lørdag 7. november 2009

T V slave, jeg nei.....

Jeg ser en del på TV . For det meste blir det NRK, men TV2 kan jeg svippe innom.
Siden jeg hater reallity og oppussingsprogrammer blir det lite å velge mellom. Helst skulle det jo være en hemmelighet, og det vil det vel fortsette å være, siden ingen leser bloggen min, må jeg inrømme at jeg er helt hekta på TVNorges fireretters. Og siden det er både reallity og en kanal jeg IKKE ser på , er jeg temmelig inkonsekvent.
Å se avdankede kjendisene styre på kjøkkenet fryder meg. Hvordan disse umake parene settes sammen er meg en gåte. Ta forsempelsesvis, som svogeren min sier - disse siste fire , Kari Simonsen og Sesamstasjonsdama, en tynnhåret standuper fra Oslo og sist men ikke minst ; han som ble borte på sjyen i den populære serien nordfra.
Jeg ber om forståekse for at jeg er kommet i en alder, da det å huske navn er blitt et problem. Hva hjelper det å ha sine egne tenner når de blir så alt for store? å så så lange....
Damer i 80 årsalderen , så magre at du kan se kraniet ,ribbena og hofteskåler under den alt for store pergamentaktige huden som de har utenpå seg. klart at det ikke gjør noe om aldersforskjellen er den gale vegen, men når gutta er midt i trettiåra , og når de aldrende divaene bruker en sjargong som nyttes av jenter i puberteten, ja da blir det hele noe patetisk.
Det er nesten slik at jeg fikk forståelse for den lett stressede standuperen, som i glede over den vellukkede maten han tok ut av ovnen, utbrøt "Nei nå går det godt, nå tror jeg jeg må gå å ha sex med meg selv..." Og når han hiver ut katta, og danderer kamsjell på tallerknene, uten å vaske fingrene , ja da blir opplevelsen fullkommen. Jeg vil oppfordre alle som uforvarende skulle komme til å lese bloggen min om å sette av tid til å se dette fantastige programmet!

T V slave, jeg nei.....

tirsdag 27. oktober 2009

Pandemi!

I dag har jeg vært på legesenteret og fått vaksine mot svineinnfluensa og all annen styggedom. Det gikk helt greit. Egentlig tror jeg at jeg imun, jeg hadde både den i - 57 og den i 69. Men så vil jeg ikke smitte noen, i sær ikke barnebarna mine. Det er herlig å bo i en liten velstående kommune. Her trenger ingen å krangle til seg disse dyre dråpene og det er ingen kø å forsere. Det var over på null komma null. Da hører du ikke et pip fra disse kommunesammenslåingsprofetene som vil ha oss til å tro at vi ikke får alle våre behov oppfylt vi som bor i så små kommuner. Denne dagen og resten av uka vil jeg bruke tiden til å lese aviser og se på nyhatsinnslag på T V, om alle disse stakkarne i urbane strøk som ikke er prioritert.

fredag 2. oktober 2009

Grublerier...

På en regntung lørdagsmorgen sitter jeg å spekulerer på hvor "husholdningspengene " har tatt vegen. Som vanlig har jeg klandret Bromlemann for tingenes tilstand.
Det er med bange anelser jeg logger meg inn for å sjekke nettbanken. Før - da var alt så meget bedre , da kunne jeg holde på mitt stirre motdebattanten inn i øynene og standhaftig holde på mitt . Etter å ha studert alle tallene inn, men mest ut , kan en se konturene av en forklaring. Kanskje skulle jeg ha stusset litt da jeg i hyrten og styrten kjøpte meg en skinnjakke på salg. Røverkjøp. 300 kroner. Klart at det skulle ringt en varselklokke da ekspeditrisen sa;
Jasså du skal snope deg...Men det var langt på dag og jeg var trøtt, desuten så lå brillene mine på bunnen av vesken. Trenger jeg si mere? Skal jeg fortelle ham at han har rett? at jeg faktisk har brukt så mye? Eller skal jeg holde på mitt. Ærlig som jeg er, blir det nok det første, men han er så forbaska kjepphøy....Etter at nederlaget er et faktum vil jeg gjøre noe kjekt. Noe som muntren meg opp, det har jeg fortjent. Ikke kan jeg gå i skapet heller, for jeg slanker meg. Så hva er vel bedre enn å lese bloggene til mine små ? Skuffelsen er til å ta å føle på da jeg kan konstatere at ingen er oppdatert!
Godt at jeg får barnebarn på besøk i kveld. Jippi det er ikke lenge til !

