søndag 28. juni 2009

GODVILJE !

Etter mange års press og bønner har vi fått bygget oss et naust . Det er reneste idyllen.
Som det meste vi har ,så er det ikke helt ferdig, men godt brukende. Der bader og griller vi og de siste to nettene har jeg og førstebarnebarnet sovet der. Bromlemann har vært sterkt imot prosjektet fra første stund. Han har forsøkt å sabotere på alle tenkelige måter. Det var ikke hjelp å få da jeg ville ha  to utrangerte madrasser fraktet ned til "kongeriket". Det er "holt ulovligt" var argumentet, og siden han har så viktig stilling i samfunnet så  ville  det bli reakjoner fra omgivelsene. og når han så sier ,med autoritær stemme ; jeg vil rett og slett ikke ha det,    Da må det reageres!   Vi lurte ham. Den gamle sofaen som han  dro dit ned, forde den var alt for god til å kaste, den hadde plass til både meg og Kostas. Litt trangt blir det jo, men når vi legger go'viljen til så er det riktig så komfortabelt. Det er det som mangler. Det skulle vært mye mere  GODVILJE.

onsdag 24. juni 2009

Things will always change!

Eller på godt norsk  ; alt forandrer seg. Forandring skal være til det bedre, men har en tendens til å gå fra den ene grøfta til den andre.    I dag vil jeg ta for meg den gammeldagse servisen, eller mangelen på sådan. For lenge lenge siden da jeg var mindre enn jeg er nå, var det å gå inn i en manefakturforettning (klesbutikk) ikke så greit. Om ekspeditrisen så deg så ble du  veid og vurdert helt åpenlyst. Men som oftest så hun deg ikke , og da måtte du kremte lenge før hun verdiget deg et blikk. Så du litt pjusk ut, da ble du henvist til det stativet de  billigste og minst moderne  klesplaggene hang. Sto hun derimot i telefonen, ja da var det best å  legge kleshandelen til en annen dag.... 
Nå er det ikke slik lenger. Det er helt ok og  la det dårlige humøret gå ut over de butikkansatte, klage på utvalg og pris, og levere tilbake klær med ord som: " da jeg kom hjem ,da så jeg at det var noe galt med foret, så jeg vil ha pengene tilbake". Om alle kan se med et halvt  øye at kåpen er blitt godt brukt i mellomtiden.  Men hva gjør man ikke for sine kunder.
Det er god  kapitalisme i praksis. Det er pengene som rår. Ingen vil ha den gamle tiden tilbake, men jeg vet ikke om den nye er så mye bedre.

tirsdag 16. juni 2009

Dryppe drypp.

Det sier det i kranen når Bromlemann har tappet på siloen. Han vet det kanskje ikke selv, men akkurat da, så henger livet hans i en tynn tråd!   Hadde han hatt en anelse om faren som truet, ja da ville han vært mer forsiktig. Kanskje  han hadde litt dårlig samvittighet - og at det er derfor han tok motorsykkelen på jobb i dag? (han vet at jeg går rundt med hjertet i halsen når han kjører sykkel).  Han håper på et under. Når han kommer hjem, så er jeg lykkelig  og takknemlig forde han  ikke har kjørt av vegen, -  Og vannet er kommet tilbake,sånn helt av seg selv........
Det tror jeg jaffall!

mandag 15. juni 2009

Ryddesjau.

Min mor pleide  si : Stakkars den som skal rydde etter meg, den skal få litt av en jobb, -Og siden jeg er enebarn, så visste vi begge hvem det måtte bli. Den jobben måtte jeg ta for noen år siden.
Det var en vond og vanskelig oppgave. Ikke fordi hun hadde spart på alt som kunne komme til nytte, i tilfelle harde tider, nei det var å rydde bort et helt liv. Jeg brukte seks uker.
Å rydde etter seg selv det er noe ganske annet.  Legg merke til at jeg har ikke sagt et skjevt ord om bromlemann! og ikke har jeg nevnt Hjørdis heller. Jeg skal ikke ta for meg bit for bit.
Jeg vil begrense det til aviskurven. Jeg har gått til annskaffelse av en gedigen en.
Planen var at når det ringte på døra, så kunne jeg sope aviser og kataloger over i den store kurven, legge på lokket - for så å gå ut og åpne.
Det var ingen god ide, kurven fyltes in no time.  Hver gang jeg skulle lete etter noe ,og da især Bromlemann sitt, så ble jeg stående i en forvridd stilling som ryggen min ikke kunne fordra. Det resulterte i at jeg har drevet ruddesjau sånn i det øverste laget.
I dag har jeg vært helt nede på bunnen. Der fant jeg mye! mye som jeg har sverget for Bromlemann at jeg aldri har sett.  Og da reiser det seg et stort moralsk dillema. Skal jeg, som jeg har mest lyst til, brenne alle  bevis på min lettvinthet med snnheten, under mottoet "ute av øye, ute av sinn",eller skal jeg krype til korset og tilstå . Eller - skal jeg legge det på bunnen av en eske i kjelleren?     Stakkars den som skal rydde etter meg!

torsdag 11. juni 2009

Gess who's a twittermember.?...yea!

Med god veiledning er jeg endelig godtatt. Nå har jeg et annet problem. Hva skal jeg bruke
det til? Gode forslag godtas med takk. De aller fleste kommunikative behov jeg har er  for lengst dekket.Skulle gjerne hatt evnen til å ha kontakt med åndeverdenen, men de er vel ikke på Twitter. Eller kanskje de er det? Siden jeg skjønner lite av hvordan denne  fantastiske nettverdenen funker, så kan det vel hende, at siden jeg betror dette  til bloggen min, så sitter det en,eller flere fra det hinsidige og venter på et åpent sinn!
Laaangt vekkifra synes jeg å høre en stemme. Den sier: Ja a, du er tøff i tryne nå ja, men gå på do etter at det er blitt mørkt, nei det våger du ikke! Så får det kanskje bare være?

onsdag 10. juni 2009

Som man roper i skogen!

Før, i tidligere tider og for lenge siden, da snakket jeg med meg selv. Fordelen med det er at da visste jeg hvem jeg snakket til.
Nå,  siden jeg begynte å blogge, så kan jeg gå inn på bloggen min å se hva det var jeg har snakket med meg selv om, - og det er jo bra, siden hukommelsen ikke er det den aldri har vært lenger.
Det er spennende å ikke vite hvem som kan  lese tankene mine. Helløu...Is there anybody out there? Godt at jeg har frk. Frekkesen og Bergliot.
Forsøkte nettopp å registrere meg på Twitter, men der maste de om feil passord....monn tro om de har sjekket alderen min i telefonkatalogen? Eller kanskje jeg gjorde feil?
Jeg får gå inn å lese gamle blogger, kanskje har jeg,på et eller annet tidspunkt snakket med meg om det.......

tirsdag 9. juni 2009

Sommersol til siste stund.

Det er viktig å holde seg aktiv langt inn i alderdommen.Det er noen som sier det.Det har Bromlemann bitt seg merke i.Men Bromlemann han har det alt for travelt til  å nå støvets år.
Han har timeplanen fullbesatt år i forvegen og det som måtte komme  mens han går, det putter han inn der det er litt å gå på.
Bromlemann er svært sosial og er aktiv i foreningslivet.
Ta for eks. Sløveklubben,Den ligger hjertet nær. Av og til er fruene bedt med, det er juletilstellninger og hyggelig samvær før sommerferien.
Som nå i kveld for eksempel. I kveld skal vi på båttur, nå er det en halv time til oppmøte men Bromlemann forhøster. Han har et motto. Skjelden for tidlig- aldri for sent.
Håper Siv Jensen blir landbruksminister. Da må vi selge gården til en eller annen riking med penger som forstår seg på verdien av eiendom. Da får kanskje Bromlemann quile.