Faunakriminalitet

Jeg må legge føljetongen min til side for mere pressende saker.

Etter at vårsola har bestemt seg for å sette fart i voksteren til både løvetann og andre tenner,så hadde jeg min første økt i hagen i dag. Eikeløvet fikk jeg fjernet før jul og hundebæsjen før

påske , så det var greiner og kongler som sto på agendaen.

Hagearbeid er ikke favoritthobbyen min, så - mens jeg raket med lange seige tak, hadde jeg satt all tankevirksomhet på vent. Jeg setter ikke store krav til fjellhage bed og plen ,men jeg blir fysisk og psykisk helt forstyrret når moder jord tar til å brøyte seg opp gjennom singelen.

Bromlemann, som har 200 mål å stelle, bryr seg heller ikke om hagen. Og i motsettning til meg kjenner han ingen skam når bjørnebærris og løvetann innvaderer uteplassen.

Etter å ha gravd og hakket ugress til ryggen har verket og knokene blødd,

i mange år , mens jeg har tryglet om et lass med singel der den begynner å forsvinne,

fikk jeg er godt råd fra en nabo .

Grovsalt! Å Gud så glad jeg ble. Salt i 15 kilos sekker ble kjøpt inn. Jeg fylte bøtte etter bøtte. Da jeg var ferdig så det ut som det hadde kommet haggelbøyer midt i mai.

Og et virket! Men i fjor hendte det noe. Like nedenfor huset , og over vegen, ligger det tjern. Hver vår kravler og kryper hundrevis av padder ned ,fra gud vet hvor, for å parre seg i vannet.

I fjor ble det store tap i paddebestanden. Alle som ville vagge seg over vegen vår, de ble der, kan du si.

Jeg plukket pinnstive amfibier i dagevis etterpå, og følte meg som en morder.

Nå - er gode råd dyre ! Hva gjør jeg ?