Som man roper i skogen!

Før, i tidligere tider og for lenge siden, da snakket jeg med meg selv. Fordelen med det er at da visste jeg hvem jeg snakket til.

Nå,  siden jeg begynte å blogge, så kan jeg gå inn på bloggen min å se hva det var jeg har snakket med meg selv om, - og det er jo bra, siden hukommelsen ikke er det den aldri har vært lenger.

Det er spennende å ikke vite hvem som kan  lese tankene mine. Helløu...Is there anybody out there? Godt at jeg har frk. Frekkesen og Bergliot.

Forsøkte nettopp å registrere meg på Twitter, men der maste de om feil passord....monn tro om de har sjekket alderen min i telefonkatalogen? Eller kanskje jeg gjorde feil?

Jeg får gå inn å lese gamle blogger, kanskje har jeg,på et eller annet tidspunkt snakket med meg om det.......