Kjære H.kjærring...når du leser dette...

Stakkars stakkars H.jærring. Du lever på havets dyp, og når jeg sier dyp, så mener jeg viiiiirkelig dyp. Der nede er det stille og kaldt. Ja , så kaldt er det, at du nesten ikke formerer deg. Jeg tror at mannen din heter H.brann. Du kan bli over hundre år, og mere enn tusen kilo.

Du er ikke "noe for øye" siden du kalles hai. Du er grønnbrun og du er dekket av skjell og tare.
Du har små øyne som sitter langt fra hverandre, og synet er veeeeldig dårlig. Det at det sitter en parasitt inne i øyet ditt gjør nok ikke synet bedre . Du skal vite at i dag felte jeg tårer for deg.

Det hadde seg slik.... jeg sto ved kjøkkenbenken og hørte på lokal'en , og der fikk jeg høre den triste historien.
Et dansk" fiskerteam" var i Boknafjorden . Det eneste de hadde for øye var å fange deg eller en av vennene dine. De måtte sette rekord.

Hva galt hadde du gjort dem ? Du bare svømte rundt i dypet i det kalde vannet og ante fred og ingen fare. Det hadde du gjort i over 100 år.

Det er ikke matauk de var ute etter som andre fangstmenn, disse svina, for kjøttet ditt er giftig. Da han som hanket deg inn ble intervjuet,hadde han problemer med å beskrive denne følelsen av lykke og uovervinnelighet han kjendte da han halte deg opp. Ja det var ikke akkurat det han sa , men det var det han mente! De brydde seg ikke om at du og vennene dine var "nesten" FREDET heller.

Senk dem i Kattegat. Det mener nå jeg.