Som årene tusler avsted er det klart at hukommelsen blir så som så. Vi har fortalt vitser om emnet i flere tiår.
Nå er alle gamle gags borte vekk. Jeg vil ikke gå i detalj , men det er jo litt urovekkende.
Jeg har ikke sagt noe til Bromlemann, han hadde sikkert sendt meg på hjem. Så skjedde det noe. Her en dag kom
han inn på kjøkkenet til meg og samtalen lød som så;
" Hva er det han heter nå igjen, han jeg har solgt veden til"
Svar "Jeg vet ikke ,men heter han ikke H...land til etternavn?"
"Jo, jeg vet det, men hva heter han til fornavn?"
"Du får se i telefonkatalogen" Han leter febrilsk i katalogen og utbryter;
"Han står ikke her. Jeg finner både broren og mora, men ikke han...
Jeg ble så glad. Det er ikke bare meg. Hurra . Felles skjebne felles trøst! - men stakkars Bromlemann som har en sånn en viktig en jobb.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar