Jeg trivs best på nakne svaberg,der det ikke veks eit strå, der det ikke fins ei løvetann
som eg må lugga på. Hagearbeid ligger ikke i mine gener, men jeg kan godt beundre alt
det vakre som vokser i Guds frie natur. Jeg kan ikke fordra hageentusiaster heller, de
som graver i jorda fra april til jul,og slenger rundt seg med vanskelige navn som om de var
uteksaminert fra latinlinjen.
Jeg vet at det er fordi det får meg til å kjenne en indelig utilstrekkelighet,og atdet gjør meg
stygg inni, når jeg ber en stille bønn om at "brunsnegla" skal komme å ta dem.
Dette er ingen hemmelighet her jeg bor. Stor var min forundring da den lokale hagelagslederen ringte og ba meg skrive en hyllningsprolog til Det Norske Hageselskap som fyller 150 år. Er ikke det å be et menneske å prestere over evne?
2 kommentarer:
Eller en gyllen anledning til å harselere, kanskje? Mener å huske at du er god med klematis'en, så helt håpløs er du tross alt ikke.
FInt å vite at det er genetisk da når hagen min kommer til å se pjusk ut. Selv har jeg ikke gener for husarbeid heller, der er det nok fars egenskaper som vokser mer i meg enn dine. De genene altså. Godt jeg har gener for god mat og drikke. Og gener til å få fine barn;)
Legg inn en kommentar