lørdag 27. september 2008

Huhei kor det går !

I mange år har jeg vært med og gledet heimbygda mi med de mest fantastiske revynummer.
Mange er de tekstene jeg har snekkret sammen, og vakker sang har strømmet ut av min munn.

    Nå leser jeg dikt på sykeheimen. Problemet er å finne stoff som er passe langt slik at ingen snorker midt i deklameringen.

    Ellers leser jeg for de aller minste på bibloteket.

Nei,hvor var det jeg ville hen med dette da.

mandag 22. september 2008

Kjærester?

Det må være problemfylt å være i et forhold nutildags.
Det stilles liksom andre krav nå enn før . 
Hun med stor H forventer å beholde guttevennene sine inn i samboerskapet, men der er det jo trangt nok fra før. Det stilles nye ultimatum. Om du jobber i kveld, ja da overnatter jeg hos
bestevennen min. Det må hun ha lov til for det gjør henne glad, og det er hans ansvar. At hun skal være glad?
    Jeg må si at jeg var ikke serlig glad i klubba, eller at han dro meg inn i hulen etter håret,men
det må da finnes en mellomting?
Men det er lenge siden nå.  Var det før kristus? eller etter ...Det var helt sikkert etter krigen
Eller var det noe med tidsregning?

tirsdag 16. september 2008

Strengere straffer- ned med kriminaliteten!

 Er jeg min brors vokter? 
Det norske rettssystemet sier at  en tiltalt skal dømmes av likemenn.
De lærde strides. vekk med meddommerne. La rettsvesenet ordne opp selv.Det er de som kan jussen.Den som er så "heldig" å få tjene som meddommer får satt holdningene sine under lupen.
Alle er ikke vokst opp under samme kår. Når en sliten stoffmissbruker  forteller om en barndom der foreldrene flyttet ut da han er eleve år og etter det skal han greie seg selv. Det blir slutt på skolegangen og ingen kommer å undersøker hvor han er blitt av. Hvor var barnevernet tenker du. Saksøk kommunen. Men for ham som sitter forran meg i rettssalen er det for sent. Han har gitt opp.Det finnes ikke krefter igjen. Han bare venter på dommen.
En bølge av takknemlighet strømmer gjennom meg , takk Gud forde du har holdt hendene dine over mine barn, så de ikke har ramlet utenfor.

onsdag 3. september 2008

Mollstemt.

Det er vondt å være deppa når en ikke har noe å deppe for. Når en har gransket alle krinker og kroker og bare finner ingenting, så kan en skylde på været. Eller, en kan kanskje skylde på mailen som det ikke kom noe svar på. Kanskje er det naboens nye utskeielser med ferie i Egypt.
Jeg tror vi får blå følelser når vi har behov for det. Basta.

       Her jeg sitter oppe i treet mitt å skuer utover er det klart og tydelig at det er høst.
Alle bladene er borte vekk .Det er ingen ting som skjermer mot vind og regn.
Jeg elsker høsten.

mandag 1. september 2008

Hyttetur med nogo attåt.

Det er kjekt å være på hytta.
Det kan være farlig og. En vet ikke om en kommer seg hjem i live.  Når bromlemann og
jeg  samarbeider om noe så kan det ende med forferdelse. Som den gangen han kom  brasende
inn gjennom kjøkkendøra på stige, og traff meg i øye med 105kg.s trøkk. Attentat spør du meg!
Eller da jeg nesten brakk ryggen i et fall i trappa. Nei, han dyttet ikke, men han hjalp meg ikke heller!   Den siste gangen gikk det bra. Men tør jeg håpe på at  det vil fortsette?
Ja, attentatfritt altså?