Turismens velsignelse.

Da jeg kom  hit ,til et idyllisk sted på landet,for lenge lenge siden,var det mange ting å sette seg inn i. En av dem var den sterke antipatien mot byfolk. Etter hvert har jeg forstått at den fornedrelsen de følte ved å flytte ut av huset sitt og inn i løa om sommeren,så byfolket  kunne bruke både ekteseng og alt annet privat, har satt sår som fortsetter å blø. Hevnen er søt, sier Herren, eller var det ikke han? Den samme  følelsen  fikk byfolk , som kom  på landet under krigen ,for å kjøpe mat.  Denne intense følelsen  av å være mindreverdig  sitter langt inn i skjelen 

og vil bli der til evig tid. Det er deilig å ha noen å forakte,men nå er det snart flere av "dem" enn av oss, så tanken på å flytte dukker opp rett så ofte. Men det blir nok  ikke denne uka.