Orakelsvar..

Det gikk lang tid før jeg endelig ble bestemor. Da var begrepet ; ufrivillig barnebarnløs, godt kjendt i vår krets. Da det endelig skjedde var jeg godt forberedt. Jeg hadde så mye jeg skulle lære bort. At jeg skulle lære noe hadde jeg ikke skjenket en tanke. Hva skulle vel det være?

Etter et kort og hektisk besøk av eldste dattersønn, og da tid for avreise nærmet seg , kom jeg med en typisk dum mormoruttalelse. "Hvem skal varme opp sengen til mormor når du reiser fra meg?" Treåringen så alvorlig og litt uforstående på meg og svarte; Ja men mormor, du har jo morfar. Tungnem som en er når en tror at en kan det meste, skulle det gå en tid før jeg forsto dybden i det det lille orakelet sa. Da det endelig gikk opp for meg SÅ jeg Bromlemann. For første gang på lenge lenge. Og Bromlemann merket det og likte det. Nå ser jeg ham hver dag.

Det hender en ikke oppdager det som er rett forran nesen på en! Da er det godt å ha en klarsynt treåring til å vise veg. Takk Kostas

Julerengjøring

Jeg er oppdratt i den rette forsakelse og tro. Julerengjøringen hjemme er vel verdt en blogg.

Første tegnet på at høytiden nermet seg, foruten snøen , og isen som lå i tykke lag på innsiden av soveromsvinduet mitt, der jeg kunne skrape med pekefingerneglene og lage de undeligste

figurer...var når det var fyrt opp i ovnene i 2.etasje. Alle kleskap ble ryddet og vasket. Tak og vegger fikk en skikkelig omgang, og dyner og ulltepper ble behørig luftet.

Det var mamma som laget Julen. Hverken pappa eller jeg likte oss. Ikke katten heller.

Dører og vinduer sto på nid vegg . Stua ble et ishus, som alle holdt seg unna. Det skulle ikke legges i kaminen før lille juleaften. På kjøkkenet sto en grønn stråleovn på fullt, den lyste som en ildkule men den greide bare så vidt å holde vinteren ute. Adventstiden var så laaaaang.

Det ble brygget og baket og gnikket, strikket og sydd. Til slutt, det aller siste som skulle gjøres det var å lakke kjøkkengulvet. Det skjedde lille juleaften sent på kvellen, etter at vi hadde badet i baljen og pyntet treet. Ruset på gulvlakk og alkoholfritt juleøl satt vi å så oss rundt i huset. Og aldri var det vakrere, og ingen i hele værden hadde det så vidundelig som vi. Kobber og messing glødet i det myke lyset , og duften av fårerullen som kokte på komfyren smøg seg inn inn til oss og ga oss vann i munnen. " Den tid kommer aldri tilbake igjen" synger Jens Book Jensen i en av slagerene sine fra den tiden. Nei desverre. Jeg skulle gitt hva som helst for å kunne gå tilbake , bare en gang . Men en får vel nøye seg med å ta minnene frem og blåse støvet av dem hvetrt år, når det nærmer seg Jul . Og det er kanskje like bra.

Fortsettelse...

Nederlaget er totalt. Det ble en treretters !

Barnepasserhelg!

Det har stått i avisen. Norske besteforeldre stiller opp for ungene sine når det trengs.

Klart det. Når mor og far har full jobb pluss tre deilige unger fra to til seks, så sier det seg selv at det kan være nødvendig. Men, det er lenge siden mormor hadde småunger. Evnen til å forhandle for eksempel, den er helt vekke. Egentlig tror jeg ikke den ble brukt mye i barneoppdragelsen for lenge siden. Det var ikke gitt rom for diskusjoner når en ordre var gitt. Ingen stilte spørsmål om vedtak, tatt på aller høyeste hold var formålstjenelig.

Heldig vis - om evnen til å lære er noe redusert, så glimter en til. Det er foreksempel dumt å gi flere alternativer til middagsmenu. Da velger de hver sitt. Å forhandle seg ut av en sånn situasjon kan være uhyre vanskelig. Bestikkelser er en måte å kunne komme seg unna på, men om det ikke er mere is igjen ? om det ikke finnes mere snåb i skapet? da er gode råd dyre. Da hjelper det ikke å falle tilbake til fordums metoder! Har du prøvd det,så gjør du det ikke en gang til. Når jeg har funnet en måte å takle middagsmenuen på, uten at en tåre blir fellt, ja da lover jeg å gi tilbakemelling.

T V slave, jeg nei.....

Jeg ser en del på TV . For det meste blir det NRK, men TV2 kan jeg svippe innom.

Siden jeg hater reallity og oppussingsprogrammer blir det lite å velge mellom. Helst skulle det jo være en hemmelighet, og det vil det vel fortsette å være, siden ingen leser bloggen min, må jeg inrømme at jeg er helt hekta på TVNorges fireretters. Og siden det er både reallity og en kanal jeg IKKE ser på , er jeg temmelig inkonsekvent.

Å se avdankede kjendisene styre på kjøkkenet fryder meg. Hvordan disse umake parene settes sammen er meg en gåte. Ta forsempelsesvis, som svogeren min sier - disse siste fire , Kari Simonsen og Sesamstasjonsdama, en tynnhåret standuper fra Oslo og sist men ikke minst ; han som ble borte på sjyen i den populære serien nordfra.

Jeg ber om forståekse for at jeg er kommet i en alder, da det å huske navn er blitt et problem. Hva hjelper det å ha sine egne tenner når de blir så alt for store? å så så lange....

Damer i 80 årsalderen , så magre at du kan se kraniet ,ribbena og hofteskåler under den alt for store pergamentaktige huden som de har utenpå seg. klart at det ikke gjør noe om aldersforskjellen er den gale vegen, men når gutta er midt i trettiåra , og når de aldrende divaene bruker en sjargong som nyttes av jenter i puberteten, ja da blir det hele noe patetisk.

Det er nesten slik at jeg fikk forståelse for den lett stressede standuperen, som i glede over den vellukkede maten han tok ut av ovnen, utbrøt "Nei nå går det godt, nå tror jeg jeg må gå å ha sex med meg selv..." Og når han hiver ut katta, og danderer kamsjell på tallerknene, uten å vaske fingrene , ja da blir opplevelsen fullkommen. Jeg vil oppfordre alle som uforvarende skulle komme til å lese bloggen min om å sette av tid til å se dette fantastige programmet!

T V slave, jeg nei.....

Pandemi!

I dag har jeg vært på legesenteret og fått vaksine mot svineinnfluensa og all annen styggedom. Det gikk helt greit. Egentlig tror jeg at jeg imun, jeg hadde både den i - 57 og den i 69. Men så vil jeg ikke smitte noen, i sær ikke barnebarna mine. Det er herlig å bo i en liten velstående kommune. Her trenger ingen å krangle til seg disse dyre dråpene og det er ingen kø å forsere. Det var over på null komma null. Da hører du ikke et pip fra disse kommunesammenslåingsprofetene som vil ha oss til å tro at vi ikke får alle våre behov oppfylt vi som bor i så små kommuner. Denne dagen og resten av uka vil jeg bruke tiden til å lese aviser og se på nyhatsinnslag på T V, om alle disse stakkarne i urbane strøk som ikke er prioritert.

Grublerier...

På en regntung lørdagsmorgen sitter jeg å spekulerer på hvor "husholdningspengene " har tatt vegen. Som vanlig har jeg klandret Bromlemann for tingenes tilstand.

Det er med bange anelser jeg logger meg inn for å sjekke nettbanken. Før - da var alt så meget bedre , da kunne jeg holde på mitt stirre motdebattanten inn i øynene og standhaftig holde på mitt . Etter å ha studert alle tallene inn, men mest ut , kan en se konturene av en forklaring. Kanskje skulle jeg ha stusset litt da jeg i hyrten og styrten kjøpte meg en skinnjakke på salg. Røverkjøp. 300 kroner. Klart at det skulle ringt en varselklokke da ekspeditrisen sa;

Jasså du skal snope deg...Men det var langt på dag og jeg var trøtt, desuten så lå brillene mine på bunnen av vesken. Trenger jeg si mere? Skal jeg fortelle ham at han har rett? at jeg faktisk har brukt så mye? Eller skal jeg holde på mitt. Ærlig som jeg er, blir det nok det første, men han er så forbaska kjepphøy....Etter at nederlaget er et faktum vil jeg gjøre noe kjekt. Noe som muntren meg opp, det har jeg fortjent. Ikke kan jeg gå i skapet heller, for jeg slanker meg. Så hva er vel bedre enn å lese bloggene til mine små ? Skuffelsen er til å ta å føle på da jeg kan konstatere at ingen er oppdatert!

Godt at jeg får barnebarn på besøk i kveld. Jippi det er ikke lenge til !

Valgførebuing

Siden jeg kommer fra en annen kant av landet, så fikk jeg starte min karriere her i fy - fylke med blanke ark. Det er ingen som kjenner noen som kjenner mitt familietre.

Det har resultert i, at på alle de lister til valg jeg har satt navnet mitt på, så har det fått konsekvenser. Ikke forde jeg hadde så godt rykte, men det var ingen som visste noe negativt å fortelle heller. Første gangen skulle jeg være listefyll for arbeiderpartiet til kommunevalget.

Gjett hvem som kom inn. Etter fire år var det slutt, og klok av skade takket jeg nei når spørsmål om jeg kunne tenke meg å være listefyll kom opp., sånn hvert fjerde år.

Neste gang jeg takket ja, var da jeg fikk forespørsel om å stå på listen til soknerådsvalget på Pister. Jeg åkte inn med god margin. Da kom svigermor med en kommentar ; De kunne vel heller valgt en av sine egne.....

Etter det har jeg holdt tungen rett i munnen når spørsmål om styrejobb for velforening og idrettslag har kommet opp . Men nok en gang har jeg feilet. Etter partibytte ble jeg tilbudt styreverv i mitt nye parti, og i et øyeblikk i bevissløs tilstand, så takket jeg ja.

Og hva resulterer det i ? Jo o. Neste fredag skal jeg sitte fire timet på stand og fortelle folk hvorfor de skal stemme på mitt parti. Skrekk og gru. Jeg er jo enig med dem i to saker , men det er viktige saker, så da er det bare en ting å gjøre. På med lorgnettene og fram med programmet. Her må det pugges.

Alt for kunsten...

Planer er godt å ha. Jeg foreksempelvis, Jeg har god anledning til planarbeid.

Men om du bruker lang tid på å planlegge, trenger planen å være god for det? Nei.

På barneskolen var jeg flink i fire fag. Tegning, norsk , sang og svømming. Siden jeg

skriver både revytekster og mye annet møl, så datt en ny tanke inn i hodet mitt en dag jeg satt å la planer. Hva om jeg slo meg opp som kunstmaler? Etter å ha gått til innkjøp av en slitt gammel dokkevogge i N.M.S sin brukthandel (en må begynne i det små) i nabobyen, og anskaffelse av oljemaling av prima kvalitet, var det bare å sette igang.

Med tårer i øynene tenkte jeg på prinsesse- Vil ikke -. Når hun som ung kvinne,stolt viste frem en kunstferdig malt vogge som var plassert på hedersplassen i stuen. Med skjelvende stemme ville hun si; denne har min mormor malt.....

Nå sto det bare igjen å gjøre jobben! Instruksjonsbok hadde jeg kjøpt ,. jeg er da ikke helt dum heller, klart jeg måtte motta noen gode råd fra en som kunne. Mønsterark og kritt fulgte med. Jeg hadde ikke lest lenge før jeg forsto at dette var ikke måten å gjøre det på. Hvor vanskelig kunne det være ? Klart at jeg kunne tegne på frihånd. Å bruke mønster og kritt det var vel å jukse det. Første fase var å male grunnfargen. Bondeblå. Det gikk uten større problemer. Det var værre å finne motiv. Etter lengre tids studier av forslag fra instruksjonsboken satte jeg igang. Det satt en ridder høyt til hest på sin stolte ganger...

