onsdag 29. juli 2009

Jeg og Bromlemann har kommet hjem fra hytta i Gauda. Etter å ha konstatert at kattene, bade egen , villkatter og bykatt er i levende live, så er det frem med flågesprayen å bombe hele huset. Jeg skjønner ikke hvordan de kommer seg inn. Jeg gjemmer desserten til slutt. Om jeg vil ha greie på ungenes gjøren og laden mens jeg har vert vekke, så er det bare tull å ringe. Jeg setter meg vad Mac'en , og er jeg heldig så er det kommet opptil flere blogger. Det hender at jeg har klaget over språkbruken, men da har jeg fått til svar at det er ikke skrevet for meg . Kanskje er det derfor det er så innmari kjekt å lese. Det er vel best jeg ligger lavt i terrenget, ellers jekker de meg sikkert ut, da er jeg ikke deres venn lenger, og det vil jeg ikke risikere. Det er kjekt å blogge. Aller kjekkest er det når en får respons på det en har skrevet, men det skjer ikke så ofte. Men så trøster jeg meg med at det hender avkommet også blogger ut i løse luften.
Felles skjebne, felles trøst , ja ,det tenker jeg da

fredag 17. juli 2009

Spikersuppe

Hele året, eller aller mest om sommeren, og da aller mest om sommeren før et valg ,er det det samme budskapet. Små kommuner har for lite medarbeidere med kompetent utdannelse på de aller fleste felt! Det hadde vært så myyye bedre med større enheter. Det være seg barneværn, helse og skole. Ja vel? Det er godt at innbyggere i småkommuner, som går rundt og tror at de har det bra blir gjort oppmerksom på dette. Etter å ha lest det i aviser og hørt det ofte nok på radio, så er det noen som begynner å tro . Men det er da ikke så lenge siden vi leste en rapport fra et eller annet annerkjent forskningsorgan ,som fremhevet akkurat vår lille kommune , som eksempel for andre når det gjaldt bruk av ekstramiddler for barn med lærevansker....eller?
Hele pressegimikken har et formål. Det skal ikke bo folk i distriktene. Det er politikk. Åsså så dyrt. Når myndigheter med statens maktapparat tvangsflytter folk ute i et eller annet uggabuggaland blir det kalt etnisk rensing. Hos oss er politikken en annen ; Få mange nok til å tro på proppagandaen om hvor elendig det står til, det vil ta noe lengre tid, men omsider så flytter folk selv.
Inntil det skjer, vil pensjonister fra urbane strøk selge husene sine og flytte inn i landlige omgovelser .Her vil de nyte godt av en fantastisk og velutdannet legestand, og familien vil vite at når den tid kommer, står det et rom å venter på sykehjemmet. Og etter at vi ble kvitt denne vederstyggelige bo-plikten, så venter det et nydelig landsted på barn og barnebarn.
Det er en vinn - vinn situasjon.
Men hvor var det nå jeg ville med dette. Det må være varmen.

onsdag 8. juli 2009

Kattepensjonat.

Her vi bor på denne idylliske øya inne i fyfylke, er vi et yndet feriested for byass-katter.
Eller - de er ikke født i byen. Den eldste ble født inne i sokkeskapet til minstejenta, og det på selveste 25 årsdagen til storegutt. Det vil si at krydderkatten fyllte 14 år den 6. juli.
Den andre kom til verden oppe på hemsen i en eske ,våren 2000. Han er her nå.
Det fikk jeg synelig bevis for i dag tidlig. Stoooore, og da maner jeg skikkelig store, poteavtrykk i vinduskarmen på soverommet. Denne gangen hadde jeg nesten gitt opp håpet om å få se ham igjen. Eller- se ham , det gjør jeg ikke. Jeg fikk et lite glimt av ham da han kom, sammen med matmor for tre uker siden. Han er så forbasket sky. Det er fast prosedyre. Han kommer inn soveromsvinduet når han er sikker på at husets folk sover. Spiser dyrt spesialfor og drikker vann fra eget oppkomme før han stikker. Bare gudene vet hvor han oppholder seg. Så er det å gå her å engste seg for at reven eller gaupa kanskje har fått kloa i ham. Noe av samme følelsen som da jeg hadde tenåringer i huset griper fatt i meg. Og når han endelig kommer inn....... Takk og lov.
Så er det bare å grunne på hvordan vi skal få fanget ham når høsten kommer. I fjor hadde vi en snor i vinduslukkeren. Bromlemann hadde snoren rundt hånda si, og jeg lå våken for å høre om han kom inn. Og, under over alle under. Det gikk . Litt Texas ble det da matmor skulle fange ham under sofaen, men hva gjør vel det. Håper det går like greit neste gang så vi slipper å legge en ny strategiplan. Krydderkatten skal visst være hjemme i år....

søndag 5. juli 2009

Omsorg i himen..

I dag er det søndag. Fra å være et utpreget B - menneske er jeg senere i livet blitt forvandlet til et A, og det, uten å gjøre noe for det.I dag våknet jeg kl. 9.00.
Du skal holde hviledagen hellig. Den tanken fløy gjennom hodet mitt da jeg hørte traktoren starte. Tro om han undersøkte om jeg var i koma før han tok på seg kjeledressen? Eller i værste fall, om jeg var død? . Jeg tok mobilen og ringte. Jeg vet ingen som er så glad i telefonen sin som Bromlemann. Ingen respons. Jeg kikket bak gardinet, Jeg kunne se ham på låvebrua, der han putlet med noe,jeg vet ikke hva. Jeg lot det ringe. Han måtte da ,for i svarte ,kjenne at det bibret i lomma, men nei. Kanskje han ikke kan kjenne det kribler, eller kanskje det er forde kjeledressen er blitt for stor etter alle kiloene som ble borte i lamminga. Alternativet er jo helt utenkelig. At han ikke VIL snakke med meg......Eller