lørdag 29. august 2009

Valgførebuing

Siden jeg kommer fra en annen kant av landet, så fikk jeg starte min karriere her i fy - fylke med blanke ark. Det er ingen som kjenner noen som kjenner mitt familietre.
Det har resultert i, at på alle de lister til valg jeg har satt navnet mitt på, så har det fått konsekvenser. Ikke forde jeg hadde så godt rykte, men det var ingen som visste noe negativt å fortelle heller. Første gangen skulle jeg være listefyll for arbeiderpartiet til kommunevalget.
Gjett hvem som kom inn. Etter fire år var det slutt, og klok av skade takket jeg nei når spørsmål om jeg kunne tenke meg å være listefyll kom opp., sånn hvert fjerde år.
Neste gang jeg takket ja, var da jeg fikk forespørsel om å stå på listen til soknerådsvalget på Pister. Jeg åkte inn med god margin. Da kom svigermor med en kommentar ; De kunne vel heller valgt en av sine egne.....
Etter det har jeg holdt tungen rett i munnen når spørsmål om styrejobb for velforening og idrettslag har kommet opp . Men nok en gang har jeg feilet. Etter partibytte ble jeg tilbudt styreverv i mitt nye parti, og i et øyeblikk i bevissløs tilstand, så takket jeg ja.
Og hva resulterer det i ? Jo o. Neste fredag skal jeg sitte fire timet på stand og fortelle folk hvorfor de skal stemme på mitt parti. Skrekk og gru. Jeg er jo enig med dem i to saker , men det er viktige saker, så da er det bare en ting å gjøre. På med lorgnettene og fram med programmet. Her må det pugges.

fredag 28. august 2009

Alt for kunsten...

Planer er godt å ha. Jeg foreksempelvis, Jeg har god anledning til planarbeid.
Men om du bruker lang tid på å planlegge, trenger planen å være god for det? Nei.
På barneskolen var jeg flink i fire fag. Tegning, norsk , sang og svømming. Siden jeg
skriver både revytekster og mye annet møl, så datt en ny tanke inn i hodet mitt en dag jeg satt å la planer. Hva om jeg slo meg opp som kunstmaler? Etter å ha gått til innkjøp av en slitt gammel dokkevogge i N.M.S sin brukthandel (en må begynne i det små) i nabobyen, og anskaffelse av oljemaling av prima kvalitet, var det bare å sette igang.
Med tårer i øynene tenkte jeg på prinsesse- Vil ikke -. Når hun som ung kvinne,stolt viste frem en kunstferdig malt vogge som var plassert på hedersplassen i stuen. Med skjelvende stemme ville hun si; denne har min mormor malt.....
Nå sto det bare igjen å gjøre jobben! Instruksjonsbok hadde jeg kjøpt ,. jeg er da ikke helt dum heller, klart jeg måtte motta noen gode råd fra en som kunne. Mønsterark og kritt fulgte med. Jeg hadde ikke lest lenge før jeg forsto at dette var ikke måten å gjøre det på. Hvor vanskelig kunne det være ? Klart at jeg kunne tegne på frihånd. Å bruke mønster og kritt det var vel å jukse det. Første fase var å male grunnfargen. Bondeblå. Det gikk uten større problemer. Det var værre å finne motiv. Etter lengre tids studier av forslag fra instruksjonsboken satte jeg igang. Det satt en ridder høyt til hest på sin stolte ganger...
Selve prosessen frem til ferdig produkt skal jeg ikke komme inn på her, Men på ei blå vogge sitter det en ridder på noe som ser ut som en hest... og med fin rød skrift står det
Til Vilikke Jula 2006.
Denne opplevelsen hadde jeg rent glemt,- til jeg fant maling og mønster på lageret til Bromlemann. Siden jeg dagen før hadde gått til anskaffelse av ny piasavakost slo tanken ned i meg som et lyn, hva om jeg finner et motiv og maler på kosten? Jeg er ikke blitt stødigere på hånden , men ute på trappen står det en kost med mange fine farger på seg. Nonfigurativ.
Nå har jeg fått to jentebarnebarn til . Jeg har mere maling igjen på tubene så nå er det bare å finne vugger...Men det kunne kanskje vert en tanke å ta et kurs først?

onsdag 26. august 2009

Videreutdanning....

Jeg har arvet en gitar etter min mor. Det er en Hagstrøm med en spesiellt god klang.
Det er et aber med denne gitaren. Jeg har aldri tatt meg tid til å lære å spille. Men det skal jeg gjøre noe med. Full av overmot sendte jeg inn søknad til kulturskolen, på nett...
Under over alle under, jeg ble antatt. Ved skolestart fikk jeg et brev i posten. Tid og sted for oppstart , navn på læret og et ønske fra skolen om at jeg tok med en foresatt til første time.
Hvem er min foresatte? Det må vel være Bromlemann det kanskje. Nå er første timen forlengst over. Men da var farmor i ammetåka så hun var opptatt på annet hold. Neste time er tirsdag førstkommende.
Referat og opptak følger !