tirsdag 26. august 2014

Gamle damer viser ikke fingen

Jeg bor på en øy. For trettifem år siden ble vi knyttet til fastlandet med en bro. Stooort fremskritt.

Av økonomiske årsaket er det ikke plass for to biler til å pasere hverandre. For å gjøre det ekstra spennende

er broen konstruert slik at først så kjører du slakt oppaver,og midt på går det utfor. Det resulterer i at du

ikke kan se om det er biler på veg over, når du kjører utpå.

I begynnelsen rygget jeg for alle, ingen skulle si at jeg ikke kunne rygge, litt stolthet har en da.

Det gikk greit. Jeg rygget og rygget. Jeg rygget med den gamle Laurel'en og den lille sølvgrå peugot'en. Men så

kom den store SUV'en. Problemet med den er at om du snur på hodet så ser du ikke hvor du befinner deg på vegen.

Du må lære å rygge etter speilene , sa yngste sønn. Og det gjør jeg , men ikke om det er naturlig at den

møtende bilen rygger for meg. Så glad er jeg ikke i å rygge....

Siden øya vår betegnes som et paradis, Kommer det mange turister i helger og ferier, og det utspiller seg

mange episoder når en møtes og da fortvinnsvis på broen.

Det var nå i sommer jeg hadde min hittil mest følelsesladede opplevelse.

Glad til sinns pustet jeg lettet ut da bakjulene passerte midtmerket. Og - Brrom rett forran meg stopper

en medtrafikkant. Jeg kikket på føreren. Flott mann i sin beste alder , stilig dress og sandfarget hår. Ingen

tilhenger. Ingen grunn til at jeg skulle vike for ham. Det var da det skjedde. Han liksom viftet meg vekk.

som om jeg var en flue....

Det var en varm dag, og jeg har aldri tålt varme så godt, så jeg ble mektig provosert. Aldri i livet om jeg

rygger tenkte jeg og lente meg godt tilbake i det komfortable setet, og så viftet jeg tilbake. Han sto lenge, og

viftet igjen. Etter hvert forsto vel feriegjesten at jeg ikke var fllyttbar . I en forskrekkelig fart

rygget han over på den andre siden. Jeg fulgte på. Så vred han bilen over og sperret hele kjørebanen.

I fullt firsprang kom han fykende mot meg. Jeg forsto at vi skulle ha en samtale ,så jeg åpnet døra. Han

skjellte meg ut etter noter og da han var ferdig , måtte jeg jo finne noe å si..." Det er jo ikke så farlig,

for du kunne jo rygge jo " sa jeg. Den var jeg visst ikke så heldig med, for da kom madammen ut med knyttet

neve. Det var da jeg ikke husker helt om jeg viste fingen...










2 kommentarer:

Knutine sa...

Litt Fleksnes over den der :-)

Mette S. sa...

Flott!Stå på krava!
:) ;)