Jeg hører til dem som går inn under begrepet ; verdens første teenåringer. Regner meg som en 68'er.
Da de åletrange Lee-buksene kom ute i den store verden, skapte det et stooooort behov hos oss fjortisene i den lille gruvebyen hvor jeg bodde. Men , etter som slike bukser ikke var å få kjøpt fikk kreativiteten overta. Store fornuftige arbeidsbukser ble omhyggelig klippet og sydd inn. Selv er jeg ikke noen syerske, og den gangen var jeg ganske, for ikke å si veldig klønete.
Men ønsker en noe sterkt nok så skal ikke ti tommeltotter stoppe en. Min mor, som aldri hadde vært teenåring, syntes det var noe tull og ville ikke stille hjelp til rådighet, så jeg satte meg forran sveivemaskina .
Resultatet ble både godt og gale. Buksebeina ble så trange at sømmene måtte forsterkes om de ikke skulle revne, men rundt bakenden var det god plass. Jeg sydde bare på innsiden må vite, med mine skredderferdigheter var det heeeelt utenkelig å sprette opp i linningen.Vi kamuflerte buksebaken ved å strikke store lange gensere, og jeg syntes jeg var SÅ fin.
Min far, som var en meget sindig mann fikk jobben med å dra olabuksa av hvær kveld. Jeg lå på golvet mens han satt i gyngestolen sin , og han dro til han ble helt rød i fjeset og hvær kveld sa han det samme "Næi nå så toillåt skoil ein aldri ha sjett".
Det var med stor forundring, at jeg , ved et besøk hos Kapal i oljehovedstaden, fikk øye på et stativ med jeans, som fikk hjertet mitt til å hoppe over flere slag. Der hang de, akkurat som jeg husket dem, med trange bein og romslig bakende!
Jeg bare måtte ha en.
Etter hvert som årene har lagt seg rundt magen så må jeg si at buksen var svært behagelig på. Om den var fin? Nei!
Nå må jeg bare finne en sid genser så skal du få se fin dame.....
6 kommentarer:
Ha-ha.. .dette husker jeg godt :-) Jeg sydde inn alle buksene mine, til mine foreldres store fortvilelse.. Vi skulle ha dem så trange som det var mulig. Og var de ikke trange nok, så kom det på en ørten stilongser slik at det ikke var plass til en liten sytråd mellom... :-)
Det var helt vilt, jeg hadde ikke likt at mine unger gjorde det samme i dag..
Hmm.. lurer på om de har de buksene her i Bergen også...
Humrer og ler her! :0.
Kan sjå føre meg at din far haler og slit i buksebeina!
Ha, ha, da jeg var ungdom skulle det være så stort som mulig. Vi sydde UT våre Levis 501 med stoff i annen farge som striper langs buksebeina. Og senere var det enda videre bukser holdt oppe av et bredt lærbelte. Husker fortsatt da jeg i sikkerhetssjekken på Gardermoen måtte ta av beltet og buksa var i ferd med å ramle i gølvet mens jeg hoppa bortover med jakka og håndbagasjen i hendene.
He he;-) Jeg er i mellomalderen her, tror jeg. har både sydd inn bukser (og mor, du ville ikke hjelpe meg, husker du?) og ut bukser med stoff i sidene. Personlig er jeg mest glad for at buksene i butikkene er i ferd med å krype litt oppover i livene.... Snart kan man kanskjr få dyttet svangene nedi?
Det rare med bukser er at man sjelden blir fornøyd med hvordan motebildet er akkurat nå. Så når jeg begynner å få sans for tightsen, så er den allerede på vei ut!
Haha.....Flirer litt av det bildet jeg fikk i hodet mitt akkurat nå!!! :-D
Jeg har aldri sydd noe i hele mitt liv, foruten stopping av noen par sokker... Men jeg skulle ønske jeg var kompetent til det!
Legg inn en kommentar