oppdraget til egen tilfredstillelse, og i et liiiiite øyeblikks uoppmerksomhet, datt jeg pladask på
magen i et "gytjebad"av gjørme og sauadrit....Fy..f
Godt at det var tidlig på morgenen, med lite trafikk. Tror jeg kom meg i hus - usett.

Sånn går no dagan...

Stakkars Bromlemann. Etter flere uker med "stuttorv" i en ensom kamp mot tistlene, som har forsøkt å overta herredømme på farmen , i dag fikk han litt variasjon i arbeidet. I en hel uke framover skal det hentes stein.
Jeg har tilbudt meg å hjelpe, men heldigvis sa han "steinhenting er ingen jobb for fine fruer" , og piskade tror jeg han mente det.

Fra fredag kveld til søndag koste vi oss ved sjøen. Spiste reker og krabbe med øl og hvitvin ,og sov på naustlemmen.
Det eneste minuset var at store brennmaneter ødela badegleden. "De har ferie de også" sa Bromlemann, som er formann i vannskrekklubbenog ikke skammer seg over det.

Snart reiser vi på den årlige turen til Trøndelag, om det har sluttet å regne....

Nappe - Nappe..,.

Jeg er" naturlig blond". Etter hvert som årene går er jeg bare blitt blondere. I morgen skal jeg til frisøren og friske opp fargen,
men jeg skal ikke klippe, nei langt ifra, det ordner jeg selv. Først vasker jeg manken, så kammer jeg håret glatt tilbake og lager en stram hestehale, hvorpå jeg klipper den rett av i en jafs. Jeg har fortalt frisøren om denne strålende fremgangsmåten. Frisøren min, som sogar er norgesmester i klipp, sier at " Det kan du godt gjøre ,som har et slikt hår"
Monn tro hva han mener med det?

Siden jeg er naturlig blond, som nevnt - så er det andre hårbelagte områder som jeg trenger å fiffe opp. Og siden jeg skal til byen i morgen så nyttet jeg anledningen å ringte hudpleiesalongen, for å bestille farging og voksing av vipper og bryn.
Men der kunne jeg ikke få tid. Det var stappfullt flere uker fremover.....Klart det, hvor hadde jeg tankene mine?...klart at de har andre saker å bruke voksen sin til . Pistrene som har en tendens til å stikke fram fra bikinien (den blir jo bare mindre og mindre) de Skal jo også vokses vekk. Når en setter kursen mot Søren,da må all uønsket buskvekst bort.

I Lykkeland hvor jeg bor har vi et flott SPA hotell. Når jeg har bestemt meg , så må ting gjøres promte, så jeg ringte for å bestille time. Jo- o ,de hadde tid. Men det kunne ikke bli noen voksing. Hvorfor det? spurte jeg; forde teraputten har ikke lært det ,var svaret. Men jeg trengte ikke bekymre meg , for de napper på gamlemåten med pinsett.

Ja ja. Nå er det gjort. Det ble ikke så aller verst, men vondt var det.

Håper i alle fall at kunder som skal fjerne kroppshårene - blir vokset....Pinsett er IKKE å anbefale!

Madammen gjør rent-;som en "hvit tornado"

Eglingten, som Frk Frekkesen sa da hun var lita, - Egentlig skulle jeg blogge om 6 positive ting om meg selv i dag, men det får vente til jeg kommer så nogen lunde til sans og forsamling. Likevel vil jeg benytte anledningen til å takke deg Shy Bitch forde du tror at det er så mye positivt å hente hos meg!

Her på Paradisøya hvor jeg bor har vi opp til flere hus hver. Siden de står så nær hverandre så er det umulig å kalle det ene et sommerhus . Jeg kan liksom ikke pakke pysjen i en plastpose for så å trippe ned bakken og sove i nabohuset.
Løsningen sier seg selv, det blir å leie ut. Det følger skriftlig kontrakt med som leietaker får til signering. Der står det blandt annet at de skal gjøre rent etter seg når de flytter ut.

Men akk og ve ! De er så dårlige til å lese. Eller er lista for hygiene lagt såååååå lavt? Det kan naturligvis også ha en annen forklaring. De gir BLANKE BLAFFEN. Det samme skjer hver gang.

Madammen holder et laaangt og saftig kosseri for Bromlemannen sin. Han tier klokelig og venter til utbruddet er over. Han har hørt leksa før. Så finner hun fram bøtte og kluter ,klorin og grønnsåpe og går,- eller stapper med sinte sktitt ut av heimen.

Å vaske etter seg selv er ikke så lystelig, men å ta andres dritt , det er f..n meg det .jæ....ste som finnes.
Huset er et stoooort Fyfylkehus, med fem soverom store kott og mange skap. Vi pusser opp og prøver å holde en så nogenlunde standard , men bygningen er over 150 år så det kreves kontinuerlig innsats.

Så - de siste dagene har jeg skrubbet og vasket, støvsuget tusenvis av" daue flåger", ålt meg meg rundt i trange kott og "slopset" med klorin, pusset vinduer med små ruter og ført er språk som ikke høver seg en Lady.

Nå er jeg ferdig, Halleluja. Men det tar nok en tid før jeg er mitt gode gamle jeg igjen - med 6 positive sider?

Gledelig?

Mellom gla'meldinger og agurkstoff dukker det opp nyheter av det mere alvorlige slaget.
På vår lokalradio pressenterer de i dag en sak som har rullet og gått hele morgenen.

En repressentant for barnevernet gjør rede for de vanskelige forholdene som mange barn lever under nå i sommerferien .
Bekymringsmeldinger kommer fra politi og skole, og naboer som klager over husbråk. Det er mange flere tilfeller i år enn i fjor.

Det GLEDELIGE er at nå har barnehagene og' blitt flinkere til å melde fra . Klart at jeg forstår hva han mener. Det har vært vanskelig å få barnehagepersonell til å melde fra om barn som ikke blir godt nok ivaretatt. Dette gir barnevernet mulighet til å gripe inn mye tidligere. Men å bruke ordet gledelig i en sånn sammenheng er helt absurd .

Uff. Nå ble jeg visst sur kjærring igjen....Det må være været..

Kjære H.kjærring...når du leser dette...

Stakkars stakkars H.jærring. Du lever på havets dyp, og når jeg sier dyp, så mener jeg viiiiirkelig dyp. Der nede er det stille og kaldt. Ja , så kaldt er det, at du nesten ikke formerer deg. Jeg tror at mannen din heter H.brann. Du kan bli over hundre år, og mere enn tusen kilo.

Du er ikke "noe for øye" siden du kalles hai. Du er grønnbrun og du er dekket av skjell og tare.
Du har små øyne som sitter langt fra hverandre, og synet er veeeeldig dårlig. Det at det sitter en parasitt inne i øyet ditt gjør nok ikke synet bedre . Du skal vite at i dag felte jeg tårer for deg.

Det hadde seg slik.... jeg sto ved kjøkkenbenken og hørte på lokal'en , og der fikk jeg høre den triste historien.
Et dansk" fiskerteam" var i Boknafjorden . Det eneste de hadde for øye var å fange deg eller en av vennene dine. De måtte sette rekord.

Hva galt hadde du gjort dem ? Du bare svømte rundt i dypet i det kalde vannet og ante fred og ingen fare. Det hadde du gjort i over 100 år.

Det er ikke matauk de var ute etter som andre fangstmenn, disse svina, for kjøttet ditt er giftig. Da han som hanket deg inn ble intervjuet,hadde han problemer med å beskrive denne følelsen av lykke og uovervinnelighet han kjendte da han halte deg opp. Ja det var ikke akkurat det han sa , men det var det han mente! De brydde seg ikke om at du og vennene dine var "nesten" FREDET heller.

Senk dem i Kattegat. Det mener nå jeg.

Snusmumriken

Jeg er verdens heldigste. Omsider ble jeg mormor, og sannelig, sannelig sier jeg eder....... nå er jeg blitt farmor til to.
Å skryte av "sine egne " er en vederstyggelighet . Det lærte vi tidlig vi som vokste opp på 50 - og 60 tallet.
Kanskje henger det litt igjen, for når jeg ble sprekkeferdig av stolthet over noe en av mine utrolig smarte unger hadde
oppnådd, dro jeg dobbeldyna over hodet på Bromlemann og skrøt uhemmet. Ingen måtte få høre hvordan jeg øste ut superlativer, og temperaturen var sikkert oppi 60 + før jeg slapp ham ut så han fikk puste.

Ingen liker disse kjærringene som ikke kan holde igjen.

Jeg fikk ikke mye skryt. Jeg velger å tro at det var fordi min mor kunne oppføre seg!
Den andre muligheten, at det var lite å skryte av blir, for grusom å ta inn over seg.

Å fortelle små historier om barnebarna er en stooor glede ,og nå vil jeg dele en en med dere.
Lille Fillifjonka er så flink til å snakke. Hun fyller ikke to år før sent utpå høsten, men har allerede et stort ordforåd.
Hun kaller Bromlemann for pappan til snorkfrøken, og det er passer jo godt på flere måter ...
Men noen ord er både lange og vanskelige , og da må hun ta en snarveg.
Snusmumriken var vrien, men hun tok utfordringen. Nå lyder han navnet Supikken......

Majestetsfornermelse..

Jeg satt lett henslengt i "soffan" med kaffekoppen og så TV2. nyhetene. Helt uforberedt på hvilket kjempesjokk jeg skulle
utsettes for før sendingen var over. Innslaget handlet om turisme, og temaet var, at utlendinger som besøker Norge i år holder lommeboka tettere til brystet. Ja vel? Noen repressentanter for arten ble inervjuet og alle sa det samme; Oh, the fjells and the fjords are gorgeous. Så kom uttalelsen som rystet meg langt inn i sjela. Det var et par fra nederland som ytret seg.
Klart at jeg skulle vært på vakt da fruen fortalte at de hadde vin med seg hjemmefra , men da hun helt uoppfordret og uten blygsel så rett inn i kamera, og med fynd og klem hevdet at trønderne var sure, ja bent ut sinte , da satte jeg kaffen i halsen.

Det tok laaang tid før jeg fikk pusten igjen. Utsagn som "Hva ville du vært om du ikke var trønder? .........Skamfull naturligvis.
Eller Om du tok trøndelag ut av historiebøkene var bare permene igjen . En helgelending kan si at han er "nesten" trønder, men du hører aldri en trønder si at han er "nesten" nordlending.

Ja vel da. Kanskje er vi litt "fulle av oss selv" men en slik mangel på respekt må vel nermest kalles en majestetsfornermelse.

Kunne få misstanke om at reisekassen var tom, og at hollenderne var blitt bestukket av en missunnelig reporter....

St.Hansfeiring i egen strandsone!

Er akkurat ferdig med å pakke i kjølebag og picknik kurv. Jeg tror jeg har husket alt. Hurra- England har skåret!
Som dere forstår, TV'en surrer i bakgrunnen....I år har det kommet et nytt punkt på huskelista.
Bromlemann fikk en jernpanne til å lage varme i på bursdagen sin, og den skal vi innvie i kveld. Derfor har jeg pakket ved og opptenningsbrikker i en sekk. Bromlemann bærer alt inn i bilen,og så går ferdenr over hump og haug ned til sjøen.
Tre grinder skal passeres, og det er jeg som er grindgutt. Ryddet litt i strandkanten i går. Flyttet stooore steiner slik at Kostas, prinsesse Vilikke og Pingu Vilhellerikke har god plass til å fange krabbe og finne skjell, når de kommer på fredag.
Kanskje, om det blir deilig vær, kan vi sove i naustet.Det er kjempekjekt.
Menyen i kveld er enkel. Pølser i pølsebrød,Heineken på boks, en litenconjac, og nysyekte boller ti kaffen, Blir visst bare Bromlemann og jeg, men det er duket for innteressekonflikt. Jeg vil være på brygga og kanskje bade. Bromlemann vil ut med båten og kanskje treffe noen kjekke mennesker
Det er ikke godt å si hvordan kvelden ender.
Ha en finSt.Hansaften alle sammen!

Gode ønsker

Jeg har fått en Award. Den er fra Bergliot derfor betyr den masse. Etter som jeg er hektet på serier om demoner og lysengler, så har jeg forsøkt å orbe den fine plaketten inn på bloggen min. Så er det bare å vente å se om den dukker opp når innlegget skal publiseres. Bergliot har innstruert meg etter beste evne. Jeg skal skrive syv ønsker.
Egentlig har jeg alt og mere til. Det hadde vært lettere å finne syv ting jeg er takknemelig for, men jeg skal forsøke.

Jeg ønsker at alle jeg er glad i skal få være friske og lykkelige.

Jeg ønsker at jeg ikke flytter ut av hodet mitt og blir en byrde for mine nærmeste.

Jeg ønsker å ha evnen til å finne glede i de små tingene

Jeg ønsker at , ved bare å knipse med fingrene, skulle alle barn bli beskyttet fra sult og sykdom , redsler og savn.

I alle år har det vært kjent at mor ønsker seg en hagepolakk til Jul.- Et år var han visst ferdig innpakket, men så skulle han visst et annet sted.

Jeg ønsker at alle mennesker , om de er fattig eller rik, ung eller gammel sort eller hvit skal behandles med respekt, som likeverdige.

Og fred , naturligvis.

Uff. Dette ble alvorlig, men en kan vel ikke tøyse med ønsker. Tenk om de går i oppfyllelse....

Men aligavel..

Snart er det tid for sandvolleyball i regionhovedstaden vår.
Da samles unge manner i alle aldre for å se stor idrett. Damer også naturligvis, selv om de ikke kan regne med å få like mye valuta for pengene. Shortsen er så myyy sidere og toppen dekker hele brystkassen på Maaseide og co. Det er for så vidt ikke noe nytt, at damene lar seg avspise med mere embalasje rundt lakrisen - enn sin mannlige motpart. De er så blyge , gutta.
Tenk bare på sladden på disse ekle filmene som sendes på canal+i helgene....
Dette er " skapnudistenes" store øyeblikk, - og familiefedres sårt tiltrengte kvalitetstid . Halvliteren med dogg på, sammen med damer i køttsmå habitter, det er noe annet enn sure kjærringer som gneldrer og maser fra morgen til kveld. En må da kunne unne far litt gøy, han som sliter og strever hele året. Men er det familievennlig?


Når søppelet er fjernet og sanden kjørt hvor enn den nå skal - står ett nytt kulturinnslag for døra.

Gla-Matfestivalen. Gudene skal vite vi har mye å glede oss til. Det er så myyye finere å være " godt i kakken" på et kulturarrangement, enn den flatfylla som ungdommen bedriver på ungkarsfestival.
Nei og nei, dette ble da en skikkelig sutregrineblogg . Dette skulle du holde deg for go' til Madam Mim,

Men- aligavel.....

Innkontinent jeg? nææææi

Denne uka har jeg bistått som meddommer i tingretten . Hadde egentlig tenkt å melde forfall for jeg har hatt en sånn en ekkel hakkende hoste en tid. Dere vet, en sånn en som kommer når den absolutt ikke skal eller må komme.

Etter å ha konsultert Bromlemann tok jeg like vel sjangsen .

Presis kl. 8.45 tirstag morgen var jeg på plass . Vanligvis foregår rettsaken i en liten sal, med bare aktor, tiltalt og tiltaltes forsvarer, samt et dommerpanel på tre, ja og så diverse vitner naturligvis. Denne dagen, however, skulle selveste Julating sin store sal benyttes, og ikke nok med det, det skulle være maaaange tilhørere.

Jeg kunne tydelig se at den unge kvinnelige politiadvokaten ble litt stresset av denne nye settingen, og dommeren var ikke uberørt han heller. Det kriblet faretruende i halsen.....

Da retten var åpnet, og tiltalte med svak stemme startet forklaringen sin, fikk jeg den første hosteria. Det var bare helt umulig å stanse. Desperasjon, er vel det ordet som best beskriver hvordan jeg følte det. Forran meg på bordet sto det en mugge med vann. Det ble reddningen. Etter å ha konnsumert alt innholdet stoppet hosten.

Men alt har sin pris. Etter tre timer uten pause var saken over. Deretter fulgte forhandlinger om straffeutmåling på dommerens kontor og etterpå geleidet han oss ut . Da vi passerte toalettene hadde jeg et overhendig behov for et besøk, men jeg fikk meg ikke til å gå inn. Bare tanken på at dommeren skule vente utforbi dodøra var helt absurd.

Vel ute på gata ble det et kappløp mot "naturhreftene". Jeg tok peiling på det nærmeste kjøpesenteret. Vel inne brøytet jeg meg fram i rulletrappa, uten å be om unnskyldning- i fullt firsprang mot dodøra - som ikke var der. Begrunnet ombygging,
jeg hadde ikke tid til å lese mere. Ingen kafeer i sikte. Men der, i det fjerne kunne jeg skimte kulturhuset, og minnene om dets flotte dofasiliteter, under tidligere besøk,ga meg nytt mot.

Jeg hadde for lengst gitt opp å tenke på stilen, det var bare en eneste ting som betydde noe. Å rekke frem i tide.
Oppover gata, rett gjennom ungdomsgjengen som satt å koste seg i go'været, skrevende over ransler og handleposer, inn døra og ned trappa. Reddet tenkte jeg. Men hvor lenge var Adam i paradis? Kr. 5, sto det på døra.
Jeg satte meg pa en benk. Takk og lov at det var noe å sitte på. Etter å ha gravd i pengepungen etter en femmer, funnet den og puttet den i myntinnkastet, trodde jeg at jeg var i mål. Mynten passet ikke .
Når nøden er størst er hjelpen nermest heter det visst,- for inn fra sidelinjen kom en turist som var like desperat som jeg. Hun hadde hadde fått med seg at det måtte en oblat til , og sim sala bim, døren åpnet seg. Vi var reddet.

Takk ov lov for at jeg ikke fikk ei ny hosteri på vegen.

Hjemmelaget majones

I dag hadde jeg tenkt å bogge om å lage majones.
Deilig , blank, passe krydret majones, uten det minste smak av olje. Jammi jammi!

Majonesen ble slik jeg ville den skulle bli, og mens jeg sto der ved kjøkkenbenken, såre fornøyd med meg selv,
lyttet jeg med et halvt øre på på radio P1 og programmet ; Rett på. I dag var det barneoppdragelse som sto på menyen.

Trenger foreldrene et kurs i barneoppdragelse?

Først må jeg få sittere Bromlemann ( han får helst hyn stakkar, men denne gangen viser jeg at han kan være ganske glup.
"Livet består av mange valg. Det aller vanskeligste er å velge seg foreldre"!

Når jeg ser på mine, hm. jeg mener våre, så kan jeg være enig med Bromlemann i at " lykka er bedre enn forstanden".
Vi startet familie tidligere før. Selvfølgelig skulle vi hatt et kurs. Det er underlig, at den aller viktigste oppgaven vi er satt til å utføre i livet, skal gå på gefylen, så og si. Naturlig vis er det FRP som kjemper imot. Det er en privatsak hvordan unger skal oppdras. Sexualundervisning og prevansjon er obligatorisk på ungdomstrinnet i skolen. La det komme et avsnitt om barnestell og oppdragelse også, med et videregående oppfølgingskurs når det kan komme til praktisk annvendelse.

Grensesetting var vanskelig før, og det er ikke lettere nå...

Er det noen som har lyst til å lære å lage majones?

Sånn er det!

Lillemann har meldt sin annkomst. Kanskje. Lillemann er blitt 100 kg og måler 1,95 på strømplesten.
Han kommer på en stoooor motorsykkel og har kjæresten med seg. Om han kommer så kommer han etter jobben,
en gang mellom 19,00 og 24,00. Vi må ikke vente på ham,har han sagt, for det er jo ikke helt sikkert. -
Ja ? at han får det til, mener jeg. I den anledning , av Lillemanns komme så har jeg skiftet på senger etter Bergliot's
besøk . Jeg la meg ned på alle fire for å se om det lå noe under. Det gjorde det, men hva er det?
Det er nok Pingu sitt. Det har en psykadelisk grønnfarge med mørkere grønne flekker. Krokkodille tenkte jeg.
Men den er så søt, og den smiler så blidt... Den har rosa hår og horn og jeg skjønner at det er ei ku.

Det er ikke NRF og ingen telemarksku. Ikke jersy heller. Oi den mangler jo det aller viktigste! Den har ikke jur.
Det må være ei UFO-ku. Ikke rart at det er vanskelig for småtassene å forstå hvor melka kommer fra....

Flisespikkeri flisespikkera.....

Ta godt vare på det du har, så har du det lenge, pleide min mor å si, eller...var det min bestemor?
Jeg har fulgt den filosofien hele livet, og nå angrer jeg bitterlig. Ta for eksepel huset. Det er ingen ting som er i stykker på orn'tlig. Baderomsmøblene er helt hele , - men de er så stygge. Tapetet med alle de fine fiskene på ,har løsnet litt i skjøten men det er vel ikke annet å vente etter 30 år. Vi er begunstiget med mange venner og bekjente. Alle har nyrenoverte baderom , med fliser på både gulv og vegger. Jeg kjenner det helt inn i hjerterota hver gang jeg kommer hjem etter å vert på visitt.

Jeg ble bitter og djupt krenket da lensmannen i Drømmeland sto fram i Dagbladet og uttalte at om misunnelsen hadde vært dødelig så hadde det ikke vært ei eneste levende sjel igjen i kommunen vår...

Tenk om jeg hadde dødd av misunnelse forde alle hadde finere bad enn meg, Uff og atter uff.

I dag kom det en snekker på innspeksjon. Han kunne love meg nytt baderomsvindu. Ja ,ja. Det får være bedre enn ingenting.

O Hoi besta, hvor er du?

Etter å ha klikket og lest hundrevis av blogger holder jeg på å gi opp.
Hva jeg leter etter ? Det må da være klart som blekk ! Jeg leter etter modne bestemødre som jeg kan ha et "bloggerforhold"
til. Noen som har nogenlunde samme alder og innteresser som meg selv. Jeg kan se hvor begrensende dette ønsket er Men hei
et par tre stykker må da kunne framtvinges? Du kan gjerne både strikke, hekle og sy, men det er ikke noe krav. Fint om du liker å lese både både for deg selv og for andre. Jeg selv har lest både for barnehagebarn og på eldresentere, i kirker og - på revysenen.
Vi kunne for eksempel skryte av barn og barnebarn og henge ut gemalen, om en er så heldig" å ha han kvar"

Og - skulle det nå dukke opp en bestefar, så vil han bli godt mottatt ! Og så er det bare å smøre seg med tolmodighet...

Rosenborg og tilhørende herligheter

Dårlig hukommelse hvem ?

Som årene tusler avsted er det klart at hukommelsen blir så som så. Vi har fortalt vitser om emnet i flere tiår.
Nå er alle gamle gags borte vekk. Jeg vil ikke gå i detalj , men det er jo litt urovekkende.

Jeg har ikke sagt noe til Bromlemann, han hadde sikkert sendt meg på hjem. Så skjedde det noe. Her en dag kom
han inn på kjøkkenet til meg og samtalen lød som så;
" Hva er det han heter nå igjen, han jeg har solgt veden til"

Svar "Jeg vet ikke ,men heter han ikke H...land til etternavn?"

"Jo, jeg vet det, men hva heter han til fornavn?"

"Du får se i telefonkatalogen" Han leter febrilsk i katalogen og utbryter;

"Han står ikke her. Jeg finner både broren og mora, men ikke han...

Jeg ble så glad. Det er ikke bare meg. Hurra . Felles skjebne felles trøst! - men stakkars Bromlemann som har en sånn en viktig en jobb.....

Strek og krusseduller.

Jeg har hatt besøk i helgen, og alltid når jeg har besøk, forsøker å få hjelp til å lære noe nytt på Mac'en min.

Den, om noen, som har sveipet innom - heksedans - i løpet av søndagen skjønner nok hva jeg har ervervet av ny kunnskap.

Men å forsøke å presse inn mere enn det er plass til på en gang, det er ikke smart. En må forsåke å la det sige litt.

Jeg har med megen møye og stort besvær lært meg å flytte materiale fra you tube til bloggen min.