Selve prosessen frem til ferdig produkt skal jeg ikke komme inn på her, Men på ei blå vogge sitter det en ridder på noe som ser ut som en hest... og med fin rød skrift står det

Til Vilikke Jula 2006.

Denne opplevelsen hadde jeg rent glemt,- til jeg fant maling og mønster på lageret til Bromlemann. Siden jeg dagen før hadde gått til anskaffelse av ny piasavakost slo tanken ned i meg som et lyn, hva om jeg finner et motiv og maler på kosten? Jeg er ikke blitt stødigere på hånden , men ute på trappen står det en kost med mange fine farger på seg. Nonfigurativ.

Nå har jeg fått to jentebarnebarn til . Jeg har mere maling igjen på tubene så nå er det bare å finne vugger...Men det kunne kanskje vert en tanke å ta et kurs først?

Videreutdanning....

Jeg har arvet en gitar etter min mor. Det er en Hagstrøm med en spesiellt god klang.

Det er et aber med denne gitaren. Jeg har aldri tatt meg tid til å lære å spille. Men det skal jeg gjøre noe med. Full av overmot sendte jeg inn søknad til kulturskolen, på nett...

Under over alle under, jeg ble antatt. Ved skolestart fikk jeg et brev i posten. Tid og sted for oppstart , navn på læret og et ønske fra skolen om at jeg tok med en foresatt til første time.

Hvem er min foresatte? Det må vel være Bromlemann det kanskje. Nå er første timen forlengst over. Men da var farmor i ammetåka så hun var opptatt på annet hold. Neste time er tirsdag førstkommende.

Referat og opptak følger !

Oghvaharhendtiferienoversikt...

Så er det slutt på sommeren for denne gangen.

Klokken 8.10 presis passerte skolebussen i dag tidlig. Godt at det begynner å bli orden på ting.

Og hva har hendt av betydning, i sommer? Det aller største er at Bromlemann og jeg har blitt farmor og farfar til tvillinger. To herlige unger som lager gryntelyder som en kan høre inne i hodet lenge etter at en er kommet hjem. Nei, jeg har ikke begynt å høre stemmer, så ille er det ikke med meg enda, heldigvis. Det er lenge siden vi ble mormor og morfar. Kostas er allerede blitt skolegutt. Prinsesse vil ikke og Ingalille har startet i ny barnehage i ny hjemkommune .

Hele familien på fem har flyttet inn i nytt hus. Heldiggriser!

I Okka by bor barnebarn nr. fire, lille Fillifjonka, snart et år. Med mor og far og med farmor og farfar i nabolaget. Vi har jammen min santen mye å være takknemlige for.

De minste guttene jobber og jobber både helg og ukedager. Det er sikkert verre ting de kunne ha funnet på. Og hva har vi bedrevet i ferien? Vi har badet og hatt gjester i båthuset. Vi har vært på hytta to ganger med venner. Ellers har vi feriert på Voss og jubilert på Ås. Helgen som kommer er det 200 års jubileum i Det Kongelige selskap for Norges vel, men Bromlemann som nettopp kom hjem fra Alta har bestemt at det har han ikke tid til. Så er det sauesamling og valg. Det er Frukt og laksefestival og mere til, så vi trapper forsiktig ned.

Lullilulli har sovnet inn for godt, mett av dage, og Byasskatten har reist hjem etter tre mnd. på landet. Snart er alt som før. Snart er det nye spennende blogger å lese, fra Paaskeharen , Bergliot og Frk.Frekkesen. Jeg kan nesten ikke vente!

Alibi.

Bromlemann er en tusan på ferieplanlegging. Det betyr,; å få mest mulig ut av ingen kroner, og samtidig gjøre noe som er nyttig for ham selv.Vi har nettopp kommet hjem fra en firedagers fagtur til Voss. Jeg som lider av en snev sosial angst må forholde meg til yrkesbrødre og ikke for å snakke om, ,yrkessøstre som konverserer lett og ledig om viktige og uviktige saker. Å - SÅ - så nyskjerrige som de er....Det begynner omtrent som så ; jobba du i helsevesenet? nei. Å. Jobba du i skulen da ? Nei. Men du jobba i kommunen? Nei. Neste spørsmål ; Jobba du? Hadde de ikke visst hvem Bromlemann er, så ville jeg svart; Jeg går på sosialen. Men siden Bromlemann er litt av en kjendis i disse kretsene så er det uaktuellt. Det fungerer bedre når jeg tar styringen . Siden det alltid er et minefelt å snakke om familien, så gjør jeg det. Da har jeg overtaket. Da legger jeg ut om barn og barnebarn. Jeg skryter uhemmet av sjøeiendom og hytte, av rockemusikere og overingeniører og sønner på over to meter som jobber i reddningstjenesten, og for å mykne det litt, om barnevern som jeg har god greie på, siden en datter har vært sjef i uteseksjonen i Stavanger, og som om ikke det er nok... minstemann går på universitetet. Etter det spør de ikke mer. Og enda har jeg ikke nevnt at jeg har en svigerdatter som har sunget i Grand prix, og at hun skal ha tvillinger.... Bromlemann er en reser på loggistikk. Siden han skal på tjenestereise med jobben til hjemstedet mitt, ja så kunne han ta noen ekstra dager ...så kunne jeg være med. Snakker om å slå to fluer i et smekk. Ved å spare der det er mulig kan vi ha gravemaskin / med mann, til den nette sum av 5000 kroner dagen, og noe skal jo feriepengene brukes til... Var det noen som nevnte alibi?

