Jeg elsker vann, men er ikke fisk. Jeg er skytte.
Når gode venner, som hvert år tilbringer ferien sin i båten sier ; I år har jeg ikke badet, så er det helt uforståelig for meg. Jeg trodde i min enfoldighet at det å bryte en speilblank vannflate, i et forfriskende morgenbad var det opptimale bildet på ekstatisk lykke, og var hovedårsaken til at noen velger båtferie.
Sånn er det ikke for alle. Men hvorfor må de da på død og liv feriere i båt?
Det er andre former for vann som jeg kan greie meg foruten. Det er det som drypper gjevnt og trutt , helg som uke, natt som dag uavbrutt bak oppvaskkummen Les; LEKASJE.
Det skjer i alle hus sier svogeren min,som er rørlegger. Men hjelper det meg? Nei!
Etter å ha lekt struts noen uker,....." Ne- hei, jeg kan ikke se at det missfargede feltet på parketten er blitt større." Og etter å ha hysjet på den påtrengende stemmen i øret som gjentok "Ædda bædda blåmann,"- Da, kommer stunden for erkjennelse.
Så må Bromlemann alarmeres, og overtales. Forsikkringselskapet Gjenstridige blir kontaktet og - neste dag, kommer en overordentlig hyggelig gutt fra et byggefirma og river skaper og parkett.
Nå er det gått seks uker. Tømmermann er sikret, nytt kjøkken er bestilt, og i lomma har jeg løfter om innflyttning i god tid før Jul.........
Men oppgjøret for skaden ble en vits, så nå Gjenstridige ,skifter vi selskap!
