Snart er det 17.mai. Nedtellingen har begynt. Jeg skal rope høyt "Hurra" sammen med Fam. Frekkesen. Gleder meg til byfeiring med korpsmusikk. Bromlemann skal ikke være med.

Bromlemann har så skrekkelig mye å gjøre.

Jeg har begynt å informere ham, sånn i det små, om hva som skal skje. At jeg reiser allerede dagen før, og at jeg skal videre til Bergliot for å passe Kostas, Vilikke og Vilhellerikke.

Bromlemann liker ikke at jeg reiser fra ham. Når slikt kommer på tale får han et sårt drag over øynene. Blikket blir anklagende, liksom forskende.

Han leter etter et ørlite tegn på dårlig samvittighet hos livsledsgeren. Men dengang ei...

Jeg har ikke bestemt hvor lenge jeg skal være vekke, og han har ikke spurt. Jeg har såkalt

"åpen retur"

Får jeg bunaden på meg monn tro? Utsetter å prøve den . Har nasjonaldagen 09 friskt i minne.Med et nødrop greide jeg å klemme meg inn i lundebydrakten. Det var ikke mye plass til å puste, og mat, ja nei det var det ikke snakk om. Det gikk greit å stå, når den først var på. Problemet var når jeg skulle sette meg. Jeg trekker pusten dypt inn og bøyer knærne. Så åler jeg bakenden forsiktig inn i stolen og slipper meg ned. Da skjer det. Tre "knepp" etter hverandre. Det lyder som mittraljøseskudd , men når jeg ser meg rundt, virker det som om ingen andre har hørt det.

De tre trykk-knappene som skal markere hvor midjen er , har gått opp!

Nå går jeg rett opp å prøver festplagget. Det skal ikke skje igjen at jeg hverken kan puste, spise eller sitte på nasjonaldagen! Jeg har da andre klær.........