Jeg og Bromlemann har kommet hjem fra hytta i Gauda. Etter å ha konstatert at kattene, bade egen , villkatter og bykatt er i levende live, så er det frem med flågesprayen å bombe hele huset. Jeg skjønner ikke hvordan de kommer seg inn. Jeg gjemmer desserten til slutt. Om jeg vil ha greie på ungenes gjøren og laden mens jeg har vert vekke, så er det bare tull å ringe. Jeg setter meg vad Mac'en , og er jeg heldig så er det kommet opptil flere blogger. Det hender at jeg har klaget over språkbruken, men da har jeg fått til svar at det er ikke skrevet for meg . Kanskje er det derfor det er så innmari kjekt å lese. Det er vel best jeg ligger lavt i terrenget, ellers jekker de meg sikkert ut, da er jeg ikke deres venn lenger, og det vil jeg ikke risikere. Det er kjekt å blogge. Aller kjekkest er det når en får respons på det en har skrevet, men det skjer ikke så ofte. Men så trøster jeg meg med at det hender avkommet også blogger ut i løse luften.

Felles skjebne, felles trøst , ja ,det tenker jeg da

Spikersuppe

Hele året, eller aller mest om sommeren, og da aller mest om sommeren før et valg ,er det det samme budskapet. Små kommuner har for lite medarbeidere med kompetent utdannelse på de aller fleste felt! Det hadde vært så myyye bedre med større enheter. Det være seg barneværn, helse og skole. Ja vel? Det er godt at innbyggere i småkommuner, som går rundt og tror at de har det bra blir gjort oppmerksom på dette. Etter å ha lest det i aviser og hørt det ofte nok på radio, så er det noen som begynner å tro . Men det er da ikke så lenge siden vi leste en rapport fra et eller annet annerkjent forskningsorgan ,som fremhevet akkurat vår lille kommune , som eksempel for andre når det gjaldt bruk av ekstramiddler for barn med lærevansker....eller?

Hele pressegimikken har et formål. Det skal ikke bo folk i distriktene. Det er politikk. Åsså så dyrt. Når myndigheter med statens maktapparat tvangsflytter folk ute i et eller annet uggabuggaland blir det kalt etnisk rensing. Hos oss er politikken en annen ; Få mange nok til å tro på proppagandaen om hvor elendig det står til, det vil ta noe lengre tid, men omsider så flytter folk selv.

Inntil det skjer, vil pensjonister fra urbane strøk selge husene sine og flytte inn i landlige omgovelser .Her vil de nyte godt av en fantastisk og velutdannet legestand, og familien vil vite at når den tid kommer, står det et rom å venter på sykehjemmet. Og etter at vi ble kvitt denne vederstyggelige bo-plikten, så venter det et nydelig landsted på barn og barnebarn.

Det er en vinn - vinn situasjon.

Men hvor var det nå jeg ville med dette. Det må være varmen.

Kattepensjonat.

Her vi bor på denne idylliske øya inne i fyfylke, er vi et yndet feriested for byass-katter.

Eller - de er ikke født i byen. Den eldste ble født inne i sokkeskapet til minstejenta, og det på selveste 25 årsdagen til storegutt. Det vil si at krydderkatten fyllte 14 år den 6. juli.

Den andre kom til verden oppe på hemsen i en eske ,våren 2000. Han er her nå.

Det fikk jeg synelig bevis for i dag tidlig. Stoooore, og da maner jeg skikkelig store, poteavtrykk i vinduskarmen på soverommet. Denne gangen hadde jeg nesten gitt opp håpet om å få se ham igjen. Eller- se ham , det gjør jeg ikke. Jeg fikk et lite glimt av ham da han kom, sammen med matmor for tre uker siden. Han er så forbasket sky. Det er fast prosedyre. Han kommer inn soveromsvinduet når han er sikker på at husets folk sover. Spiser dyrt spesialfor og drikker vann fra eget oppkomme før han stikker. Bare gudene vet hvor han oppholder seg. Så er det å gå her å engste seg for at reven eller gaupa kanskje har fått kloa i ham. Noe av samme følelsen som da jeg hadde tenåringer i huset griper fatt i meg. Og når han endelig kommer inn....... Takk og lov.

Så er det bare å grunne på hvordan vi skal få fanget ham når høsten kommer. I fjor hadde vi en snor i vinduslukkeren. Bromlemann hadde snoren rundt hånda si, og jeg lå våken for å høre om han kom inn. Og, under over alle under. Det gikk . Litt Texas ble det da matmor skulle fange ham under sofaen, men hva gjør vel det. Håper det går like greit neste gang så vi slipper å legge en ny strategiplan. Krydderkatten skal visst være hjemme i år....

Omsorg i himen..

I dag er det søndag. Fra å være et utpreget B - menneske er jeg senere i livet blitt forvandlet til et A, og det, uten å gjøre noe for det.I dag våknet jeg kl. 9.00.

Du skal holde hviledagen hellig. Den tanken fløy gjennom hodet mitt da jeg hørte traktoren starte. Tro om han undersøkte om jeg var i koma før han tok på seg kjeledressen? Eller i værste fall, om jeg var død? . Jeg tok mobilen og ringte. Jeg vet ingen som er så glad i telefonen sin som Bromlemann. Ingen respons. Jeg kikket bak gardinet, Jeg kunne se ham på låvebrua, der han putlet med noe,jeg vet ikke hva. Jeg lot det ringe. Han måtte da ,for i svarte ,kjenne at det bibret i lomma, men nei. Kanskje han ikke kan kjenne det kribler, eller kanskje det er forde kjeledressen er blitt for stor etter alle kiloene som ble borte i lamminga. Alternativet er jo helt utenkelig. At han ikke VIL snakke med meg......Eller

GODVILJE !

Etter mange års press og bønner har vi fått bygget oss et naust . Det er reneste idyllen.

Som det meste vi har ,så er det ikke helt ferdig, men godt brukende. Der bader og griller vi og de siste to nettene har jeg og førstebarnebarnet sovet der. Bromlemann har vært sterkt imot prosjektet fra første stund. Han har forsøkt å sabotere på alle tenkelige måter. Det var ikke hjelp å få da jeg ville ha  to utrangerte madrasser fraktet ned til "kongeriket". Det er "holt ulovligt" var argumentet, og siden han har så viktig stilling i samfunnet så  ville  det bli reakjoner fra omgivelsene. og når han så sier ,med autoritær stemme ; jeg vil rett og slett ikke ha det,    Da må det reageres!   Vi lurte ham. Den gamle sofaen som han  dro dit ned, forde den var alt for god til å kaste, den hadde plass til både meg og Kostas. Litt trangt blir det jo, men når vi legger go'viljen til så er det riktig så komfortabelt. Det er det som mangler. Det skulle vært mye mere  GODVILJE.

