Kjekt og gale.

I dag har Bromlemann og jeg tatt første turen på motorsykkelen denne sesongen.

Det ble ikke lange turen, men det var herlig lell. Det gir en helt spesiell følelse av frihet å suse avgårde på en stor sykkel. Og best av alt , ingen kan se hvem vi er . De sitter der i bilene sine og ser rett på oss, og kanskje tror de at vi er ungdommer?

Vel hjemme igjen oppdager vi at Sprella, gjeterhunden har ramponert to dører og revet en list av veggen på stua. Hun har løpetid og har store adferdsproblemer når hormonene raser i skrotten.

Først måtte mye flis kostes opp, og ettrpå var det langkost og vaskefille.

Vi sa ikke et ord, hverken Bromlemann eller jeg , den fine turen satt enda i kroppen.

Men to dører må skiftes ut, derom hersker ingen tvil.