I går, 3.januar 2010, ble det arrangert skirenn her på gården.
Planleggingen foregikk under særdeles skjerpende omstendigheter,langt ut på nyttårskvellen, og en hel famn ned i naboens akkevittbeholdning. Det er nok grunnen til at det ikke ble lagt inn protester fra undertegnede.
Da gemalen utpå dagen første i første ,begynte å mulle om nevnte idtettsaktivitet og forarbeidet som skulle gjøres, hadde jeg ingen erindring om slike planer, men at ordet kakao hadde dukket opp i den noe reduserte tankevirksomheten min opptil flere ganger denne morgenen.
Etter hvert forsto jeg at kakaoen var en link til skirennet, og at svoger Smell og jeg hadde lovet kjøkkentjeneste. Bromlemann laget løype. Han kjørte en runde med traktoren. Det gikk over hump og haug. Jeg, som nesten er nabo med Nordtug'en, må si at slike løyper kan du ikke by en trønder! Men, et løfte er et løfte. Jeg bakte kringle og kokte kakao, svoger Smell hadde lagt seg i dvale denne dagen. Han sultestreiket, så alle plikter falt på meg.
Selve rennet skal jeg ikke si mere om enn at forholdene var forjævlige. Løypeprepareringen var under en hver kritikk. Jeg ble sistemann sammen med gartnerfruen, enda hun gikk uten ski. Det er bare å innrømme det ,en gang for alle. Om det finnes et ski-gen, .så er det totalt fraværende hos meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar