Jeg har vært uten bil en hel uke! Når en bor laaangt ute i provinsen så er det problematisk.
Jeg kunne stille diagnosen selv. Nedslitte bremseklosser. Siden det ikke er første gangen jeg har hørt denne gnisselyden.
Først trodde jeg naturligvis at det hadde kommet en liten stein inn i skivebremsen ( det har også skjedd før) , siden det er lite fast vegdekke på paradisøya. Men nei. " Du får ikke kjøre en meter lenger med denne bilen" sa verkstedmannen strengt. Så pekte han på et st sted på julet " her er det metallspon ".
Ja vel da. Jeg skulle visst bedre , siden det ikke er første gangen. Men jeg trodde da ikke at det hastet såååå .
Dessuten sier Bromlemann at jeg aldti bremser. "Brems brems, e' du galen- du spinn'e igjønå svingen her i 60. Tenk omdu treffe ein bymann , som e' for sein'e te ferjå ?" Han holder seg krampaktig fast i setet , og er redd i øynene. "Ja, eg vett at statistikken e' go'e, men den dagen det sme'dle ja, då smedle det skikkelig't "
En kan si så mye rart når en er redd. Jeg tier klokelig, og nevner ikke alle de gangene han har sovet ved rattet og jeg har klypt'an i låret . Han sovner ikke igjen når han er sint! I Bromlemann's øyne må jeg være værdens mest håpløse sjofør, for han tror med hånden på hjertet at han kjører bedre i søvne, enn jeg gjør når jeg er våken.
Jeg naubad verkstedmannen om å få kjøre hjem, og fikk tilladelse, - under tvil. Aldri har det skrapet og skurret og hakket så mye noen gang. Tror Bromlemann få kjøre den på verkstedet, så kan jeg komme bak med børstraktoren.
Av to onder..............
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar