Farmorprivilegier

For en tid tilbake fikk jeg et "kremoppdrag".

Eldste sønn - som er tvillingpappa - hadde fått time på Universitetssykehuset for kontroll av Lillesnuppa.

Lillesnuppa skulle både i røntgen og til ortoped, og da sier det seg selv,at noen måtte passe Snuppeluppen.

Snuppeluppen har et noe frynsete rykte hva tolmodighet angår. Han er ualminnelig sosial og blid, og trives absolutt best med liv og røre omkring seg.

Så snart pappan og Lillesnuppa forsvant inn på Lab 10 - startet farmor og snuppeluppens vandring. Rundt omkring, i alle sykehusets koridorer, satt pasienter og pårørende å ventet på tur.

Det er noe magnetisk med en tvillingvogn, den liksom trekker alles blikk til seg.

Og når Snuppeluppen, i tillegg lener seg forover i vogna og betrakter alle han møtermed et våkent og intenst blikk, samtidig som han smiler sitt største tannløse smil - ja, da er ingen upåvirket.

Det samme skjer på hele ruta. Forbi gynokalogisk poliklinikk - gastronomisk - kardiologi -

og urolog - . Gamle og unge. Ansatte som pasienter. Grå og nervøse, i rullestol og tilkoblet slanger og drypp, - De smiler tilbake ti Snuppeluppen og noen er mistenkelig blanke i øynene.

Jeg ble varm i hele meg.

Takk for at jeg fikk vere med og dele denne fine opplevelsen.