torsdag 12. mars 2009

Nobelprisen..

 Jeg nærer stor  respekt for alle som kan , eller som forstår mye mye mye mer enn meg. Og - med skam så må jeg innrømme at det er mange. Flere enn jeg må tilstå at jeg  liker.
Ta for eksempel forskerne. Jeg er en hund etter forskningsresultater. Både dem jeg kan forstå og ikke. Snart løser de nok kreftgåten og da venter nobelprisen i ...et eller annet. Den siste rapporten jeg har satt meg inn i er " Hvorfor det samler seg så mye lo i navlen". For meg var svaret klart. Hadde det vært et eksamensspørsmål så ville jeg svart :av den grunn at navleeieren dusjer for sjelden. Men det var ikke det, og det er sikkert derfor at jeg ikke er kommet så langt i livet. En må gå dypere inn i materien, eller navlen, so to speak. Nei da. Gjennom mikroskop hadde denne vitenskapelige assistenten funnet ut at alle kroppshårene gror mot navlen med det resultatet at alle uhumskheter på kroppens overflate ledes  ned i navlegropen. Med denne presisjonen og grundigheten  ligger nok vidunderserumet i hyllene på apoteket, snart. Vi må bar smøre oss med tolmodighet. Og - sagt med frmskrittspartiets Siv Jonnassen..For skattebetalernes penger!

3 kommentarer:

Frk. Frekkesen sa...

Dette var veldig oppklarende for en som primært bruker "har lest det i KK" for å underbygge argumentasjon. Dette forklarer også hvorfor jeg aldri - ALDRI - har navlelo. Ikke bare dusjer jeg ofte - men i tillegg har jeg lite (kropps-)hår, og det lille jeg har er usedvanlig blankt. Ergo fester ikke loet seg. De med navlelo har en slaks borrelåseffekt.

Bergljot sa...

Endelig forskning som bygger opp under selvtilliten til oss som har tutnavle.

Madame Mim sa...

Noen småttinger jeg kjente sa "livets knapp"
Tutnavle, javel ?