Things will always change!

Eller på godt norsk  ; alt forandrer seg. Forandring skal være til det bedre, men har en tendens til å gå fra den ene grøfta til den andre.    I dag vil jeg ta for meg den gammeldagse servisen, eller mangelen på sådan. For lenge lenge siden da jeg var mindre enn jeg er nå, var det å gå inn i en manefakturforettning (klesbutikk) ikke så greit. Om ekspeditrisen så deg så ble du  veid og vurdert helt åpenlyst. Men som oftest så hun deg ikke , og da måtte du kremte lenge før hun verdiget deg et blikk. Så du litt pjusk ut, da ble du henvist til det stativet de  billigste og minst moderne  klesplaggene hang. Sto hun derimot i telefonen, ja da var det best å  legge kleshandelen til en annen dag.... 

Nå er det ikke slik lenger. Det er helt ok og  la det dårlige humøret gå ut over de butikkansatte, klage på utvalg og pris, og levere tilbake klær med ord som: " da jeg kom hjem ,da så jeg at det var noe galt med foret, så jeg vil ha pengene tilbake". Om alle kan se med et halvt  øye at kåpen er blitt godt brukt i mellomtiden.  Men hva gjør man ikke for sine kunder.

Det er god  kapitalisme i praksis. Det er pengene som rår. Ingen vil ha den gamle tiden tilbake, men jeg vet ikke om den nye er så mye bedre.

Dryppe drypp.

Det sier det i kranen når Bromlemann har tappet på siloen. Han vet det kanskje ikke selv, men akkurat da, så henger livet hans i en tynn tråd!   Hadde han hatt en anelse om faren som truet, ja da ville han vært mer forsiktig. Kanskje  han hadde litt dårlig samvittighet - og at det er derfor han tok motorsykkelen på jobb i dag? (han vet at jeg går rundt med hjertet i halsen når han kjører sykkel).  Han håper på et under. Når han kommer hjem, så er jeg lykkelig  og takknemlig forde han  ikke har kjørt av vegen, -  Og vannet er kommet tilbake,sånn helt av seg selv........

Det tror jeg jaffall!

Ryddesjau.

Min mor pleide  si : Stakkars den som skal rydde etter meg, den skal få litt av en jobb, -Og siden jeg er enebarn, så visste vi begge hvem det måtte bli. Den jobben måtte jeg ta for noen år siden.

Det var en vond og vanskelig oppgave. Ikke fordi hun hadde spart på alt som kunne komme til nytte, i tilfelle harde tider, nei det var å rydde bort et helt liv. Jeg brukte seks uker.

Å rydde etter seg selv det er noe ganske annet.  Legg merke til at jeg har ikke sagt et skjevt ord om bromlemann! og ikke har jeg nevnt Hjørdis heller. Jeg skal ikke ta for meg bit for bit.

Jeg vil begrense det til aviskurven. Jeg har gått til annskaffelse av en gedigen en.

Planen var at når det ringte på døra, så kunne jeg sope aviser og kataloger over i den store kurven, legge på lokket - for så å gå ut og åpne.

Det var ingen god ide, kurven fyltes in no time.  Hver gang jeg skulle lete etter noe ,og da især Bromlemann sitt, så ble jeg stående i en forvridd stilling som ryggen min ikke kunne fordra. Det resulterte i at jeg har drevet ruddesjau sånn i det øverste laget.

I dag har jeg vært helt nede på bunnen. Der fant jeg mye! mye som jeg har sverget for Bromlemann at jeg aldri har sett.  Og da reiser det seg et stort moralsk dillema. Skal jeg, som jeg har mest lyst til, brenne alle  bevis på min lettvinthet med snnheten, under mottoet "ute av øye, ute av sinn",eller skal jeg krype til korset og tilstå . Eller - skal jeg legge det på bunnen av en eske i kjelleren?     Stakkars den som skal rydde etter meg!

Gess who's a twittermember.?...yea!

Med god veiledning er jeg endelig godtatt. Nå har jeg et annet problem. Hva skal jeg bruke

det til? Gode forslag godtas med takk. De aller fleste kommunikative behov jeg har er  for lengst dekket.Skulle gjerne hatt evnen til å ha kontakt med åndeverdenen, men de er vel ikke på Twitter. Eller kanskje de er det? Siden jeg skjønner lite av hvordan denne  fantastiske nettverdenen funker, så kan det vel hende, at siden jeg betror dette  til bloggen min, så sitter det en,eller flere fra det hinsidige og venter på et åpent sinn!

Laaangt vekkifra synes jeg å høre en stemme. Den sier: Ja a, du er tøff i tryne nå ja, men gå på do etter at det er blitt mørkt, nei det våger du ikke! Så får det kanskje bare være?

Som man roper i skogen!

Før, i tidligere tider og for lenge siden, da snakket jeg med meg selv. Fordelen med det er at da visste jeg hvem jeg snakket til.

Nå,  siden jeg begynte å blogge, så kan jeg gå inn på bloggen min å se hva det var jeg har snakket med meg selv om, - og det er jo bra, siden hukommelsen ikke er det den aldri har vært lenger.

Det er spennende å ikke vite hvem som kan  lese tankene mine. Helløu...Is there anybody out there? Godt at jeg har frk. Frekkesen og Bergliot.

Forsøkte nettopp å registrere meg på Twitter, men der maste de om feil passord....monn tro om de har sjekket alderen min i telefonkatalogen? Eller kanskje jeg gjorde feil?

Jeg får gå inn å lese gamle blogger, kanskje har jeg,på et eller annet tidspunkt snakket med meg om det.......

Sommersol til siste stund.

Det er viktig å holde seg aktiv langt inn i alderdommen.Det er noen som sier det.Det har Bromlemann bitt seg merke i.Men Bromlemann han har det alt for travelt til  å nå støvets år.

Han har timeplanen fullbesatt år i forvegen og det som måtte komme  mens han går, det putter han inn der det er litt å gå på.

Bromlemann er svært sosial og er aktiv i foreningslivet.

Ta for eks. Sløveklubben,Den ligger hjertet nær. Av og til er fruene bedt med, det er juletilstellninger og hyggelig samvær før sommerferien.

Som nå i kveld for eksempel. I kveld skal vi på båttur, nå er det en halv time til oppmøte men Bromlemann forhøster. Han har et motto. Skjelden for tidlig- aldri for sent.

Håper Siv Jensen blir landbruksminister. Da må vi selge gården til en eller annen riking med penger som forstår seg på verdien av eiendom. Da får kanskje Bromlemann quile.

Speil,speil på veggen der...

Etter den søte kløe komme den sure svie..... I dette tilfelle,  mange goe måltider, med rødvin og stearinly, i mørke vinterkveller . Ja ,så kommer våren med sitt skarpe avslørende lys.

Sommeren står for døra,med ferie og badeliv.Da kommer angeren sigende. Hånlig latter og "ædda bædda"til alle dem som har syklet forbi, pesende, med tungen ut av munnen , og utsagn som; ka møre di itte, blir til et lite pip, langt ned i halsen når en står forran speilet på badet og beskuer hvordan vinterens utskeielser har lagt seg rundt livet. Tårene er ikke langt vekke. 

Ordtak som, vondt skal vondt fordrive, får ny og forsterket mening. Og så jeg, som skal på jentetur om en uke . Det er alt for sent med et inntsnsivt slankeprogram. Gode råd er dyre. 

Først,på hodet inn i kleskapet for å se hva som er brukbart. Resultatet er bedrøvelig.

Nei det må nok anskaffes ny krisegarderobe. Ikke noe dyrt ,nei du va då go', snart er kiloene vekke,og den sylfiden som finnes langt der inne et sted, stiger fram. Jeg skal ikke si noe om gårdagens raid gjennom et utall butikker, det vil bli deprimerende lesning, men det som en gang var 38-40 er blitt adskillig større. 

Våt og iskkald, siger jeg ned forran peisen,( det var 6 grader i byen i går,) Bromlemann har rødvin på lur og så trøster jeg meg med at ; det er da værre ting i verden enn noen kilo....

M S ,Kreft og- you name it. Men, aligavel.....

Grandeprikskommentarer

Du er sååå impulsiv, sier Bromlemann til meg, bare du får tenkt deg om en ukes tid.

Og hvor vil jeg hen med denne innledningen? Jo o. I "Laust og fast på en freddag",for ca  en uke siden, kastet disse forståsegpåerne fra Jæren seg på denne  bølgen ,; jegeraltforklssiskskolertogintelektuelltil å hørepåsliktpompøstumusikalskvås.

Ja vel ja. Hva er det som skjer med normenn når de har fått en "litt" høyere utdannelse og når lønna nermer seg en million? 

Ja,om de er så umusikkalske at de ikke fikk synge i skolekoret ,så er de kompetente til , med en ovenfra-og-ned-holdning å bedømme skolerte musikere sitt arbeid nord og ned.

Egentlig er det fritt fram å mene hva en vil om eurovisjonens melodikonkurranse,men hva med å vise litt ydmykhet  når det gjelder andres kompetanseområde? Er det kansje frykten  for å bli beskyldt for å ha" bad taste,"som er årsaken til denne febrilske  ovenfra-og-nedad-holdningen? Æsj, oppblåste selvhøytidelige normenn er det værste jeg vet!

Hvilepålaurbæruke.

Så er alle forestillingene over. Revyen ble svært godt mottatt blandt folk.

Fulle hus og stormende jubel. Kjekk premi'erefest med følgende skryt og selvskryt inn i de 

små timer. Ikke en eneste glipp under forestillingene. Hallelujah ! Det var ingen anmeldelse i Aftenbla, av den grunn,at revysjefen hadde glemt å invitere dem. Ikke  i  Vrangbuen heller,

kanskje de og' var  gløymde? Men Grendaposten, den er til å stole på. I dag kom dommen.

Som noen vet, så har mitt forhold til lokalavisa vert noe kjølig i den senere tid, for å si det 

mildt, men i dag gjorde de "sjitordet ifrå sæ," som de sier der jeg kommer fra.

Gjett hvem som ble omtalt som utøveren av det musikalske høydepunktet? Jo o.

Men janteloven lever i beste velgående i småbygdene våre. Det fikk jeg et nytt bevis på da en  nær familiemedlem uttalte med belærende røst "det er ikke alle som synes det, vet du".

Ja,ja slik ble det med den saken.

Nedtur

Så har det hendt igjen.   NRK lokalenTV kommer ikke! Årsak:undetbemanning. Ja, det er det de sier,men vi som bor her ute i den store tomheten,vi vet noe annet.  Det er når de må krysse bufjorden at det blir problematisk.Vi forstår det så godt.Det er ikke lett å orientere seg i fyfylke,og hvem bryr seg vel om glamellinger fra en utpost,som snart  , etter alle solemerker skal legges ned  aligavel?

Nei da er det noe helt annet når det skjer noe snuskete eller ulovlig eller inkompetent.

Et bevis på at vi ikke er utstyrt med  de evnene som trengs, for å styre i egen kommune. Da er det hverken personalmangel eller sykdom som står i vegen! Kjekt det Jon Skien - hold deg på 

by - landet du, der er det godt og vere.

Nominert.

Dette var siste helga før det braker løs. Det er i slike tider at en forstår hvor viktig suffløren er.

selv har jeg aldri vert grisk i matfatet. Nå er det de som har gragga til seg flest roller som får svi.  At de aldri lærer tenker jeg da, her jeg sitter høyt oppe i treet mitt. Klart det. Jeg kan jo bare skrive en sang eller en monolog, og så si, den vil jeg gjøre selv. Men jeg gjør ikke det.  Like vel er det viktig å få de andre til å tro at; årsaken til at jeg har så få roller er at jeg bare ønsker å vere til stede i milj'øet, og så -  noen fraser om gamle sirkushester.....

I morgen kommer NRK lokalen TV.  Alle er vel like spente på hvilke nummer instruktøren plukker ut. Det må vere noe som skjerper appetitten sier han. En er vel ikke bedre enn at en vokser flere millimeter i alles øyen, ja , kanskje ikke i alles da, men i alle fall i våre egne........

når tekst av  frk. frekkesee, bromlemann, og last but not least...den eneste sangen  jeg synger, blir foretrukket. Men ....hovmod står for fall! håper jeg slipper å snakke. Med hånden på hjertet så betyr det fint lite om akkurat mitt nr. blir vist, Men er det ikke en ære å bli ...nominert ?

Fobier.

Min "bedre " halvdel, som jeg liker å omtale som bromlemann, han har i alle fall et kjælenavn til. Av og til lyder han navnet Burri. Det rare er , at jeg  på forhånd vet, når Bromlemann forsvinner og Burri dukker opp.

Som troll av eske spretter han fram.

 - og, når sant skal sies,så er han like lite velkommen hver gang. Men dette skulle handle om fobier. En fobi, som kommer nå på denne tiden heter "gressomvokseroppavsingelenfobi".

Når den dukker opp  , ja da er det å hive seg i bilen med stø kurs mot krambua, jeg får servise med en gang. De ser nok desperasjonen i blikket. "to sekker grovsalt".

Så er det bare å salte. Jeg legget tjukt på, du må det, hvis du skal vere sikker på suksess.

Det tar ikke lang tid før Bromlemann dukker opp. Han  har foretatt et fullstendig hamskifte.Så er Burri klar.Det er den samme leksa. Om haggelskur, unødvendig, salt under skoene og såre hundepoter. Avslutningen er alltid den samme "kor møje kjøpe du ,og  bortkastet, og kor mange kroner hive du ut glaset på slikt tull?.....Neste fobi er løvetann...

Garnshopping.

I dag har jeg vert i Fyfylkebyen. Har kjøpt garn i mange farger. Jeg skal bli farmor til tvillinger.

Kanskje mønsteret  er for innviklativt.  Da har jeg en god retrettmulighet. Jeg ringer til Bergliot,

så klager jeg på de giktbruddne fingrene mine og  det reduserte synet. Bergliot er så snill, hun sier: kan skjønne jeg kan strikke  det jeg.....Sikkert.

Laaaaaaangt inni svarte ballan...

For den som ikke er innviet i den trønderske språkterminologien kan det kanskje være på plass med en liten forklaring...Dette er den aller sterkeste fy - settningen en kan benytte på vår dialekt.

Alt dette pjattet om snikislamisering er vel for ingenting å regne kontra det vi opplevde i går kveld. Selv Bromlemann var opprørt! På selveste gudsjelovkvellen midt i lørdagspizzaen sendte de på NRK, fotball! Stabekk-  Lillestrøm. Æ trur æ spyr. Som rållså sa til meg en gang," for hver fotballkamp føler jeg at jeg dør litt inni." Det var mange dødsfall i går kveld. Og kom nå endelig ikke med at- det finnes en av og påknapp -

 Det får være grenser for hvor mange måter mannfolk skal tilfredsstilles på på en lørdagskveld. Nei! jenter i alle aldere, foren dere, si nei til snikfotballiseringen!

Ellers blir konsekvensen: dobbel vinkvote ,og sure miner.

Sportslordag på NRK

Sportsidiot!

Kem eg? ja du . Ikkje eg. Kem då? Eg sei'e nummer fire. Fadossen. Fjerdeplass igjen. Åsså i Granåsen. Det er på en måte greit med hu polske og u sjekkiske, men når fru Sukkijakki slår Kristin på målstreken, ja da  gjør det vondt i sjølvkjensla. Aldri mere skal jeg sitte som paralysert i sofakroken å heie en normann inn til seier i et skirenn. Nei. Aldri.

Når skall Nortug'en gå ?

Blåruss

"Dei kan for lite ekkenomi". En go'e ven som bur i Smørdal, kjem ofta med den påstanden.

I dei go'e tidene , sat dei og ga råd til oss om kvorleis me sko' investera formuen vår, den som me ikkje hadde - men skulle ha hatt,-  ekkenomane.  Så kom nedturen. Nokre dagar, var alt dei trengte for å sleika såra sine.No e' dei der ute att. Med alvorsame fjes  gjev dei råd om  forskjellige måtar å handtera gjelda vår  på. - Den som me ikkje sko hatt, om me ikkje hadde hatt ekkenomar. Snakk om å bita seg sjølv i halen. I mårå går eg te'bars te bokmål, det hjelper vel lite på den finansielle fronten, men aligavel...

Nobelprisen..

 Jeg nærer stor  respekt for alle som kan , eller som forstår mye mye mye mer enn meg. Og - med skam så må jeg innrømme at det er mange. Flere enn jeg må tilstå at jeg  liker.

Ta for eksempel forskerne. Jeg er en hund etter forskningsresultater. Både dem jeg kan forstå og ikke. Snart løser de nok kreftgåten og da venter nobelprisen i ...et eller annet. Den siste rapporten jeg har satt meg inn i er " Hvorfor det samler seg så mye lo i navlen". For meg var svaret klart. Hadde det vært et eksamensspørsmål så ville jeg svart :av den grunn at navleeieren dusjer for sjelden. Men det var ikke det, og det er sikkert derfor at jeg ikke er kommet så langt i livet. En må gå dypere inn i materien, eller navlen, so to speak. Nei da. Gjennom mikroskop hadde denne vitenskapelige assistenten funnet ut at alle kroppshårene gror mot navlen med det resultatet at alle uhumskheter på kroppens overflate ledes  ned i navlegropen. Med denne presisjonen og grundigheten  ligger nok vidunderserumet i hyllene på apoteket, snart. Vi må bar smøre oss med tolmodighet. Og - sagt med frmskrittspartiets Siv Jonnassen..For skattebetalernes penger!

Turismens velsignelse.

Da jeg kom  hit ,til et idyllisk sted på landet,for lenge lenge siden,var det mange ting å sette seg inn i. En av dem var den sterke antipatien mot byfolk. Etter hvert har jeg forstått at den fornedrelsen de følte ved å flytte ut av huset sitt og inn i løa om sommeren,så byfolket  kunne bruke både ekteseng og alt annet privat, har satt sår som fortsetter å blø. Hevnen er søt, sier Herren, eller var det ikke han? Den samme  følelsen  fikk byfolk , som kom  på landet under krigen ,for å kjøpe mat.  Denne intense følelsen  av å være mindreverdig  sitter langt inn i skjelen 

og vil bli der til evig tid. Det er deilig å ha noen å forakte,men nå er det snart flere av "dem" enn av oss, så tanken på å flytte dukker opp rett så ofte. Men det blir nok  ikke denne uka. 

Pip pip,her er jeg.

Tenk nå har jeg fått oppleve at noen etterlyser nye blogger fra min hånd. Det styrker selvtilliten.Omgivelsene, =bromlemann, vil ha det til at jeg er både grinete og usosial. Det er noe overdrevet.Snart skal det spilles revy på samfunnshuset og jeg skal få være Diva. Ifølge min svigerinne så er det den rollen jeg liker best. Det var før det, å itte nå. Hvorfor? nei, den får du tygge på. Som alltid ligger vi "far behind" det er et under om  vi er klare til premi'ere om fjorten dager. Som vanlig har jeg lite roller. Det er ikke på grunn av dugløyse, det er vel heller  forde jeg ikke har plass på harddisken. Hele familien kommer for å se. Jeg må si som en tidligere formann av laget "E' me kje' goe"?

Reisende glædesspreder

I går var jeg ute på oppdrag.Hele to show. Først på Sentrumsheimen, med gruppen uten navn.

Akapellasang, deklamering, med og uten manus.  Erfaring? smart med tekst i  tilfelle drypp.

Senere i Pipehuset. Sukess. Fagmøte med  hagefrelste. Leste egenprodusert og ble genierklert. Blir vel litt vanskelig å ha med å gjøre i tiden som kommer.Primadonnanykker er

allerede i virksomhet. I dag fikk han pusse brillene sine selv , så det så.

I dag skal trioen navnløs til Vårdal. Ryktene vil ha det til at det er publikum der som skjuler

pumpehagla  under stakken. En legger ikke ned en skole ustraffet i De indre strøk...

Damer + - 60

Kjære Marit Breivik. Det var kjekt å se deg på idrettsgalla i kjole. Kanskje har du gått i treningstøy så lenge at du har glemt det er noe som heter B H.  Tro meg, du trenger det.

Hvor mange ganger har vi ikke fått høre at;Det er ikke størrelsen det kommer an på, og

det kan så være.  Men hvor det er plassert,det er en annen sak.Når siget er ca. 20 cm. da er det på tide å gå til innkjøp av noe som støtter opp.

Det samme gjelder deg Wenche Myre, om du er aldri så mye diva.Om du ser opptak av

Grande prix opptredenen din så vil du skjønne hintet. Kanskje det var derfor du ikke nådde opp .

Skuffelsen over at drømmen om evig ungdom er utopi med eller uten Vita Pro, kan ha fått fansen til å svikte. Undertøysforhandlerne har lekkert undertøy til alle former og fasonger.

Illusjon er viktig. Vi vet om forfallet, men trenger ikke se det på T.V!

Over evne

Jag trivs best i øppna landskap synger Ulf Lundel. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Jeg trivs best på nakne svaberg,der det ikke veks eit strå, der det ikke fins ei løvetann

som eg må lugga på. Hagearbeid ligger ikke i mine gener, men jeg kan godt beundre alt

det vakre som vokser i Guds frie natur. Jeg kan ikke fordra  hageentusiaster heller, de

som graver i jorda fra april til jul,og slenger rundt seg med vanskelige navn som  om de var

uteksaminert fra latinlinjen.   

Jeg vet at det er fordi det får meg til å kjenne en indelig utilstrekkelighet,og atdet gjør meg

stygg inni, når jeg  ber en stille bønn om at "brunsnegla" skal komme å ta dem.

Dette er ingen hemmelighet her jeg bor.  Stor var min forundring da den lokale hagelagslederen  ringte og ba meg skrive en hyllningsprolog til Det Norske Hageselskap som fyller 150 år. Er ikke det å be et menneske å prestere over evne?

På universitetssykehuset....

Er heldigvis blitt utstyrt med god helse.  Men det hender jo at en i familien kan trenge

kyndig hjelp. Slik som vi fikk oppleve på nyåret. Det var dramatisk, med både sykebil og helikopter.

Ordtaket "En må være frisk om en skal tåle å ligge på sykehus" fikk ny betydning.

Etter to turer i kroppsøyet og ultralyd av hvert eneste organ,samt en kropp som så ut som et verdenskart etter utallige sprøytestikk ble pasienten utskrevet.  Diagnose ukjent.

Fire dager med tortur,klart det er travelt. Ikke rart at de glemmer å komme med mat.

Men feberen? hvorfor  har pasienten feber? Abra kadabra.

Neste gang Sykehuset i våre hender har en innsamling til en eller annen maskin skal ikke jeg være med, hvis det da ikke er en automatisk diagnosemaskin.

Tor med bokkan.

Er du bevandret i den norrøne mytologien,ja da vet du hvem Tor med bokkan er,eller

rettere sagt var.Han var her på besøk i natt.For min del kan han komme når han vil,men

gjeterhunden liker ham ikke.  I natt hørte vi bare et drønn,for bikkja var det alt som trengtes.

En voldsom graveaktivitet hørtes fra stuen. Bromlemann jumpet ut av sengen uten å prøve å 

beordre meg . Livende redd for skader på den gamle parketten. Han roet henne ned med noen

kraftige gloser som jeg er glad for at hun ikk forsto, og etter hvert senket freden seg over

heimen.

Jeg kan for så vidt tilgi Tor at han skremmer opp hunden vår 3-4 ganger i året,men den

f...s naboen som skyter raketter hele jula og langt inn i nyåret ligger tynt an