Klart det. Når mor og far har full jobb pluss tre deilige unger fra to til seks, så sier det seg selv at det kan være nødvendig. Men, det er lenge siden mormor hadde småunger. Evnen til å forhandle for eksempel, den er helt vekke. Egentlig tror jeg ikke den ble brukt mye i barneoppdragelsen for lenge siden. Det var ikke gitt rom for diskusjoner når en ordre var gitt. Ingen stilte spørsmål om vedtak, tatt på aller høyeste hold var formålstjenelig.
Heldig vis - om evnen til å lære er noe redusert, så glimter en til. Det er foreksempel dumt å gi flere alternativer til middagsmenu. Da velger de hver sitt. Å forhandle seg ut av en sånn situasjon kan være uhyre vanskelig. Bestikkelser er en måte å kunne komme seg unna på, men om det ikke er mere is igjen ? om det ikke finnes mere snåb i skapet? da er gode råd dyre. Da hjelper det ikke å falle tilbake til fordums metoder! Har du prøvd det,så gjør du det ikke en gang til. Når jeg har funnet en måte å takle middagsmenuen på, uten at en tåre blir fellt, ja da lover jeg å gi tilbakemelling.
1 kommentar:
Tusen takk for hjelpen:-)
Legg inn en kommentar