Det er ikke så ofte jeg baker kaker lenger.
To ganger i året blir det min tur til å ha klubb, og etter som førstkommende torsdag er klubbdag, så må jeg bake .
Først tenkte jeg, la meg lage noe enkelt. Sukkerbrød med vaniljekrem og melisglasur.
Jeg bruker å fortelle alle, at mine bløtkakebunner ALDRI faller sammen. De blir høye og luftige hver gang. Litt for kjepphøy kanskje? , for i dag kolapset "kunstverket".
Det fulgte mange F- ord da jeg skrapet kaka i bossbøtta.
Men, hvorfor gjøre det enkelt ,når det kan gjøres vanskelig? Jeg baker en kake med mange ingredienser tenkte jeg. En riktig utfordting. Kakebunnen ble et syn, men jeg var ikke i mål.
Det skulle lages både fyll og glassur. Om det var mye arbeid med bunnen, så var det ikke
mindre med finish'en. Lady golden glov. Yndlingskaken min ble fylt og pyntet etter beste evne.
Ikke så aller verst , tenkte jeg, og stakk pekefingeren ned i bollen,for å smake. Det manglet definitivt noe. På kjøkkenbenken sto en skål med en stivpisket eggehvite og en med raspet appelsinskall, ingredienser som riktig skulle gjøre susen....
For sent . . Gjort er gjort og spist er spist som han sa, reven i Hakkebakkeskogen.
Men jeg baker ikke ny kake. Ikke F....
1 kommentar:
Huff. Lag gele. Slår aldri feil.
Legg inn en kommentar