Fritt for kart!

Det er blitt skrevet og filosofert over julebakst som snart står for døren.

Selv har jeg nå fått det aller viktigste i boks. Multer til desserten. Multer fra Trøndelag nemlig.

Før - var det min mor som hadde med de edle bærene når hun kom på julebesøk. Så - plutselig, var ikke min mor mere.
første Jula etterpå vanket det riskrem og stort savn.

Jeg hadde smått om senn avfunnet meg med at skulle det diskes opp med multekrem, så måtte jeg kjøpe dem i spann på
Helgøs matvarer.

Men - Skjæbnen står den kjekke bi - . Under et besøk på hytta, senhaustes et år - sto Bromlemann i nøken skrud under ei fjellbjørk og dusjet . (Han hadde fått en sånn plastposedusj av svogeren sin til Jul)

Plutselig, fikk han øye på noe gult. Bromlemann som er blitt noe alderslangsynt med årene, famlet etter brillene, og der -
rett forran ham var det et multebær. Og ikke nok med det! det var maaange. Det var så mange at julekvellen var reddet det året.

Da trodde vi at vi hadde funnet plassen. Men nei vi har aldri funnet et bær siden.

I år har vi plukket dem i Flatanger. Stooore modne multebær. Nammenam.