onsdag 3. september 2008

Mollstemt.

Det er vondt å være deppa når en ikke har noe å deppe for. Når en har gransket alle krinker og kroker og bare finner ingenting, så kan en skylde på været. Eller, en kan kanskje skylde på mailen som det ikke kom noe svar på. Kanskje er det naboens nye utskeielser med ferie i Egypt.
Jeg tror vi får blå følelser når vi har behov for det. Basta.

       Her jeg sitter oppe i treet mitt å skuer utover er det klart og tydelig at det er høst.
Alle bladene er borte vekk .Det er ingen ting som skjermer mot vind og regn.
Jeg elsker høsten.

7 kommentarer:

Frk. Frekkesen sa...

Jeg syns det er forferdelig å være deppa. Og nesten værre å være sint. Nå er jeg sint fordi min dustearbeidsgiver ikke vil betale meg den "nye" lønna mi mens jeg er i fødselspermisjon, for det om jeg har byttet stilling etter permisjonen tok til. De instisterer på at det har rett til å betale meg etter avlønningen i den tidligere stillingen. Likestilling meg i rævva.

Anonym sa...

Fy fader frøken frekkesen! Har du ringt likestillingsombudet? Blir indignert nå.

Jeg er i grunnen litt blå, jeg å. Blir det av å være bakpå.
Det rimet, hei hå.

Anonym sa...

God morgen lille undulat. Gratulerer med ny etterkommer! Og takk for i går.

Klem fra Bergljot, som kan synge i dur og moll

Madame Mim sa...

Takk for gratulasjoner. Fin liten kyllingfrøken,
om mormoren er ei kråke.

Anonym sa...

Synes ikke mormoren er ei kråke. Eller høne. Eller struts. Eller (bur-)ugle. Eller hauk. Eller (tull-)sjur. Eller (suppe-)gjøk. Eller gås. Eller noe annet fjærkre, for den del. Det måtte i så fall være gullfugl.

Anonym sa...

Hei du mormor. Har du gått i dvale? Nå venter jeg spent på innlegg her inne, trenger et løft til morgenkaffen på das Arbeit. Ha en fin dag! Hilsen Bergljot, som er vond i halsen

Anonym sa...

Jeg elsker Østen. OG høsten.