Men i går kveld fikk jeg den nye kampsangen til Rosenborg på mail, og da ville jeg naturligvis transportere den til facebook .

Etter mange forsøk har jeg gitt opp, det blir bare krøller og krusseuller.

Jeg kunne naturligvis spørre Bergliot, men det er så forbasket flaut , når jeg ikke skjønner hva jeg skal spørre om....

Timebestilling hos Skrotnissen.

Jeg har vært uten bil en hel uke! Når en bor laaangt ute i provinsen så er det problematisk.

Jeg kunne stille diagnosen selv. Nedslitte bremseklosser. Siden det ikke er første gangen jeg har hørt denne gnisselyden.

Først trodde jeg naturligvis at det hadde kommet en liten stein inn i skivebremsen ( det har også skjedd før) , siden det er lite fast vegdekke på paradisøya. Men nei. " Du får ikke kjøre en meter lenger med denne bilen" sa verkstedmannen strengt. Så pekte han på et st sted på julet " her er det metallspon ".

Ja vel da. Jeg skulle visst bedre , siden det ikke er første gangen. Men jeg trodde da ikke at det hastet såååå .
Dessuten sier Bromlemann at jeg aldti bremser. "Brems brems, e' du galen- du spinn'e igjønå svingen her i 60. Tenk omdu treffe ein bymann , som e' for sein'e te ferjå ?" Han holder seg krampaktig fast i setet , og er redd i øynene. "Ja, eg vett at statistikken e' go'e, men den dagen det sme'dle ja, då smedle det skikkelig't "

En kan si så mye rart når en er redd. Jeg tier klokelig, og nevner ikke alle de gangene han har sovet ved rattet og jeg har klypt'an i låret . Han sovner ikke igjen når han er sint! I Bromlemann's øyne må jeg være værdens mest håpløse sjofør, for han tror med hånden på hjertet at han kjører bedre i søvne, enn jeg gjør når jeg er våken.


Jeg naubad verkstedmannen om å få kjøre hjem, og fikk tilladelse, - under tvil. Aldri har det skrapet og skurret og hakket så mye noen gang. Tror Bromlemann få kjøre den på verkstedet, så kan jeg komme bak med børstraktoren.
Av to onder..............

En lise for sjelen

Enda mere testing

Gorgeous George

Enda en favoritt.

Testing testing

Skjønne Chris på vei til helvete. God helg!

Dobbeldyne.

For lenge lenge siden fikk vi en dobbel dundyne,av min mor, i julegave.
Min mor var ganske direkte, men denne gaven hadde en skjult budskap. Begeistringen var ikke stor fra min side.
Det fulgte dynetrekk og putevar med, så det fantes ingen grunn til å utsette prøveperioden. Jeg må innrømme at jeg så på hele greia som et forsøk. Stor var min forbauselse da jeg oppdaget hvor godt den fungerte. Jeg kunne, og jeg kan fortsatt stikke kalde føtter inn til Bromlemann, uten at han avvisende pakker seg inn i egen dyne og nekter meg innpass (hvor skal han vel hen?)
Han er lett å få tak i , å kype, når kan lager brommelyder om natta, og sist men ikke minst...dyna er brei nok til å holde avstand og være god og fornærmet når det er påkrevet.

Jeg har snakket meg varm om dynas fortreffelighet i jenteklubben jeg er med i , uten at noen av damene har latt seg friste til å forsøke. Så begeistret er jeg, at jeg kjøpte en ny til Bromlemann i fødselsdagspresang.
Den skulle yngste datter kjøpe i sin svigermors eksklusive sengetøyforretning . Jeg har ikke fått den i hende enda. Hun er så utolig glemsk.

Hører du det, Frk. Frekkesen? Den må avleveres før du drar på ferie!

I dag har jeg vasket vegger og tak på soverommet.
Om det er noen som leser bloggene mine, så vet jeg at jeg slår meg selv på munnen. For jeg har sagt ,med fynd og klem, at i år blir det ingen vårrengjøring! Men hva skal en stakkars husbestemor gjøre når arbeidslysten forsvinner?

"Kom arbeidslyst å tving deg inn, her skal du motstand finne" , sier Bromlemann . Det kan han gjerne si, for Bromlemann arbeider sent og tidlig. Attpåtil er han utstyrt med en stor posjon arbeidsglede.

Jeg derimot, har lett både høyt og lavt etter litt pågangsmot. Jeg har til og med henvendt meg til høyere makter for å få hjelp . Jeg tror jeg ble bønnhørt, for i dag "fekk eg ånnå" som de sier på disse kanter.
Nå håper jeg bare at det vil vare.

Men kanskje det ikke er arbeidslysten som er kommet tilbake.
Bromlemann er hjemme i dag, og jeg vil for alt i verden ikke at han skal se hvor lite jeg får gjort.

Besøkshjem, Kanskje?

Jeg har et annet ståsted i livet enn mine unge medsøstre hviss blogger jeg leser. Kanskje leser de min også, av og til.
Jeg er vel heller en bestemorsblogger, og burde finne meg venner blandt oldisene på nettet.
Det er ikke det at jeg ikke vil, men jeg finner dem søren meg ikke.

Når jeg leser om barneoppdragelse , foreldremøter og krangeler om husvask ,så nikker jeg gjenkjennende og koser meg.
Been there done that.
Mine unger er alle fløyet ut av redet. Til min store glede greier de seg godt i livet alle fem, og jeg er så uendelig stolt av dem.
Noe bra må vi da ha gjort Bromlemann og jeg.
Barnebarna våre legger seg trygge og mette hver kveld, - trygge på både mat og kjærlighet.

Ikke alle barn er like heldige. Både aviser og etermedier flyter over av vonde historier om vanskjøtsel av unger.
Vi prøver å stenge det vi hører og ser ute, men greier det bare sånn passe.

Det er nå, jeg gjerne skulle hatt noen bestemorslesere! Å vurdere å ta et fosterbarn er kanskje ikke å anbefale i vår alder,
men å åpne hjemmet sitt en helg i måneden for et barn er overkommelig . Det koster så lite, og betyr så mye for den som trenger det. Hei alle sammen... Der det er hjerterom er det husrom, det hette det før!
Det gjelder vel ennå?

Slanger i Paradis.

Så snatr våren banker på døra popper det opp i avisene!. Flottplagen, Farlige UV stråler ved soling og , alle - nabokranglene. Reelle eller oppkonstruerte.
Den som har vært offer for tabloidavisenes forvrengning av sannheten, vet hvor frustrerende det er å lese historier om seg selv, der en blir framstilt som bygdetulling, og latterliggjort.
Fra Finnmark i øst til Mandal i sør sitter Ola normann å leser de mest vanvittige historier . De rister på hodet og tar en stor kaffeslurk , mens de takker sin skaper for at de kom seg vekk fra landet før bygdadyret tok dem.
Her på Paradisøya lever vi sånn nogenlunde i fred og fordragelighet. Likevel hender det at gammelt nag kan ligge og ulme under overflaten, - for så å bryte ut ved en givende anledning. Og det sier seg selv, da har det med nabogrenser å gjøre.

Som samfunnsutviklingen går, er den som eier strandlinje, forvalter av store verdier.
I alle tider , like visst som løvsprett i mai ,har grunneiere vært uenige om gjerdeplikt og sameksistens .

Så lenge uenigheten var mellom naboer, blåste den over av seg selv. Nå har det meldt seg nye aktører på banen, som meler sin egen kake. De hevder de har rettigheter. Fri ferdsel. De uttaler seg om en beitekvalitet , som er så dårlig at sauene våre ikke må beite i strandsonen. De nører opp under gamle konflikter, og springer til tabloidene med tips. De mener vel at det er helt uansvarlig at slike bygdetullinger skal sitte å forvalte slike verdier.

Beskyldninger og løgner i avisene er det vanskelig å beskytte seg mot. og - Til syvende og sist.......Who cares?

2. pinsedag og fotball på Stadion

Nå har vi hatt to fine dager på hytta. Svært velfortjent.
Bare Bromlemann og jeg. I går kveld innviet vi det nye baderommet. Pumpedusjen virket som den skulle, men det er nok smart å såpe inn hele lægemet før en trør på pedalen ellers kan en bli stående igjen med såpe i ørene.
Pakket og reiste i dagtidlig, for å slippe å måtte stå i kø på timesvis. Bromlemann er invitert til årets toppkamp på Viking Stadion, med fin middag og utsyn fra vip - tribunen. Rosenborg - Viking.
Som ihuga Rosenborgfan håper jeg så indelig at seieren går til Trøndelag. Gemalen er helhjerta Viking, og tipper på 0 -0.
Selv foretrekker jeg å se kampen på T.V. Kanskje får jeg se både Storeulv og pappan hans på skjermen.
Storeulv,- eldste sønn er Liverpool tilhenger. Han har hatt mange tunge stunder de senere årene.Egentlig er han altetende,når det gjelder fotball, så nå gleder han seg uhemmet til V.M. Samboeren derimot, sier at hun dør litt hver gang hun MÅ se en fotballkamp. Det er ikke greit.
For gemalen min, er det nok triveligst å komme hjem med tap, - Da kan det vanke både kos og trøst.

Kommer han derimot i seiersrus, og synger : Det er Viking, det er Viking som kommer nå,- så kan det ta lang tid før trivselen igjen senker seg over heimen ..........

Identitetsskifte.

Huset skal være vasket, m/ vegger og tak - skuffer og skap, og hagen skal være beplantet og fri for ugress til pinse, sa Bromlemor, og sendte meg et megetsigende blikk da jeg kom hit til Paradis som svigerdatter, for lenge lenge siden.
I mange år fulgte jeg påbudet. De senere årene er det blitt slurvet litt, men i år.....aldri har det vært så ille som i år.
Men noe er nytt. Jeg har, med hjelp fra Bergliot, fått ny hedding på bloggen min. Og ikke nok med det, den har fått ny tittel - og jeg har fått ny identitet. Det stilles ikke så strenge krav til heksedansen som til fugleperspektiv sa Bergliot. Med det mener hun at en kanskje burde være mere reflektert når en ser ting ovenfra.

Heldig vis sifter jeg bare navn,- ikke kjønn.....

Å besøke byen.

For oss som holder til i provinsen, er det en opplevelse å reise til byen.

Allerede kvelden før, blir kleskap endevent for å finne antrekk en kan vise seg i blandt den mere urbane storbybefolkningen. Liksom byfolk får slite ut gamle filler på landet, får vi lufte finstasen når vi tar en bytur.

Lørdagsformiddagen salet jeg opp peugoten og stæsjet meg opp for en herlig dag i byen.

Dagen startet ikke bra. Overtroisk som jeg er, var det på nære nippet at jeg kanselerte hele greia, da jeg i farten knuste et speil. Alt som kunne gå galt for gjennom hodet mitt. Jeg hadde hørt en ulyd da jeg måtte bråbremse for en Volvo(den hadde jeg altså vikeplikt for) her om dagen. Og ikke nok med det , bursdagsfeiringen kvellen før var blitt livligere enn forventet, - kanskje var det tilrådelig å vente et par timer, sånn for sikkerhets skyld? Nei pytt sann.

Jeg tok avskjed med Bromlemann. Han veivet tilbake, helt uvitende om både speilet og alt som kunne skje.

Turen gikk uten problemer. Ble litt urolig da jeg møtte UP i Grådal, men de så ikke til siden da de passerte. Jeg hadde valgt sko med høye heler og følte meg faktisk ganske vel der jeg klapret rundt i butikkene. Sannelig var det ikke kommet en ny Cafe'mote' i Glubbgaten.

Utstyrt med en stor cafe latte og en skillingsbolle, fant jeg er bord med utsikt mot det pulserende livet. Den svake nordavinden gjorde at jeg hutret litt, men det lå pledd i stolen så dette skulle nok gå fint. Det er jo mai....Og jeg skal ikke sitte lenge.

Eldste sønn skulle komme å hente meg, før vi alle skulle dra på fest. Vilikke fylte 5 på fredag.

"Jeg sitter å ser på livet" sang Jan Teigen for lenge siden. Og det var nettopp det jeg gjorde denne lørdagen i mai. Og mens jeg så på livet, oppdaget jeg noen som satt å betraktet meg. en eldre ,halvfet mann , med et pløsete ansikt og sydlandske farger. Han studerte meg med utilslørt interesse. Jeg kunne godt ha vært denne opplevelsen foruten. Hadde det enda vært -.

en smukkas......... Nå skjønner jeg hvorfor noen synes det er befriende med hijab.

Kanskje jeg skal skaffe meg en?

Hunder forbudt!

Her på Paradisøya hvor jeg bor har vi en liten landhandel.

Innehaveren strever med å holde lønnsomheten oppe. Reddningen er alle turistene som besøker Drømmeland i feriene. Hyttefolket legger ikke igjen så mye, de kan handle så mye billigere i byen.

Båtfolket derimot, svinger gjerne innom for å bytte ølkasser, og vaske klær.

Det er også mulig å få tatt en dusj på vårt lille handelssted. Folk som ferierer i båt er ikke så nøye med hygienen . Ikke med påkledningen heller forresten. Hvem bryr seg vel om disse fastboende tusseladdene som bor utenfor allfarveg? Det er langt mellom lekkerbisknene.

Sjusker - er vel en betegnelse som passer bedre. Når sommersola steiker, og det nermer seg

50 grader+ i det lille butikklokalet, som attpåtil er overfyllt med "sopihop" av en kakklende armada , da er det fristende for en innfødt å bare snu i døra.

Når en endelig har presset seg frem mellom halvnakne ukjente mennesker, og står for tur til å få betele, og en kjenner at det drypper på ryggen , når en da snur på hodet å ser at det renner en bekk av svette nedover brystkassen på en skinnmager mann og strømmen fordeler seg i en såte av glissent pjuskete grått hår, som kommer ut igjen som dråper, ........og det er der det drypper fra.......Det er da du får lyst til å skrike! Men du greier ikke trekke pusten, for den sure eimen av gammelt øl er blitt ganske påtrengende, og kan få deg til å spy. Du svelger og kommer deg ut i frisk luft.

På veggen utenfor vår lille landhandel henger det en plakat. Det er forbudt å ta med hunder inn i butikken! Burde det ikke heller ha stått; Ta på deg en skjorte før du går inn for å handle?

Snart er det 17.mai. Nedtellingen har begynt. Jeg skal rope høyt "Hurra" sammen med Fam. Frekkesen. Gleder meg til byfeiring med korpsmusikk. Bromlemann skal ikke være med.

Bromlemann har så skrekkelig mye å gjøre.

Jeg har begynt å informere ham, sånn i det små, om hva som skal skje. At jeg reiser allerede dagen før, og at jeg skal videre til Bergliot for å passe Kostas, Vilikke og Vilhellerikke.

Bromlemann liker ikke at jeg reiser fra ham. Når slikt kommer på tale får han et sårt drag over øynene. Blikket blir anklagende, liksom forskende.

Han leter etter et ørlite tegn på dårlig samvittighet hos livsledsgeren. Men dengang ei...

Jeg har ikke bestemt hvor lenge jeg skal være vekke, og han har ikke spurt. Jeg har såkalt

"åpen retur"

Får jeg bunaden på meg monn tro? Utsetter å prøve den . Har nasjonaldagen 09 friskt i minne.Med et nødrop greide jeg å klemme meg inn i lundebydrakten. Det var ikke mye plass til å puste, og mat, ja nei det var det ikke snakk om. Det gikk greit å stå, når den først var på. Problemet var når jeg skulle sette meg. Jeg trekker pusten dypt inn og bøyer knærne. Så åler jeg bakenden forsiktig inn i stolen og slipper meg ned. Da skjer det. Tre "knepp" etter hverandre. Det lyder som mittraljøseskudd , men når jeg ser meg rundt, virker det som om ingen andre har hørt det.

De tre trykk-knappene som skal markere hvor midjen er , har gått opp!

Nå går jeg rett opp å prøver festplagget. Det skal ikke skje igjen at jeg hverken kan puste, spise eller sitte på nasjonaldagen! Jeg har da andre klær.........

Når en snakker om været...

På lørdag var det konfirmasjon her i vår lille grend. To konvolutter og kort - og varme ønsker samt 200 kroner, var vår lille skjerv til det jubilantene enn måtte ønske seg.

Det var en aldeles strålende dag med sol på skyfri himmel. Opprømt og opptimistisk la jeg planer om å riktig få rusket opp i kvist og kvast i hagen på mandagen.

De som skulle slumpet til å ha lest blogger jeg har skrevet før , vet om mitt dårlige forhold til hagearbeid , og i dag er det mandag. Mandag 11. mai, og snøen laver ned.

Er det en liten demon fra det hinsidige som har tatt makten over været? Slapp den ut fra fangenskapet da vulkanene på Island begynner å spy ut glødende lava....Eller er det den globale oppvarmingen som gjør at jeg fikk "naglabet" ?

Det kan da vel aldri være meg som har manet den fram, snøen?

Tut og kjør

Har hatt det travelt i dag. Nedtelling til klubbaften.

Skulle bare en tur til Sentrum for å handle ,etter at huset var vasket. Vel inne i garasjen oppdager jeg at det lyser et rødt lys inne i bilen min.

Jeg pleier da aldri å glemme å slå av tenningen? Hva skal dette bety?

Å ja, nå husker jeg det! Bromlemann fikk låne bilen i går, siden han skulle ha passasjerer. Bromlemann kjører en slags børstraktor med bare to seter i, Den er så skitten inni at en trenger overtrekksdress for ikke grise til klærne.

Utvendig er den fin, Det finnes vaskeautomat i Drømmeland.

Jeg vrir på nøkkelen. Paugotten hoster to ganger . Jeg gogler meg opp som en kalkun og setter kursen mot låvebrua der Bromlemann har en av sine viktige telefonsamtaler. Før jeg får fram en lyd, løfter han hånden. Som en konstabel som dirigerer trafikken ,forbyr han meg å si et ord.

Samtalen drar ut. Bromlemor tilbyr meg raust å ta hennes bil, men så lett slipper han ikke unna. Jeg rygger børstraktoren ut av garasjen og er uhyggelig nær hushjørnet, på min ferd ut av gårdsplassen. Vel nede på hovedveien gir jeg godt meg gass så grusen står som en sky bak meg. Jeg ser Bromlemann i speilet . Han glemmer å snakke, og håret står rett opp som en kost.

Jeg bruker lang tid på butikken. Hevnen er søt!

Kakebakedag-

Det er ikke så ofte jeg baker kaker lenger.

To ganger i året blir det min tur til å ha klubb, og etter som førstkommende torsdag er klubbdag, så må jeg bake .

Først tenkte jeg, la meg lage noe enkelt. Sukkerbrød med vaniljekrem og melisglasur.

Jeg bruker å fortelle alle, at mine bløtkakebunner ALDRI faller sammen. De blir høye og luftige hver gang. Litt for kjepphøy kanskje? , for i dag kolapset "kunstverket".

Det fulgte mange F- ord da jeg skrapet kaka i bossbøtta.

Men, hvorfor gjøre det enkelt ,når det kan gjøres vanskelig? Jeg baker en kake med mange ingredienser tenkte jeg. En riktig utfordting. Kakebunnen ble et syn, men jeg var ikke i mål.

Det skulle lages både fyll og glassur. Om det var mye arbeid med bunnen, så var det ikke

mindre med finish'en. Lady golden glov. Yndlingskaken min ble fylt og pyntet etter beste evne.

Ikke så aller verst , tenkte jeg, og stakk pekefingeren ned i bollen,for å smake. Det manglet definitivt noe. På kjøkkenbenken sto en skål med en stivpisket eggehvite og en med raspet appelsinskall, ingredienser som riktig skulle gjøre susen....

For sent . . Gjort er gjort og spist er spist som han sa, reven i Hakkebakkeskogen.

Men jeg baker ikke ny kake. Ikke F....

Farmorprivilegier

For en tid tilbake fikk jeg et "kremoppdrag".

Eldste sønn - som er tvillingpappa - hadde fått time på Universitetssykehuset for kontroll av Lillesnuppa.

Lillesnuppa skulle både i røntgen og til ortoped, og da sier det seg selv,at noen måtte passe Snuppeluppen.

Snuppeluppen har et noe frynsete rykte hva tolmodighet angår. Han er ualminnelig sosial og blid, og trives absolutt best med liv og røre omkring seg.

Så snart pappan og Lillesnuppa forsvant inn på Lab 10 - startet farmor og snuppeluppens vandring. Rundt omkring, i alle sykehusets koridorer, satt pasienter og pårørende å ventet på tur.

Det er noe magnetisk med en tvillingvogn, den liksom trekker alles blikk til seg.

Og når Snuppeluppen, i tillegg lener seg forover i vogna og betrakter alle han møtermed et våkent og intenst blikk, samtidig som han smiler sitt største tannløse smil - ja, da er ingen upåvirket.

Det samme skjer på hele ruta. Forbi gynokalogisk poliklinikk - gastronomisk - kardiologi -

og urolog - . Gamle og unge. Ansatte som pasienter. Grå og nervøse, i rullestol og tilkoblet slanger og drypp, - De smiler tilbake ti Snuppeluppen og noen er mistenkelig blanke i øynene.

Jeg ble varm i hele meg.

Takk for at jeg fikk vere med og dele denne fine opplevelsen.

Å tro på det ene eller det andre.

Her om dagen lanserte jeg en ny teori for Bromlemann.

Teorien har jeg sugd ut av eget bryst! Den lyder som så ; ungdomstiden er den tiden da en må gjøre valg. Voksentiden (25 - 50) er tiden da en må leve med de valgene en tok.

Siste delen av livet, skal en angre på valgene som ble tatt.

Bromlemann syntes det var en morsom påstand.

Jeg prøvde teorien på Bromlemor (min 86 år gamle svigermor)

Hun nikket med det kloke hodet sitt ,og da, som så ofte ellers, var vi helt på linje.

For lenge lenge siden, slukte jeg bøker med masse kjærlighet i, og gråt så snørr og tårer strøymden når jeg så filmer a'la Lovestory på TV og på kino.

Nå liker jeg å sitte i sofakroken å se på serier om demoner , hekser og vampyrer når Bromlemann er ute på en eller annen turne.

Det handler om det samme. Å ha god tro.

Forfengelighet. En dyd og en last.

Jeg og hele min slekt er ualmindelig lyse i huden. Derfor er drømmen om en dyp gyllen sommerbrun farge utopi.

Utallige ganger oppgjennom barndom, ungdom og middelalder har jeg rigget meg til i en lun krok for å trosse naturens uomtvistelige sannhet. Resultatet var alltid det samme. En hissig rødfarge som forsvant etter noen dager, og skurver på en solbrent nese.

Etter å ha feriert på et båtdekk i flere uker hver sommer, har mine to svigerinner opparbeidet seg den fargen som jeg alltid har ønsket meg.

Grønn av misunnelse har jeg sett hvordan tennene deres har blinket Colgatehvitt i de solbrune fjesene.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe! De har fått mange hundre skrukker på halsen. Det er faaaaaarlig med for mye sol!

Etter å ha brukt selvbruningskrem noen somre, har jeg endelig sett lyset. Etter noen timer i

sola, kan jeg nå, når jeg ser meg i speilet, se en svak etterlengtet bruntone.

Vekk med krukker og tuber med dyre kremer og fram med den gode gamle spenolen

HURRA det virker!!!

Kjekt og gale.

I dag har Bromlemann og jeg tatt første turen på motorsykkelen denne sesongen.

Det ble ikke lange turen, men det var herlig lell. Det gir en helt spesiell følelse av frihet å suse avgårde på en stor sykkel. Og best av alt , ingen kan se hvem vi er . De sitter der i bilene sine og ser rett på oss, og kanskje tror de at vi er ungdommer?

Vel hjemme igjen oppdager vi at Sprella, gjeterhunden har ramponert to dører og revet en list av veggen på stua. Hun har løpetid og har store adferdsproblemer når hormonene raser i skrotten.

Først måtte mye flis kostes opp, og ettrpå var det langkost og vaskefille.

Vi sa ikke et ord, hverken Bromlemann eller jeg , den fine turen satt enda i kroppen.

Men to dører må skiftes ut, derom hersker ingen tvil.